Gjest Kv84 Skrevet 6. januar 2014 #1 Skrevet 6. januar 2014 Jeg var helt ferdig med exen i mange år, men i sommer fikk han barn med kona og de giftet seg etter mange år sammen. Da han var sammen med meg ville han ikke ha barn, han trodde han ikke ville ha barn fordi faren ikke likte barn. Men nå er han jo gift, noe vi aldri snakket om og har fått barn, og her sitter jeg og er lei meg for de to tingene. Jeg kan ikke tenke meg å være sammen med han, men blir så lei meg for at han ville få barn nå med kona og ikke ville det med meg. Hvorfor lar jeg det gå inn på meg, når jeg ikke kan tenke meg å bli sammen med han igjen? Er det noen som kjenner deg igjen, eller forstår hvorfor en bryr seg om hva exene har?!
Juvel Skrevet 6. januar 2014 #2 Skrevet 6. januar 2014 Forstår godt hva du mener. Jeg vil tro at det kommer av alt du aldri var "bra" nok, og det er en veldig vond følelse. 1
Gjest Jon Are Skrevet 6. januar 2014 #3 Skrevet 6. januar 2014 Eller at han har forandret seg etter mange år. ikke tenk på det. vi er ikke den samme personen år etter år. for mange år siden var jeg en rusmisbruker som kun tenkte på narkotika. den personen er jeg ikke lengre. er klar over at det her eksempelet er litt spesielt, men poenget mitt var at vi alle forandrer oss gjennom livet. med hilsen fra: jon are
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #4 Skrevet 6. januar 2014 Er mange som har følt det slik. Minner meg om Meg Ryan i When Harry Met Sally som insisterte på hvor ferdig hun var med eksen for så å bryte sammen når han gifter seg - "He always said he never wanted to get married - he just didn't want to marry me!". Sannheten er at de aller fleste mennesker er villige til å slå seg til ro (om det inkluderer ekteskap eller ei) hvis de møter den rette. Når en mann sier til en kvinne at han "ikke er klar for monogami" er det som regel uttrykk for at han ikke er interessert nok. Dersom hans drømmekvinne kom gående og han ble hodestups forelsket, ville ting sett annerledes ut. Barn er også noe det - for mange menn - tar tid før de tenker på og vurderer. Dere var ikke rette for hverandre, det var ingens feil så du bør ikke være for slem mot deg selv. Anonymous poster hash: fa7a2...168 3
Gjest Kv84 Skrevet 6. januar 2014 #5 Skrevet 6. januar 2014 Om jeg noen gang får kjæreste igjen, så er jeg redd for å bli en sånn som en vil være sammen noen barn uten giftermål og barn for så at han vil det med neste. Er det mulig å på en periode se selv om det blir det man ønsker seg ut av et forhold? Vil ikke vente i 5 år, for så at han finner en annen.
Gjest Kv84 Skrevet 6. januar 2014 #6 Skrevet 6. januar 2014 Eller at han har forandret seg etter mange år. ikke tenk på det. vi er ikke den samme personen år etter år. for mange år siden var jeg en rusmisbruker som kun tenkte på narkotika. den personen er jeg ikke lengre. er klar over at det her eksempelet er litt spesielt, men poenget mitt var at vi alle forandrer oss gjennom livet. med hilsen fra: jon are Kanskje han har forandret seg ja. Han måtte ut hver eneste helg og ble så full. Kanskje dama lar han gå ut noen helger mens hun har ungen?' Jeg bare fatter ikke at han har sluttet helt å gå ut. Og hvordan vil man veldig ha et barn fra å ikke like unger?
Kytro Skrevet 6. januar 2014 #7 Skrevet 6. januar 2014 Det å få barn/bli klar for barn er en modningssak. Det kan være man ikke har lyst på barn og så etter noen år har man lyst på det. JEg vil nesten garrantere at det ikke er noe med deg som gjorde at han ikke ville ha barn med deg, men at han rett og slett ikke var klar for å binde seg og få barn.
Gjest Kv84 Skrevet 6. januar 2014 #8 Skrevet 6. januar 2014 Er mange som har følt det slik. Minner meg om Meg Ryan i When Harry Met Sally som insisterte på hvor ferdig hun var med eksen for så å bryte sammen når han gifter seg - "He always said he never wanted to get married - he just didn't want to marry me!". Sannheten er at de aller fleste mennesker er villige til å slå seg til ro (om det inkluderer ekteskap eller ei) hvis de møter den rette. Når en mann sier til en kvinne at han "ikke er klar for monogami" er det som regel uttrykk for at han ikke er interessert nok. Dersom hans drømmekvinne kom gående og han ble hodestups forelsket, ville ting sett annerledes ut. Barn er også noe det - for mange menn - tar tid før de tenker på og vurderer. Dere var ikke rette for hverandre, det var ingens feil så du bør ikke være for slem mot deg selv. Anonymous poster hash: fa7a2...168 Om jeg bare kunne fått han til å si hvorfor han ikke slo opp med meg?
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #9 Skrevet 6. januar 2014 Om jeg noen gang får kjæreste igjen, så er jeg redd for å bli en sånn som en vil være sammen noen barn uten giftermål og barn for så at han vil det med neste. Er det mulig å på en periode se selv om det blir det man ønsker seg ut av et forhold? Vil ikke vente i 5 år, for så at han finner en annen. Så ikke vent i 5 år. Ikke kast bort alle dine unge og fruktbare år på et forhold som går ingensteds. På godt og vondt - din tid er ditt ansvar. For det første, vit at mannen vil ha ekteskap og barn i utgangspunktet. Selvsagt vil det ta tid for ham å vite om han vil ha det med deg, men det er langt bedre å vite at det er noe han ser for seg i sitt liv i det hele tatt. Tenk også over aldersgruppen du dater - menn slår seg til ro senere enn kvinner. En mann på 30 vil ha det langt mer klart for seg hva han vil ha i livet sitt enn en på 24. Etter et år i et forhold bør du ha en god idé om hvor det leder hen. Gjennomsnittsmannen bruker ikke over to år på fri - hvis årene går, øker sannsynligheten for at det aldri skjer. Hvis du er i tvil, må du stille spørsmål. Anonymous poster hash: fa7a2...168 2
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #10 Skrevet 6. januar 2014 Om jeg bare kunne fått han til å si hvorfor han ikke slo opp med meg? Kanskje fordi han var komfortabel i forholdet og det ikke ble stilt noen spørsmål ved det at han ikke ville gifte seg eller få barn? Man tar det man får. Hvis du selv blir i forholdet uten å stille spørsmål ang. hvor det leder, så kan det lett bare forbli slik. Anonymous poster hash: fa7a2...168 2
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #11 Skrevet 6. januar 2014 Jeg var helt ferdig med exen i mange år, men i sommer fikk han barn med kona og de giftet seg etter mange år sammen. Da han var sammen med meg ville han ikke ha barn, han trodde han ikke ville ha barn fordi faren ikke likte barn. Men nå er han jo gift, noe vi aldri snakket om og har fått barn, og her sitter jeg og er lei meg for de to tingene. Jeg kan ikke tenke meg å være sammen med han, men blir så lei meg for at han ville få barn nå med kona og ikke ville det med meg. Hvorfor lar jeg det gå inn på meg, når jeg ikke kan tenke meg å bli sammen med han igjen? Er det noen som kjenner deg igjen, eller forstår hvorfor en bryr seg om hva exene har?! Har vært der jeg og. Var sammen med en fyr i ni år og han ble aldri klar. Da jeg stilte ultimatum pga alder sa han at han aldri kunne tenke seg barn. Var et slag i fjeset på meg og ble forbanna at han ikke sa det tidligere. Vel det ble slutt. Nå har han 3 barn med sin nye kone og jeg har ingen. Tiden gikk fra meg. Jeg var forbanna en tid etterpå da de fikk nr 1 men fant ut at jeg måtte komme meg videre. Jeg har sagt til han senere at jeg var skuffa at han ikke sa fra tidligere i forholdet og jeg følte meg lurt. Han brydde seg ikke om det. Anonymous poster hash: 30568...70a 5
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #12 Skrevet 6. januar 2014 Har vært der jeg og. Var sammen med en fyr i ni år og han ble aldri klar. Da jeg stilte ultimatum pga alder sa han at han aldri kunne tenke seg barn. Var et slag i fjeset på meg og ble forbanna at han ikke sa det tidligere. Vel det ble slutt. Nå har han 3 barn med sin nye kone og jeg har ingen. Tiden gikk fra meg. Jeg var forbanna en tid etterpå da de fikk nr 1 men fant ut at jeg måtte komme meg videre. Jeg har sagt til han senere at jeg var skuffa at han ikke sa fra tidligere i forholdet og jeg følte meg lurt. Han brydde seg ikke om det. Anonymous poster hash: 30568...70a Men hvorfor har du ikke spurt før etter ni år? Du skulle jo spurt etter ett hvis det er noe du ser for deg. Der er jeg faktisk helt enig med ham, han har ikke 'lurt' deg. Anonymous poster hash: fa7a2...168
Gjest Daenerys Skrevet 6. januar 2014 #13 Skrevet 6. januar 2014 Tråden er ryddet for krenkende kommentar. Daenerys, mod.
Inwe Skrevet 6. januar 2014 #14 Skrevet 6. januar 2014 Han kan ha forandret seg på disse årene, eller så var denne dama bare mer riktig for han. Det er ikke noe feil med deg ca den grunn.
FalconPunch Skrevet 6. januar 2014 #15 Skrevet 6. januar 2014 (endret) . Endret 8. april 2018 av FalconPunch
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #16 Skrevet 6. januar 2014 Har vært der jeg og. Var sammen med en fyr i ni år og han ble aldri klar. Da jeg stilte ultimatum pga alder sa han at han aldri kunne tenke seg barn. Var et slag i fjeset på meg og ble forbanna at han ikke sa det tidligere. Vel det ble slutt. Nå har han 3 barn med sin nye kone og jeg har ingen. Tiden gikk fra meg. Jeg var forbanna en tid etterpå da de fikk nr 1 men fant ut at jeg måtte komme meg videre. Jeg har sagt til han senere at jeg var skuffa at han ikke sa fra tidligere i forholdet og jeg følte meg lurt. Han brydde seg ikke om det. Anonymous poster hash: 30568...70a herregud, så kjipt, dette er skrekken Anonymous poster hash: 7a252...79c
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #17 Skrevet 6. januar 2014 Jeg håper og tror at det kan være fordi menn blir mer modne med alderen. Jeg er 22 og kjæresten er 24, vi har vært sammen i tre år. Når jeg nevner barn så sier han at han ikke vil ha det, men at han sikkert hadde blitt glad hvis det hadde skjedd et "uhell", men han vil ikke planlegge. Frieri virker heller ikke innen for nærme rekkevidde. Vi planlegger huskjøp da, der er han all in. Så tenker jeg at det andre kanskje kommer etterhvert? Han vet ihvertfall hvor mye jeg ønsker meg barn, men ikke før om noen år. Håper det endrer seg når han blir eldre. 24 år er vel ingen alder enda vel? Anonymous poster hash: f0048...08b
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #18 Skrevet 6. januar 2014 Jeg var helt ferdig med exen i mange år, men i sommer fikk han barn med kona og de giftet seg etter mange år sammen. Da han var sammen med meg ville han ikke ha barn, han trodde han ikke ville ha barn fordi faren ikke likte barn. Men nå er han jo gift, noe vi aldri snakket om og har fått barn, og her sitter jeg og er lei meg for de to tingene. Jeg kan ikke tenke meg å være sammen med han, men blir så lei meg for at han ville få barn nå med kona og ikke ville det med meg. Hvorfor lar jeg det gå inn på meg, når jeg ikke kan tenke meg å bli sammen med han igjen? Er det noen som kjenner deg igjen, eller forstår hvorfor en bryr seg om hva exene har?! Tipper eksen til min mann sitter med samme følelse angående han. De kranglet visst i mange år om barn og han var helt sikker på at han ikke ville ha noen. Da vi ble sammen var han av samme oppfatning men gradvis fikk han lyst likevel. Tror nok ikke det kun var fordi jeg er så utrolig fantastisk men fordi han ble eldre og søsteren hans fikk barn som han er utrolig glad i. Tror følelsen av å være flink med barna hennes hjalp mye Anonymous poster hash: 4a271...2f8
ABC4- Skrevet 6. januar 2014 #19 Skrevet 6. januar 2014 Hvor lenge dere var sammen, hvor gammel han var da og er nå spiller en stor rolle. Hvis mannen er 22-25 i et forhold med deg, men 30-35 i et forhold med en annen, så er det helt klart at han ikke tenkte på ekteskap og barn før nå. Men, som noen skriver lenger oppe, kan man være i et forhold i mange år og i mer passende alder for barn og ekteskap og likevel ikke ønske det før senere. Da handler det mer om modning (ikke alder) og at man har truffet en person som passer bedre for en. Du og ex var ikke riktige for hverandre som ektefeller og foreldre, men det betyr ikke at det er noe feil med deg. Jeg skjønner dog ikke hvordan det kan gå flere år uten at man noen gang diskuterer ekteskap/barn dersom dette er noe man ønsker seg?
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #20 Skrevet 6. januar 2014 Har vært der jeg og. Var sammen med en fyr i ni år og han ble aldri klar. Da jeg stilte ultimatum pga alder sa han at han aldri kunne tenke seg barn. Var et slag i fjeset på meg og ble forbanna at han ikke sa det tidligere. Vel det ble slutt. Nå har han 3 barn med sin nye kone og jeg har ingen. Tiden gikk fra meg. Jeg var forbanna en tid etterpå da de fikk nr 1 men fant ut at jeg måtte komme meg videre. Jeg har sagt til han senere at jeg var skuffa at han ikke sa fra tidligere i forholdet og jeg følte meg lurt. Han brydde seg ikke om det. Anonymous poster hash: 30568...70a Høres ut som en stor drittsekk han eksen din. Anonymous poster hash: 02e17...9b1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå