Tobago82 Skrevet 6. januar 2014 #1 Skrevet 6. januar 2014 Hei dere der ute, Jeg ønsker å dele min bekymring med dere for å se om jeg kan få noen gode råd på veien.. Min samboer jobber som offshorearbeider og er 2 uker borte av gangen. Dvs: hjemme i 4 uker så 2 uker borte, hjemme i 3 uker så 2 uker borte, hjemme i 4 osv.. Nå som jeg er gravid og dette er et enormt stort ønske hos oss begge, så har jeg sagt til han at jeg er bekymret for arbeidssituasjonen rent praktisk når barnet kommer. Har jeg grunn til å være det? er det hormoner som får meg til å overreagere? Har noen eller noen i samme situasjon som meg? samboeren min sier selv at 2 uker er ingenting og at han er mer hjemme enn borte og at inntekten hans vil bidra til at vi kan få et enda bedre liv sammen i fremtiden..Jeg føler han bagateliserer min alvorlige bekymring og at han ikke forstår alle aspektene ( ulempene) ved at han er borte.
Andrea89 Skrevet 6. januar 2014 #2 Skrevet 6. januar 2014 Jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg for to år siden (bortsett fra at min samboer alltid jobber 2-4), og kan fortelle at det hele gikk knirkefritt! Når babyen var fire uker var jeg alene med henne for første gang i to uker. Bare spør hvis det er noe spesifikt du lurer på.
pippip Skrevet 6. januar 2014 #3 Skrevet 6. januar 2014 Jeg er enig med deg. Jeg har også en samboer som reiser mye med jobben, er vel borte 50% av tiden. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg skal få det til å gå rundt vi får barn og han er på jobb. Føler det blir urettferdig at jeg må sjonglere 100% jobb, levere/hente barn i barnehage, lage mat, vaske+++ Håper noen kan komme med gode råd.
Tobago82 Skrevet 6. januar 2014 Forfatter #4 Skrevet 6. januar 2014 Jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg for to år siden (bortsett fra at min samboer alltid jobber 2-4), og kan fortelle at det hele gikk knirkefritt! Når babyen var fire uker var jeg alene med henne for første gang i to uker. Bare spør hvis det er noe spesifikt du lurer på. Takk for svar! uff, jeg tror jeg bekymrer meg mer enn nødvendig kanskje. Merket du noe til at barnet deres ikke var komfortabel med at pappa var borte? Fortsatte han med jobben?
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #5 Skrevet 6. januar 2014 Tenkte du ikke på dette før du ble gravid? Jeg tenker at å jobbe sånn / ha en partner som jobber sånn, er en livsstil, det er ikke for alle. Og det er helt greit, men da bør man jo nesten kommunisere det før man stifter familie sammen. Anonymous poster hash: e3f29...95b
Tobago82 Skrevet 6. januar 2014 Forfatter #6 Skrevet 6. januar 2014 Jeg er enig med deg. Jeg har også en samboer som reiser mye med jobben, er vel borte 50% av tiden. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg skal få det til å gå rundt vi får barn og han er på jobb. Føler det blir urettferdig at jeg må sjonglere 100% jobb, levere/hente barn i barnehage, lage mat, vaske+++ Håper noen kan komme med gode råd. Ja, akkurat den tanken er jeg inne på også. det at jeg på en måte skal ta "hele støyten"
Tobago82 Skrevet 6. januar 2014 Forfatter #7 Skrevet 6. januar 2014 Tenkte du ikke på dette før du ble gravid? Jeg tenker at å jobbe sånn / ha en partner som jobber sånn, er en livsstil, det er ikke for alle. Og det er helt greit, men da bør man jo nesten kommunisere det før man stifter familie sammen. Anonymous poster hash: e3f29...95b Jo det gjorde vi begge. Jeg var fullstendig klar over situasjonen, men jeg ytret et sterkt ønske om at det skulle slutte dersom jeg ble gravid. Nå har det seg slik at vi har vært gjennom en IVF behandling så dette var nøye planlagt. Men føler han nå ikke forstår min bekymring i det hele tatt.
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #8 Skrevet 6. januar 2014 Jeg er fra et lite sted hvor mesteparten av mennene jobber borte i 2-4 uker på båt osv. De får det til å gå opp, i vår familie gikk det opp. Har nesten aldri tenkt over det, de fleste er vandt med at en eller annen ikke er hjemme. Men det kan nok være tøft visst en ikke er vandt med det, eller om ingen andre i omgangskretsen er i samme situasjon. Anonymous poster hash: b406d...8fc
Tobago82 Skrevet 6. januar 2014 Forfatter #9 Skrevet 6. januar 2014 Jeg er fra et lite sted hvor mesteparten av mennene jobber borte i 2-4 uker på båt osv. De får det til å gå opp, i vår familie gikk det opp. Har nesten aldri tenkt over det, de fleste er vandt med at en eller annen ikke er hjemme. Men det kan nok være tøft visst en ikke er vandt med det, eller om ingen andre i omgangskretsen er i samme situasjon. Anonymous poster hash: b406d...8fc Takk:-)
pippip Skrevet 6. januar 2014 #10 Skrevet 6. januar 2014 Til dere som sier at det gikk greit. Jobben den som var hjemme 100%?
Adhara Skrevet 6. januar 2014 #11 Skrevet 6. januar 2014 Tråden er ryddet for krenkende utsagn og spekulasjoner, samt svar til dette. Irrlys, mod.
Andrea89 Skrevet 6. januar 2014 #12 Skrevet 6. januar 2014 Takk for svar! uff, jeg tror jeg bekymrer meg mer enn nødvendig kanskje. Merket du noe til at barnet deres ikke var komfortabel med at pappa var borte? Fortsatte han med jobben? Ja, han jobber slik enda. Jeg jobber stort sett 8-16, og en kveld i uken. Klart det er mer hektisk når han er borte, men så er det også mindre å rydde og vaske når han ikke er her Og når han er hjemme er vi jo stort sett to! Han tar seg av henting/levering i barnehage og middagslaging når jeg er på jobb, og tilværelsen er ganske behagelig for oss alle tre Hun får være masse med pappa, blir levert sent og hentet tidlig i barnehagen, for han har jo all verdens tid. Om morgenen koser de seg med frokost, barne-tv og leking, og etter barnehagen går de på butikken sammen. Hun er fremdeles ganske liten, men spør etter ham når han er på jobb. De snakker sammen via facetime hver kveld når han er borte, og foreløpig virker hun fornøyd med det. Hun vet jo ikke noe annet heller. Hun er veldig glad for å se ham når han kommer hjem, og da tar vi oss alltid en "familiehelg" og finner på noe gøy.
Tobago82 Skrevet 6. januar 2014 Forfatter #13 Skrevet 6. januar 2014 Til dere som sier at det gikk greit. Jobben den som var hjemme 100%? Ja, han jobber slik enda. Jeg jobber stort sett 8-16, og en kveld i uken. Klart det er mer hektisk når han er borte, men så er det også mindre å rydde og vaske når han ikke er her Og når han er hjemme er vi jo stort sett to! Han tar seg av henting/levering i barnehage og middagslaging når jeg er på jobb, og tilværelsen er ganske behagelig for oss alle tre Hun får være masse med pappa, blir levert sent og hentet tidlig i barnehagen, for han har jo all verdens tid. Om morgenen koser de seg med frokost, barne-tv og leking, og etter barnehagen går de på butikken sammen. Hun er fremdeles ganske liten, men spør etter ham når han er på jobb. De snakker sammen via facetime hver kveld når han er borte, og foreløpig virker hun fornøyd med det. Hun vet jo ikke noe annet heller. Hun er veldig glad for å se ham når han kommer hjem, og da tar vi oss alltid en "familiehelg" og finner på noe gøy. Det tar jeg med meg videre :-)
Andrea89 Skrevet 6. januar 2014 #14 Skrevet 6. januar 2014 Du kan forresten banne på at barnet blir sykt når han er borte
Betasuppe Skrevet 6. januar 2014 #15 Skrevet 6. januar 2014 Gå ned i stilling selv. Offshore-arbeidere tjener mye, hvorfor ikke bli hjemmeværende?
Gjest bustyvel Skrevet 6. januar 2014 #16 Skrevet 6. januar 2014 Mannebeinet mitt plasker rundt i Nordsjøen i arbeidssammenheng, så følger litt med her til senere Jeg er veldig innstilt på å greie meg, men har samboeren din undersøkt muligheten for redusert arbeidstid/lengre friperioder når dere har småbarn?
Andrea89 Skrevet 6. januar 2014 #17 Skrevet 6. januar 2014 Samboeren min tok forresten ut pappapermisjonen i friperiodene sine. Da kunne han heve både lønn og permisjonspenger (ja, det er lovlig. Det var ihvertfall det tidlig i fjor).
pippip Skrevet 6. januar 2014 #18 Skrevet 6. januar 2014 Gå ned i stilling selv. Offshore-arbeidere tjener mye, hvorfor ikke bli hjemmeværende? Fordi det har for store konsekvenser for min karriere, pensjon og økonomi. Jeg tenker heller at han får betale for vaskehjelp og en form for "nanny" 1
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #19 Skrevet 6. januar 2014 Hei! Jeg tenker at dette må være en stor fordel jeg? Mannen min jobber også i olja, og har 5-3-rotasjon, altså fem uker ute og tre hjemme (ikke i Nordsjøen vel og merke..). Jeg syns det er helt topp de tre ukene han er hjemme, fordi han da er så veldig dedikert til hus og hjem, i motsetning til hva han var da han hadde landjobb. Nå som jeg selv er gravid syns jeg derimot det er slitsomt at han borte så lenge av gangen, og skulle ønske at han var hjemme i litt lengre perioder enn han er borte. Jeg skjønner at det er tungt å ha alt ansvar i de ukene man er alene, men min personlige erfaring er at friperioden veier opp:) Anonymous poster hash: 584d8...701
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2014 #20 Skrevet 6. januar 2014 Jeg syns du skal se fordelene i det! Han er ute i to uker, og to uker går fort. Når han er hjemme, så er han helt hjemme. Det er nok nesten mer hjelp i det enn en mann som bor hjemme, jobber 7-16 hver dag osv. Da er han hjemme og kan hjelpe til hele dagen i 3 og 4 uker. I tillegg har dere nok en såpass god økonomi at du ikke trenger å jobbe så mye, dersom du ikke vil det. Min far har jobbet i nordsjøen/ på båt hele livet mitt, og fra "et barn"s synspunkt så trenger du ikke være bekymret. De ukene pappa har vært borte har gått fort, og når han har vært hjemme så var han rundt oss hele tiden, kunne kjøre og hente og være med på fotballtreninger, i stallen osv. Anonymous poster hash: 05e7f...d46
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå