Bestevenninnen min fant nettopp kjæresten død! Hvordan hjelpe?

[Gjest Nanna87]

Jeg har få gode venner, men jeg har 3 stykker som jeg er veldig glad i. Nå har det seg slik at jeg våknet opp til en melding på telefonen i morges der det sto:" ring meg! Jeg ringte tilbake å bestevenninnen min forklarte at hun nylig hadde funnet kjæresten din død. Han hadde tatt selvmord og hengt seg. Jeg er en veldig god venn og bryr meg virkelig om henne, og jeg kjente kjæresten hennes veldig godt. Jeg ble helt tom for ord, og jeg vet at hun trenger meg. Jeg forklarte henne at jeg var veldig lei meg på hennes vegne, men også som hans venn, og forklarte at jeg var der for henne. Vet ikke helt hva jeg skal fram til med dette innlegget, men føler at alt jeg sier og gjør ikke strekker til.

Noen med relevant erfaring? Hvordan kan jeg støtte henne best mulig?

Hun har heller ikke så mange andre en meg og en annen venninne som bor i Utlandet, så støtten ligger mye på meg.

[Arianna]

Jeg har ikke ord. Dette må være noe av det verste man kan oppleve. Jeg aner ikke hvordan du kan støtte henne annet enn å kanskje ikke mase på henne. La henne komme til deg, og la henne vite at du er der for henne når som helst. Både når hun trenger en skulder å gråte på, og når hun trenger noen å snakke med.

[QueenOfTheSidewalk]

Du spør om du skal reise til henne selvfølgelig. Så forferdelig

[Gjest Nanna87]

Jeg har ikke ord. Dette må være noe av det verste man kan oppleve. Jeg aner ikke hvordan du kan støtte henne annet enn å kanskje ikke mase på henne. La henne komme til deg, og la henne vite at du er der for henne når som helst. Både når hun trenger en skulder å gråte på, og når hun trenger noen å snakke med.

Ja, det er sant. Jeg vet ikke selv hva jeg skal gjøre eller si, jeg har mest lyst å bare gi henne en klem å gråte med henne. Men saken gjør det ikke bedre at hun er en veldig "tøff" jente fra før av. Hun er vant til å være selvstendig og hun er ikke flink til å vise følelser. Jeg har sendt henne to meldinger der jeg forklarer at jeg tenker på henne, og at hun kan komme til meg/ringe meg når som helst. Men føler også det blir "feil" om jeg lar henne komme til meg, for tenk om alle tenker slik så er det ingen som ringer henne i frykt for å mase.. Er det ikke bedre å mase litt i forhold til å være stille?

Huff, er så fryktelig lei meg nå!

[Gjest Nanna87]

Du spør om du skal reise til henne selvfølgelig. Så forferdelig

Har allerede spurt, men nå er hun med familien til kjæresten. Men hun bodde jo med kjæresten så vet ikke hvor hun skal bo nå, og familien til kjæresten bor ikke i samma by som henne og meg. Kanskje jeg skal spørre henne om hun skal bo til meg?

[Arianna]

Ja, det er sant. Jeg vet ikke selv hva jeg skal gjøre eller si, jeg har mest lyst å bare gi henne en klem å gråte med henne. Men saken gjør det ikke bedre at hun er en veldig "tøff" jente fra før av. Hun er vant til å være selvstendig og hun er ikke flink til å vise følelser. Jeg har sendt henne to meldinger der jeg forklarer at jeg tenker på henne, og at hun kan komme til meg/ringe meg når som helst. Men føler også det blir "feil" om jeg lar henne komme til meg, for tenk om alle tenker slik så er det ingen som ringer henne i frykt for å mase.. Er det ikke bedre å mase litt i forhold til å være stille?

Huff, er så fryktelig lei meg nå!

Den er vanskelig den der, hvor grensa går! Snakk med henne

Ellers synes jeg det var et godt forslag å spørre om hun vil bo med deg! Ikke sikkert hun sier ja, men hun blir nok å sette stor pris på det

[sol87]

Hmm. Jeg ville spurt henne om hva hun trenger, hvis hun får til å svare på det. Noen trenger kontakt, andre trenger ro og alenetid. Ellers setter mange pris på hjelp med praktiske ting når de sørger, mat, husvask og slikt, for det er vanskelig å gjennomføre når man selv sørger.

[Gjest Smiley_cat]

Man vil bestandig føle seg utilstrekkelig i en sånn situasjon. Man vil aldri kunne si noe som fjerner sorgen hennes, eller få tilbake kjæresten hennes.

Det beste du kan gjøre er bare å være der for henne. Ord er ikke alltid det som har "mest makt".

Din tilstedeværelse, så fremt hun ønsker det, er det mest slagkraftige. Men kjenn din besøkelsestid. Hun har kanskje andre som også vil være der for henne, og som har behov for å være der sammen med henne.

Ord er fattige.

Hold rundt henne. Hardt. La henne gråte, rope, kjefte, le, snørre på deg. Hold ut alle hennes følelser som måtte komme. Om hun er sint, er det en helt naturlig ting hvis noen man elsker har valgt å ta livet sitt. Det er ikke rettet mot deg personlig, men det kan være beintøft å ta i mot.

Fysisk stimuli, som å holde hardt rundt henne, kan være godt. Situasjonen hennes føles antakelig drømmeaktig og virkelighetsfjern.

Unngå fraser som: jeg vet hvordan du har det. Det det vet du sannsynligvis ikke. Om du ikke har opplevd det selv.

Vær ærlig hva du tenker. Si det når du ikke vet hva du skal si. Eks: "Jeg vet ikke hva jeg skal si". "Jeg har ikke ord som dekker det jeg føler nå".

Spør om hun trenger hjelp med praktiske ting. Feks handle eller lage mat. Det er nok ikke det første hun tenker på nå. Spis gjerne sammen med henne. Det vil kanskje føles meningsløst å spise for henne nå. For din del kan det være godt å gjøre noe konkret for henne også.

Men du må spørre, ikke bare ta deg til rette. Det kan være flere som ønsker å vise at de bryr seg. Og da må du ikke "holde setet opptatt" hele tiden.

[Gjest Nanna87]

Den er vanskelig den der, hvor grensa går! Snakk med henne

Ellers synes jeg det var et godt forslag å spørre om hun vil bo med deg! Ikke sikkert hun sier ja, men hun blir nok å sette stor pris på det

Ja, det skal jeg spørre henne om. Tusen takk for svar.

[Gjest Nanna87]

Hmm. Jeg ville spurt henne om hva hun trenger, hvis hun får til å svare på det. Noen trenger kontakt, andre trenger ro og alenetid. Ellers setter mange pris på hjelp med praktiske ting når de sørger, mat, husvask og slikt, for det er vanskelig å gjennomføre når man selv sørger.

Ja. Det skal jeg gjøre. Er bare så tom for ord, og jeg er redd for å si noe feil eller noe som ikke strekker til. Men ja, det beste jeg kan gjøre er nok å være der for henne.

[Gjest Nanna87]

Man vil bestandig føle seg utilstrekkelig i en sånn situasjon. Man vil aldri kunne si noe som fjerner sorgen hennes, eller få tilbake kjæresten hennes.

Det beste du kan gjøre er bare å være der for henne. Ord er ikke alltid det som har "mest makt".

Din tilstedeværelse, så fremt hun ønsker det, er det mest slagkraftige. Men kjenn din besøkelsestid. Hun har kanskje andre som også vil være der for henne, og som har behov for å være der sammen med henne.

Ord er fattige.

Hold rundt henne. Hardt. La henne gråte, rope, kjefte, le, snørre på deg. Hold ut alle hennes følelser som måtte komme. Om hun er sint, er det en helt naturlig ting hvis noen man elsker har valgt å ta livet sitt. Det er ikke rettet mot deg personlig, men det kan være beintøft å ta i mot.

Fysisk stimuli, som å holde hardt rundt henne, kan være godt. Situasjonen hennes føles antakelig drømmeaktig og virkelighetsfjern.

Unngå fraser som: jeg vet hvordan du har det. Det det vet du sannsynligvis ikke. Om du ikke har opplevd det selv.

Vær ærlig hva du tenker. Si det når du ikke vet hva du skal si. Eks: "Jeg vet ikke hva jeg skal si". "Jeg har ikke ord som dekker det jeg føler nå".

Spør om hun trenger hjelp med praktiske ting. Feks handle eller lage mat. Det er nok ikke det første hun tenker på nå. Spis gjerne sammen med henne. Det vil kanskje føles meningsløst å spise for henne nå. For din del kan det være godt å gjøre noe konkret for henne også.

Men du må spørre, ikke bare ta deg til rette. Det kan være flere som ønsker å vise at de bryr seg. Og da må du ikke "holde setet opptatt" hele tiden.

Tusen takk for et fint svar. Dette var det jeg trengte å høre nå. Jeg skal absolutt være der for henne, og skal sende henne en melding der jeg skal spørre henne om hun vil bo hos meg. Synes bare det er så forferdelig trist. Og hun har nok traumer som hun kommer til å slite med i lang tid nå, så håper hun tar imot hjelp av profesjonelle folk. Jeg blir liksom så redd, redd for å ikke ta nok kontakt å redd for å ta for mye kontakt. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å hjelpe henne gjennom denne sorgen, men jeg er redd!

[Gjest Nanna87]

Jeg kan ikke tenke meg hva hun går gjennom nå! Synes selvmord er så feigt gjort, men samtidig så kan jeg ikke uttale meg fordi jeg har aldri vært så langt ned. Skjønner ikke hvordan mennesker tørr å ta livet av seg selv. Jeg har selv tenkt tanken men det er normalt, men det er stor forskjell på tanken å det å faktisk gjøre det.

Synes så fryktelig synd på henne nå, og ord rekker ikke til! Jeg snakket med han for så ikke lenge siden, å da virket det som om alt var ok. Men alle viste at han sleit med noe, han var veldig innadvendt og sa ikke så mye. Han hadde fortalt at han sleit med dårlig selvbilde å han sa aldri noe i sosiale sammenhenger, men jeg følte at jeg prøvde å prate med han når jeg var på besøk.

Er så ufattelig lei meg nå med tanke på tapet av venn, og tapet av kjæresten til mine gode venninne.

[Minya]

Ord blir fattige i en sånn situasjon.

Det beste du kan gjøre er å gjøre det helt klart for venninnen din at du er der for henne.

Som nevnt over kan du spørre om hun vil bo hos deg en stund, slik at hun får sortert tankene og også etter hvert også hjemmet i fall hun ønsker å rydde bort ting om hun orker å flytte hjem igjen etter hvert, eller sette i stand til salg om hun ikke orker tanken på å bo der lenger.

Nå som det er helt ferskt er det beste å bare støtte henne i sorgen, men om hun tar tilbudet om å bo hos deg seinere, er det lurt å få tankene hennes over på andre ting slik at hun ikke drukner i sorgen.

[AnonymBruker]

Når broren min tok livet av seg var det en stor støtte for familien at venner og naboer tok seg av praktiske ting som f.eks kom med middag osv. Er utrolig slitsomt å stelle med mat osv når man er i sjokktilstand.

Fra mitt ståsted foreslår jeg det, og bare være der tilstede for henne, tilgjengelig for en klem. Prøv også å fyll dagene med noen positive distraksjoner, så hun ikke blir innestengt i sorgen. Man trenger pusterom mellom slagene.

Lykke til, du virker som en god venn å ha

Anonymous poster hash: 7529f...04d

[Gjest Smiley_cat]

Nanna. Du virker virkelig til å være en flott venninne!

Rart det enn er, så har mennesket en tilbøyelighet til å trekke seg unna når det er ting som er emosjonelt vanskelig å takle. Mange blir "redd" for å gjøre noe feil overfor noen som sørger. Redd for å si noe feil, redd for å trenge seg på, redd for å stille spørsmål som er direkte rettet mot følelsene omkring sorgen. Man "unngår" temaet, eller i det hele tatt å være til stede frem til "det meste er over".

Din venninne kommer garantert til å sette pris på at du viser henne at du er der og støtter henne. At du viser at du "ikke er redd", selv om du kanskje er det. Kanskje kommer hun til å takke nei til det du har å tilby, men det er ikke poenget. Hun vil huske i senere tid at du har vært på tilbudssiden, enten hun velger å benytte seg av det eller ikke.

Det kan være vondt å bli avvist om du står på tilbudssiden. Så det er greit å være forberedt på å få avslag også. Det ville ikke være unormalt det heller. Hun må selv få bestemme tempo og hvilken 'hjelp' hun behøver.

[Gjest Nanna87]

Når broren min tok livet av seg var det en stor støtte for familien at venner og naboer tok seg av praktiske ting som f.eks kom med middag osv. Er utrolig slitsomt å stelle med mat osv når man er i sjokktilstand.

Fra mitt ståsted foreslår jeg det, og bare være der tilstede for henne, tilgjengelig for en klem. Prøv også å fyll dagene med noen positive distraksjoner, så hun ikke blir innestengt i sorgen. Man trenger pusterom mellom slagene.

Lykke til, du virker som en god venn å ha

Anonymous poster hash: 7529f...04d

Kondolerer så mye, det er virkelig trist å høre. Kan ikke tenke meg hvor trist og vondt det er å miste noen som er så nærme. Ja, jeg skal absolutt gjøre hverdagen hennes enklere, og jeg har tilbudt henne alt. Hun trenger nok litt tid nå da hun tilbringer tid med familien hannes. Tusen takk:)

[AnonymBruker]

Ikke vær redd for å "mase". Det er bedre det, enn det motsatte. For mange trekker seg unna nettopp i frykt for å mase og for å si noe "galt". Det finnes ikke noe "riktig" å si likevel. Bare vær tilstede og som en annen nevnte, hjelp henne med å være en distraksjon i sjokket.

Anonymous poster hash: b3551...b54

[Gjest Nanna87]

Nanna. Du virker virkelig til å være en flott venninne!

Rart det enn er, så har mennesket en tilbøyelighet til å trekke seg unna når det er ting som er emosjonelt vanskelig å takle. Mange blir "redd" for å gjøre noe feil overfor noen som sørger. Redd for å si noe feil, redd for å trenge seg på, redd for å stille spørsmål som er direkte rettet mot følelsene omkring sorgen. Man "unngår" temaet, eller i det hele tatt å være til stede frem til "det meste er over".

Din venninne kommer garantert til å sette pris på at du viser henne at du er der og støtter henne. At du viser at du "ikke er redd", selv om du kanskje er det. Kanskje kommer hun til å takke nei til det du har å tilby, men det er ikke poenget. Hun vil huske i senere tid at du har vært på tilbudssiden, enten hun velger å benytte seg av det eller ikke.

Det kan være vondt å bli avvist om du står på tilbudssiden. Så det er greit å være forberedt på å få avslag også. Det ville ikke være unormalt det heller. Hun må selv få bestemme tempo og hvilken 'hjelp' hun behøver.

Tusen takk for gode ord:) Ja, det skal jeg gjøre.

[Gjest Nanna87]

Ikke vær redd for å "mase". Det er bedre det, enn det motsatte. For mange trekker seg unna nettopp i frykt for å mase og for å si noe "galt". Det finnes ikke noe "riktig" å si likevel. Bare vær tilstede og som en annen nevnte, hjelp henne med å være en distraksjon i sjokket.

Anonymous poster hash: b3551...b54

[Havbris]

Jeg tror ikke du kan gjøre så mye galt nå. Husk at venninnen din er i sjokk og er sikkert ikke istand til bevisst å kommunisere sine behov og er ikke istand til å ta ansvar for å kommunisere dette rasjonelt. Ikke vær redd for å trenge deg på. Tiden for å sørge kommer etterhvert, og da vil hun sikkert finne ut av sin måte å sørge på.