Valg av sted å "etablere seg i"

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 24 år som er ferdig utdannet til våren. I all hovedsak tror jeg at det blir ganske lett å finne meg jobb i forskjellige steder av landet, så jeg har et slags "luksusproblem" når det gjelder hvor jeg skal søke jobb. Jeg må jo selvfølgelig se an hvilke jobbtilbud jeg sitter igjen med når søknadene er sendt, men jeg har en del tanker rundt det som jeg trenger å luftes.

I all hovedsak er det to steder jeg kommer til å søke jobb: i Oslo, hvor jeg nå bor, og i hjembyen min som er en nokså liten by et stykke unna.

Først må jeg si at jeg hele tiden har hatt hjembyen min i bakhodet. Det er en by som ligger naturskjønt til, og jeg elsket å vokse opp der og ikke minst er boligmarkedet så bra at jeg lett kunne kjøpt meg en romslig leilighet alene og dermed slippe å flytte rundt på leiemarkedet eller blakke meg for en trang toroms.

Men samtidig så må jeg innrømme at jeg har en viss angst for å flytte hjem igjen også. Har vært der stort sett hver ferie siden jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19, men i feriene har jo også andre studenter på min alder vært hjemme, så da har det jo foregått masse, mens jeg er usikker på hvor stort nettverk jeg hadde fått dersom jeg flyttet hjem. Kjenner en del folk som bor der fast også, men de er stort sett veldig opptatte med jobb og samboer i hverdagen så jeg regner med at det blir en viss overgang fra studielivet hvor man stort sett er sosial hele tiden.

Samtidig kan jeg på en annen side argumentere med at de fleste vennskapene jeg har her i Oslo er "overfladiske", dvs. folk jeg ikke har kjent like lenge og ikke vet helt om jeg kommer til å holde kontakten med når vi alle starter å jobbe. Ikke at det er dårlige vennskap, men relativt nye, og mange av de jeg kjenner her nede er utenbysfra, så hvorvidt de blir i Oslo noe særlig lengre er usikkert. Dessuten har jeg ingen familie i Oslo, så jeg er sikker på at nå som de fleste vennene mine begynner å bli ferdig med studier, så vil det også bli mer ensomt å bo der. Flere "tomme" helger osv.

Jeg merker også at jeg har noen litt kjipe fordommer mot hjembyen. Ja, de jeg fortsatt har kontakten med er flotte folk så absolutt, men jeg vet ikke helt hva sjansen er for at nye og spennende vennskap skal dukke opp. Det er ikke en by med høyskole/universitet, så mange av de mest ambisiøse har nok flytta for godt, og en del av de som etablerer seg der kommer fra bygdene rundt med hjemmebrenten sin og rånebilen, haha. Det er litt bastant og arrogant å si det på den måten, men jeg er kort sagt usikker på om jeg kommer til å møte noe særlig mennesker som jeg har mer enn småprat om vær og vind til felles med.

En mulighet er jo så klart å se det an, og jeg må innrømme at jeg har dyttet hele spørsmålet langt foran meg gjennom hele studiene. En av grunnene var vel at jeg regnet med å møte en fyr og ta det derifra. Det skjedde med de fleste venninnene mine, og da blir det jo et slags kompromiss mellom hva som er best for begges karriere, hvor familiene er i fra osv. Jeg har bare meg selv å lene meg på, og det er hardere enn jeg trodde. Siden jeg ikke har noen kjæreste så blir også dette med venner mye viktigere for meg. Hvis jeg flytter fra Oslo nå, så tror jeg ikke det blir like lett å komme tilbake om et par år hvis de jeg kjenner her nå har etablert seg i ulike retninger, og det samme med hjembyen - det er kanskje nå at jeg fortsatt har såppas kontakt med gamle venner at jeg hadde klart å bli kjent i deres nettverk.

Er det andre som har vært borti det samme, og hva valgte dere?

Anonymous poster hash: 7e7bd...d5a

[Slimproppen]

Uansett hva du velger så vil det gå bra for deg. Kjenner du at du har valgt feil etter 1 år, ja da er det bare å gjøre om valget. Du er enda så ung, personlig ville jeg gått for Oslo og "rast fra meg" i storbyen i noen år. Man må ikke blakke seg på bolig i Oslo hvis man absolutt ikke må bo i sentrum.

Hva med å søke jobber begge steder, og ta det mer som det faller seg i forhold til hvor du får tilbud om jobb først, og hvilken stilling som passer deg best?

[AnonymBruker]

Bodde i byen da jeg var singel, fant en fyr som gikk med på å flytte til bygda mi, bodde i byen til jeg ble gravid, og så flyttet vi til bygda, hvor barna får vokse opp. Var supert

Anonymous poster hash: 14f35...9d8

[Anglofil]

Jeg flyttet til Kristiansand og etablerte meg der. Bodde der i fire år. Men jeg kommer fra Oslo, foreldrene mine bor i Akershus, og jeg savnet østlandet generelt. Det ble til at jeg flyttet tilbake til mine foreldre, og kjøpte meg leilighet i Oslo. I dag bor jeg i Oslo og er veldig glad for at jeg flyttet tilbake til hjembyen.

Mvh Yvonne

[fresia]

jeg bor og studerer i Oslo og er ferdigutdanna til sommeren. jeg kommer fra et tettsted utenfor en mindre by som ligger ca 40-50 km fra Oslo. jeg flytter allerede 1. mars tilbake til hjembygda mi, for å bo hos foreldrene mine til jeg finner noe eget. grunnen til at jeg flytter er hovedsaklig at husleiekontrakten min går ut, men jeg ønsker uansett å bo i hjembygda eller nærmeste by når jeg begynner å jobbe. jeg håper jo å få jobb i nærheten av der jeg bor, men er også åpen for å pendle hvis jeg får jobb i Oslo f.eks. grunnen til at jeg vil bo "hjemme" er fordi det er der jeg har venner og familie. jeg har jo venner i Oslo også, men som du sier er de ikke blant mine nærmeste venner.