Hvilke studier er "tullestudier"?

[AnonymBruker]

Latin er viktig for dem som for eksempel vil studerer klassisk arkeologi (romersk/ gresk) eller teologi.

Og du mener at det har samfunnet bruk for?

Anonymous poster hash: a7787...510

[AnonymBruker]

Og du mener at det har samfunnet bruk for?

Anonymous poster hash: a7787...510

Anonymous poster hash: 404f0...839

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 404f0...839

Det vil alltid være noen som syns den utdanningen du har, er tull. Jeg studerer selv siv.ingeniør i fysikk og matematikk, og i klassen min er det mange som syns flere av siv.ing.-linjene er enkle og trivielle - mye dissing av "enkle" siv.ing.-studier. Så, ikke bry deg om hva noen mener om din utdanning. Syns selv det er en del tullestudier og blir oppgitt av hva folk faktisk studerer, men jeg ville aldri sagt det høyt da det vil fornærme mange.

Føler også for å nevne at det var en gutt i klassen min på videregående som fikk seksere i samtlige fag, også R2 og Fy2, men han valgte likevel å studere filosofi, det var nemlig det han interesserte seg for.

Anonymous poster hash: c5c65...58f

[Genesis]

Dette sier mye om hvor lite du kan om språk.

Poenget var vel at språk er lite matnyttig i et vakuum, og for at det skal ha noe særlig utover personlig verdi må man ha annen kunnskap i tillegg. Man er ikke spesielt ettertraktet i arbeidslivet ved å kunne flytende spansk og fransk, med mindre man er så god at man kan bli tolk eller oversetter ( og her brukes som regel bilinguale personer, ikke folk som har studert språk på universitetet). Kombinerer man derimot gode ferdigheter i 3. og 4. språk med en solid fagutdannelse innen økonomi, juss, ingeniørvitenskap eller lignende, kommer man pluteselig øverst i søknadsbunken.

[Genesis]

Enig, jeg vil også legge til studier som er altfor spesialisert, i den grad at all kompetansen som trenges dekkes av en bredere grad og et faget er "vannet ut" for å omgjøres til en egen grad.

Kjønnsstudier burde falle inn under sosiologi, markedsføring faller innunder business, statsvitenskap inn under jus. Det er mye markesføring innen business og man lærer alle de viktige konseptene, samt at man i tillegg har kunnskap om hvordan en bedrift generelt opererer.

Markedsføring er det en grunn til at man stort sett tilbyr på private skoler og ikke offentlig, nettopp fordi det er "business" for de som vil ut i næringslivet, men suger i matte, statistikk, og de mer matnyttige fagene. Problemet med statsvitenskap er vel heller at det utdannes alt for mange, og at studentene har urealistiske forventninger til hva de er kvalifisert for. Spør du meg burde dette bli lagt om til en treårig grad med større praktisk fokus, med sikte på å utdanne saksbehandlere til offentlig forvaltning, for det er her de aller fleste av dem ender opp uansett.

[AnonymBruker]

Bra dere desperat prøver å beskytte egen utdannelse.

Anonymous poster hash: a7787...510

Jeg har realfaglig utdannelse. Hva er det jeg beskytter?

Anonymous poster hash: 858bf...0ef

[Genesis]

Og du mener at det har samfunnet bruk for?

Anonymous poster hash: a7787...510

Samfunnet har bruk for så godt som samtlige fagfelt som eksisterer. Problemet her er tilbud/etterpørsel i arbeidsmarkedet, og ikke fagfeltets egenverdi. Verden sitter på en enorm kunnskapsbase som må bevares til fremtidige generasjoner, og brukes for å sette samtidenes paradigme inn i en historisk kontekst. All kunnskap har egenverdi, spørsmålet er hvordan vi skal forvalte denne mest effektivt, ikke om kunnskapen i seg selv er verdt å bevare.

Et sted å starte er en brutal ærlighet fra offentlige universiteter om hva som faktisk er relevant karriereveier, og være ærlig på at en bachelorgrad i antikk kultur ikke kommer til å gi relevant jobb. Disse linjene burde akademiseres ytterligere, kanskje til og med tvunget phd/forskningsløp, slik at man visste hva man gikk til. På den måten kunne man fått fatt i de som virkelig har et brennende engasjement for et smalt kunnskapsfelt. Da tenker jeg på studier som Latin/Antikk språk og kultur/ kunsthistorie/ idehistorie/ som vanskelig kan sies å være omsettelig til produktiv aktivitet. Jo svakere kobling det er mellom fagkunnskapen du tilegner deg og produktiviteten din i stillingen du skal besitte, jo mindre samfunnsøkonomisk lønnsom er jo også studiet.

[Porcelain]

Jeg må ærlig innrømme at det er svært få studier jeg ser på som unyttige. Å ha kunnskap om hvordan verden ble til, kunnskap om hvordan verdensbildet ser ut i andre kulturer, språk som brukes i andre deler av verden, forståelse av samfunn der fattige har få retter, vite hvordan man kan gi fattige et bedre liv , kunne sette den sprøyta som redder et barn fra å dø... Verden er kompleks, alt henger sammen og bredden er viktig.

Jeg studerte de "tullete og unyttige" dagene historie statsvitenskap og nordisk, men jobben min er hverken tullete eller unyttig...

[Marie90]

Markedsføring er det en grunn til at man stort sett tilbyr på private skoler og ikke offentlig, nettopp fordi det er "business" for de som vil ut i næringslivet, men suger i matte, statistikk, og de mer matnyttige fagene. Problemet med statsvitenskap er vel heller at det utdannes alt for mange, og at studentene har urealistiske forventninger til hva de er kvalifisert for. Spør du meg burde dette bli lagt om til en treårig grad med større praktisk fokus, med sikte på å utdanne saksbehandlere til offentlig forvaltning, for det er her de aller fleste av dem ender opp uansett.

Nå snakker du vel om private skoler i Norge spesifikt? (Går på privat universitet i England og er ikke slik her).

Men ja, jeg har studert business en stund nå (hvilket inkluderer mye regnskap, finans, samf.øk., bedr. øk, ledelse m.m) og kjenner noen med rene markedsføringsgrader. De sliter svært med å få jobbene de vil ha (i hvert fall i resten av Europa). Vil man ta en MBA så godkjenner de fleste skolene bachelorgrader i business/økonomi, de aller fleste realfag og t.o.m. enkelte History of Art grader dersom de er fra en anerkjent skole - men ikke markesføring. Selv om markedsføring ligger nærmere business enn en teorietisk kunstutdannelse, regnes den som for 'tom'.

[AnonymBruker]

1. Journalistikk: Dette er et tullestudie. De burde heller studert noe faglig slik de forstod hva de skrev om. (når jeg ser hvor mye tull som skrives innenfor fagområder som jeg kan, er jeg redd for alt tullet de skriver om fagområder jeg ikke kan)

2. Språk: Hvorfor kan ikke dette legges inn under et fag. Tysk for ingeninører, engelsk for ingeniører, tysk for økonomer osv.

3. Arkivkunnskap og konservering: Ingen grunn til å kommentere disse. Dette kunne vært et valgfalg på 2 timer under en faglinje

Anonymous poster hash: a7787...510

Der jeg studerte journalistikk kunne vi velge ulike fordypninger, som f.eks. utenriksjournalistikk eller markedsføring. De som valgte utenriks hadde da valgfag innenfor politikk, økonomi og språkfag. I tillegg hadde vi selvfølgelig mange kommunikasjonsfag, der vi lærte om alt fra etikk til lovverk til medieteori og nyhetskriterier. Jeg tør påstå at jeg er bedre rustet for en kommunikasjonsfaglig karriere enn jeg ville vært om jeg "bare" studerte politikk. Det har liten verdi at jeg kan forklare kompliserte, politiske sammenhenger om jeg ikke kan skrive det på en måte som fenger, er lovlig, kildekritisk og sammenhengende. De færreste gidder å lese tungt stoff, uansett hvor riktig det er. Den triste sannheten er at de tyngste sakene blar de fleste over, så man må forsøke å skrive på en slik måte at stoffet blir tilgjengelig for mange, uten å skrive tabloid og med krigstyper. Og å skrive journalistisk er noe man må lære

Anonymous poster hash: 75232...bc9

[AnonymBruker]

Der jeg studerte journalistikk kunne vi velge ulike fordypninger, som f.eks. utenriksjournalistikk eller markedsføring. De som valgte utenriks hadde da valgfag innenfor politikk, økonomi og språkfag. I tillegg hadde vi selvfølgelig mange kommunikasjonsfag, der vi lærte om alt fra etikk til lovverk til medieteori og nyhetskriterier. Jeg tør påstå at jeg er bedre rustet for en kommunikasjonsfaglig karriere enn jeg ville vært om jeg "bare" studerte politikk. Det har liten verdi at jeg kan forklare kompliserte, politiske sammenhenger om jeg ikke kan skrive det på en måte som fenger, er lovlig, kildekritisk og sammenhengende. De færreste gidder å lese tungt stoff, uansett hvor riktig det er. Den triste sannheten er at de tyngste sakene blar de fleste over, så man må forsøke å skrive på en slik måte at stoffet blir tilgjengelig for mange, uten å skrive tabloid og med krigstyper. Og å skrive journalistisk er noe man må lære

Anonymous poster hash: 75232...bc9

Men det er utrolig mange ting som journalister skriver om hendelser som journalisten burde skjønt at det er ikke slik det skjedde pga av manglende forståelse for elementere ting. I tillegg har de utrolig kort hukommelse da de ikke klarer å huske saker som er relevant når de skriver en sak. (virker ikke som journalister leser nyheter)

Og det jeg irriterer meg mest over er saker om ting som ikke kan utelukkes. Som f.eks denne

http://www.ta.no/nyheter/grenland/article6907232.ece

Man kunne likegodt laget en sak om "Politiet utelukker ikke grønne menn" eller at "Politiet utelukker ikke at mannen ble drept av en astroide"

Anonymous poster hash: a7787...510

[AnonymBruker]

Men det er utrolig mange ting som journalister skriver om hendelser som journalisten burde skjønt at det er ikke slik det skjedde pga av manglende forståelse for elementere ting. I tillegg har de utrolig kort hukommelse da de ikke klarer å huske saker som er relevant når de skriver en sak. (virker ikke som journalister leser nyheter)

Og det jeg irriterer meg mest over er saker om ting som ikke kan utelukkes. Som f.eks denne

http://www.ta.no/nyheter/grenland/article6907232.ece

Man kunne likegodt laget en sak om "Politiet utelukker ikke grønne menn" eller at "Politiet utelukker ikke at mannen ble drept av en astroide"

Anonymous poster hash: a7787...510

At det er mange dårlige journalister rundt omkring er jeg enig i, men det er ikke det samme som at journalistikk er et tullestudium Mange lokalavisjournalister får dessuten jobben fordi de kjenner folk, ikke fordi de har så ufattelig bred og god utdannelse. Men til deres forsvar, det er ikke alltid det er så mye å skrive om når man skal fylle en hel lokalavis, så da blir det mye "Tre falt over veien" og "Ingen tatt for fyllekjøring".

Det er synd at det er så mange dårlige journalister. Før kunne man bruke Aftenposten som ordbok. Nå skriver journalistene "ta selvmord"... Enkelte studier burde definitivt kvalitetssjekkes, men jeg er ikke med på at journalistikk er et tullestudium.

Anonymous poster hash: 75232...bc9

[Gjest Bond]

Jeg føles at det er mange forskjellige definisjoner som går rundt her og som alle kan egentlig plukkes på:

1. Tullestudie hvis man ikke får relevantjobb etter studiene.

Dette har jo i grunn lite å gjøre med studienes innhold. Om man hadde utdannet alt for mange leger, hadde da medisin da vært tullestudier siden man ikke umiddelbart finner jobb? Det å kunne få seg en jobb etter endte studier er i grunn mindre avhengig av fagfeltets egenart som sådan, og mer avhengig av forholdet mellom kandidaten, studiestedet og arbeidsmarkedet.

Det finnes forøvrig også arbeidssteder for arkeologer og statsvitere og sosiologer. Samtidig, etter en kraftig økning i antall studenter de siste tiårene har større andel av veksten vært på de feltene som koster mindre for studiestedene. Det er derfor noen statsvitere kanskje ender opp med irrelevant jobb, ikke fordi studiene i seg selv er tullete. I beste grad kan man si at fordelingen mellom fagfelt er tullete - ikke selve fagfelt. Ingeniørene får fortere jobb ikke fordi fagfeltet er "bedre" på noe skala, men fordi det er mindre av de i forhold til arbeidsmarkedets behov.

En statsviter har (hvis hun/han har faktisk studert og om studiestedet har tilstrekkelig kvalitet) god kunnskap og det politiske systemet enten lokalt eller internasjonalt, og det finnes en rekke jobb der slik kunnskap er relevant, både lokale og internasjonale organisasjoner som jobber med politikk. Nei ikke allt må bli politikere, men for å jobbe med politiske prosesser burde alle ha grunnleggende forståelse av hvordan politiske prosesser skjer.

Det er noen som her har trukket fram IT som en sikker og relevant studie - men det er da absolutt ikke gitt at man trenger like mange IT folk i framtiden - gjør dette da IT til en mer tullete studie framover? Det er vanskelig å forutsi eksakt arbeidsmarkedets behov over tid, og hva slags kompetanse det trenges. Generelle antakelser er jo at man trenger mer og mer høykvalifisert arbeidskraft og en større andel av matnat-feltene, men den eksakte fordelingen av fagprofilene er vanskeligere å forutse, så det kan godt hende en del tek-fag kan med denne logikken anses som tullefag om noen tiår.

2. Tullestudie fordi innholdet i (noe av) forskningen/kunnskapsgrunnlaget er dårlig/meningsløs.

Det virker som om dette er typisk argument mot sosiologer her. At det finnes en del dårlig forskning og forskere som bruker sin tid på irrelevante forskningsspørsmål betyr ikke at fagfeltet i sin helhet er irrelevant. Joda - vi leser daglig selvfølgeligheter i avisene der noen har igjen har forsket på noe som ser ut som en selvfølgelighet. Det er to problemer her. For det første, en del "selvfølgeligheter" er antakelser uten at de har blitt empirisk undersøkt. Å bekrefte en slik antakelse empirisk har en verdi, siden man også kan avkrefte visse selvfølgeligheter på samme måten. For det andre, hvor mye lignende avisoppslag finnes det om medisinsk forskning? Type "dette gjør deg feit" overskriftene der man refererer to forskere i et eller annet (ofte amerikansk) universitet. Samtidig har ingen påpekt at medisin er tullefag av den grunn. Så det virker som om det er noe ulik oppfatning og reaksjon med tanke på forskjellige fagfelt - man ser ut til å overreagere til det som har med samfunnet å gjøre. Hvorfor?

Jeg mistenker at noe av dette er at man fortsett henger igjen i en veldig positivistisk tankegang der man egentlig ikke har skjønt hva samfunnsvitenskapelig forskning er, eller hva det betyr å operere med usikkerhet i kunnskapsproduksjon. Usikkerhet er vanskelig å takle, det gir ikke behagelige og enkle svar. Men samfunnet er komplekst og det er ikke mulig å bygge enkle modeller som kan forklare komplekse sosiale problemer. Slike uklare svar gjør at en del ser ut til å tro at disse svarene ikke har noe verdi siden man ikke har forklart noe.

I tillegg burde man kanskje si at i de aller fleste tilfeller med idiotiske medieoverskrifter er det snakk om også eksepsjonelt dårlig rapportering av forskningsresultater. Journalister forenkler og gjerne fokuserer på temaer som kan skape overskrifter og man får ikke med seg nyansene og helhetsbildet av hele forskningen.

Jeg vil nå ikke påstå at alt av forskning som produseres er av bra kvalitet og at man skal kun skylde på mediene. Men midlene for forskning er veldig begrensede og om man har lyst å få seriøse midler for forskningen, går prosjektene i stor grad gjennom ganske tunge søknadsprosesser. Det finnes egentlig veldig lite penger for tulleforskning som ikke bidrar noe til samfunnet - i det fleste søknadene må man eksplisitt vise hvordan man bidrar til eksisterende kunnskap og relevans til samfunnet.

Jeg mener nå ikke at alle journalister er tullinger - deres arbeidssituasjon er ofte gjerne slik at man må produsere "quick and dirty" artikler i store kvanta uten å kunne sette seg inn i selve fagfeltet, og forskere er ofte gjerne dårlige på å kommunisere funnene sine på en bra nok måte.

3. Tullestudie fordi "jeg kunne jo gjøre det".

Ser ut som om dette er typisk argument mot kunstfag og en del humanistiske fag. Som oftest viser det vel egentlig en misforståelse av fagfeltet. Jeg kan også se inn i en teleskop, men jeg kan ikke si noe meningsfult av den grunn. Man kan gå i en arkiv, men det betyr ikke at man har forståelse av hvordan man jobber med historie eller hva det skal til for å skrive en historisk studie. Det er ikke bare å skrive opp en enkel narrativ.

At såpass stor antall av befolkningen ikke forstår moderne kunst er nok et problem som egentlig burde takles i skolesystemet. Skiftet fra tiden der kunst var mer håndverk som alle ser ut til å beundre til mer konseptuell kunst er jo ikke ett nytt fenomen, men allikevel måles verdien til kunst hvorvidt man kunne gjøre det selv rent fysisk uten å skjønne konseptuelle betydningen bak. Skal sies, kunstverden har en del intern dynamikk der som er noe uheldig, men kunstfaglig utdanning er sjeldent en prosess som alle kunne "bare gjøre selv". Man må kunne tenke og skape og analysere samfunnet, og formidle dette gjennom kunsten det er ikke alle som kan akkurat dette. At en del av mottakerene ikke ser ut til å forstå dette er ikke alltid kunstneres problem (selv om det kan også være dette).

4. Tullestudie fordi det ikke har relevans til samfunnet

Oehh.. her vet jeg nesten ikke hva jeg skal si - en del av svarene i denne tråden gjør meg helt oppgitt og faktisk litt trist. Filosofi som tullefag?! Filosofi handler ikke om å sitte på en stein og tenke om meningen med livet, selv om man jobber på meta-nivå har dette veldig mye og faktisk direkte relevans for samfunnet. Og skal sies - de jeg kjenner som har filosofibakgrunn er helt eksepsjonelle med logikk og analytiske evner.

Relevans og nytte til samfunnet kommer ikke bare av nye produkter eller teknologi eller bygninger. Det hjelper lite at vi utvikler den beste teknologien om vi ikke har et fungerende samfunn som kan takle dette. Vi må ha kunnskap om hvem vi er som mennesker og som et samfunn og hvor vi vil i denne verden. Dette kommer ikke av seg selv. Jeg blir skremt av holdningen at man ikke trenger arkeologi eller historie fordi det er ikke nyttig - nytte kan ikke bare måles fra en instrumentell og økonomisk perspektiv. Med fare for å høres ut som en virkelig klisje - uten at vi husker hvor vi kommer fra er vi mye mer sannsynlige til å gjenta de samme feilene. De såkalte "grand challenges" av vårt moderne samfunn kan ikke løses kun med matnat eller ingerniørfag, vi trenger faktisk mye mer forskning og kunnskap på samfunnsvitenskapelige og humanistiske felt for å takle disse utfordringene.

Hovedspørsmål er vel hvordan vi knytter sammen kunnskap som har blitt produsert i ulike kontekst og under ulike forutsetninger. Det er av den grunn at man i økende grad jobber i tverrfaglige team, faktisk gjerne tvers matnat og sv/hf grensene. For de som vil gjerne ha noe mer økonomi-relevant, for eksempel Steve Jobs løftet fram samarbeid mellom tek feltene og humanistiske/kunstfag som en av suksessfaktorene til Apple. Aalto universitet i Finland for eksempel er et høyprofilert initiativ for å kombinere design med teknologi for å bidra til mer innovasjon. Tverrfaglighet anses av mange som en viktig måte å bidra til innovasjon.

Blah - måtte bare ut! Sikkert tidenes lengste svar noen sinne..

Endret 7. januar 2014 av Bond
/begynte å fikse leifene, men orker ikke..

[AnonymBruker]

I Aftenposten har man en artikkel i dag som viser problemet med alle som studerer tullefag.

Sjekk også debaten under. Dette underbygger påstånden fra meg og mange andre at HF fag er tullefag.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Selvtillit-fra-topp-til-bunn-7425983.html#.UswEgvRDu32

Anonymous poster hash: a7787...510

[AnonymBruker]

4. Tullestudie fordi det ikke har relevans til samfunnet

Oehh.. her vet jeg nesten ikke hva jeg skal si - en del av svarene i denne tråden gjør meg helt oppgitt og faktisk litt trist. Filosofi som tullefag?! Filosofi handler ikke om å sitte på en stein og tenke om meningen med livet, selv om man jobber på meta-nivå har dette veldig mye og faktisk direkte relevans for samfunnet. Og skal sies - de jeg kjenner som har filosofibakgrunn er helt eksepsjonelle med logikk og analytiske evner.

Relevans og nytte til samfunnet kommer ikke bare av nye produkter eller teknologi eller bygninger. Det hjelper lite at vi utvikler den beste teknologien om vi ikke har et fungerende samfunn som kan takle dette. Vi må ha kunnskap om hvem vi er som mennesker og som et samfunn og hvor vi vil i denne verden. Dette kommer ikke av seg selv. Jeg blir skremt av holdningen at man ikke trenger arkeologi eller historie fordi det er ikke nyttig - nytte kan ikke bare måles fra en instrumentell og økonomisk perspektiv. Med fare for å høres ut som en virkelig klisje - uten at vi husker hvor vi kommer fra er vi mye mer sannsynlige til å gjenta de samme feilene. De såkalte "grand challenges" av vårt moderne samfunn kan ikke løses kun med matnat eller ingerniørfag, vi trenger faktisk mye mer forskning og kunnskap på samfunnsvitenskapelige og humanistiske felt for å takle disse utfordringene.

Hovedspørsmål er vel hvordan vi knytter sammen kunnskap som har blitt produsert i ulike kontekst og under ulike forutsetninger. Det er av den grunn at man i økende grad jobber i tverrfaglige team, faktisk gjerne tvers matnat og sv/hf grensene. For de som vil gjerne ha noe mer økonomi-relevant, for eksempel Steve Jobs løftet fram samarbeid mellom tek feltene og humanistiske/kunstfag som en av suksessfaktorene til Apple. Aalto universitet i Finland for eksempel er et høyprofilert initiativ for å kombinere design med teknologi for å bidra til mer innovasjon. Tverrfaglighet anses av mange som en viktig måte å bidra til innovasjon.

Blah - måtte bare ut! Sikkert tidenes lengste svar noen sinne..

Siden 1,2 og 3 er resultat av 4 så svarer jeg bare på 4.

Jeg syns svaret ditt er veldig tynt og vagt som bare er lagd for å klage for sin syke mor.

Du kommer med mange påstander om at samfunnet har bruk for denne kunnskapen, men jeg ønsker å ha noen konkrete eksempler på ting som har skjedd f.eks de 10 siste årene som ikke ville skjedd uten sosiologer og sånt. (ikke forveksle personegenskaper med fag)

Det viktigste en person kan gjøre er å utdanne seg i fag hvor samfunnet får nytte direkte. Samhandling mellom mennesker de siste årene har jo endret seg kraftig basert på hva IT folk har gjort. Ikke hva sosiologer har gjort.

At noen bruker 3 år på å grave ut en gammel bosetning gir ikke samfunnet verdi hvis de da ikke kan lages et museum som trekker masse folk til landet osv osv og det igjen skaper verdieer som overgår kostnadene.

Anonymous poster hash: a7787...510

[cppdude]

Det er noen studier stort sett bare vil gi jobb om du selv blir en forsker/doktor, eller foreleser på universitetet. Disse anser jeg som tullestudier, nettopp fordi du risikerer å måtte studere 8 år for i det hele tatt å få deg en jobb, og da er du dessverre låst til forskeryrket.

Generelt burde skolene bla opp jobbstatistikk på første studiedag for de forskjellige studiene, slik at studentene selv får se. Også burde det aktivt holdes kurs på jobbsøking, o.l. da alt for mange skoler vender en kald skulder til deg etter endt utdanning...sånn sett liker jeg profesjonstudiene, de er faktisk ganske aktive på å gi studentene sine en myk overfang fra studier til arbeid.

Har selv kompiser som har tullet rundt med forskjellige Årsstudium i 5-6 år på fult studielån...blir mye gjeld for lite matnyttige fag.

Takk gud at jeg gikk ingeniørveien.

[Gjest Marsvinet]

kjønnsstudier

medievitenskap

sosiologi

utviklingsstudier

Typiske fag som er interessante, men som kun gir deg et studielån og arbeidsledighet etterpå.

[Gjest Bond]

Siden 1,2 og 3 er resultat av 4 så svarer jeg bare på 4.

Jeg syns svaret ditt er veldig tynt og vagt som bare er lagd for å klage for sin syke mor.

Du kommer med mange påstander om at samfunnet har bruk for denne kunnskapen, men jeg ønsker å ha noen konkrete eksempler på ting som har skjedd f.eks de 10 siste årene som ikke ville skjedd uten sosiologer og sånt. (ikke forveksle personegenskaper med fag)

Det viktigste en person kan gjøre er å utdanne seg i fag hvor samfunnet får nytte direkte. Samhandling mellom mennesker de siste årene har jo endret seg kraftig basert på hva IT folk har gjort. Ikke hva sosiologer har gjort.

At noen bruker 3 år på å grave ut en gammel bosetning gir ikke samfunnet verdi hvis de da ikke kan lages et museum som trekker masse folk til landet osv osv og det igjen skaper verdieer som overgår kostnadene.

Anonymous poster hash: a7787...510

Skjønner ikke du betydningen av humanistiske studier på vårt samfunn? Vi trenger faktisk kunnskap om etikk for å takle medisinske utfodringer og framgang.

Samhandling mellom mennekser har nok endret seg grunnet IT, men uten å faktisk forske på det er dette en antakelse fra din side og ikke noe du vet - det er noe du antar. For å forstå hvordan det har endret trenger man nettopp sosiologer som har fagkunnskap hvordan man skal forske på mellommenneskelig interaksjon.

Det finnes mange antakelser som gjerne gjøres av folk uten fagkunnskap, og det virker som om en del folk ser ut til å tro at siden de er selv mennesker da er de eksperter på alt som har med menneskelig samhandling å gjøre.

Uten å vite hvordan IT-utvikling påvirker læring, kan bruk av IT i skolen være direkte uhensiktsmessig - uansett hvor flotte dings du har utviklet. Det er ikke alltid at samfunnsvitere eller humanister bidrar direkte til utviklingen av selve teknologien, men de er de som kan forstå hva som skjer når mennesker skal ta i bruk den teknologien og hva slags konsekvenser det har for oss som mennesker.

[Gjest Badabing]

Siden 1,2 og 3 er resultat av 4 så svarer jeg bare på 4. Jeg syns svaret ditt er veldig tynt og vagt som bare er lagd for å klage for sin syke mor. Du kommer med mange påstander om at samfunnet har bruk for denne kunnskapen, men jeg ønsker å ha noen konkrete eksempler på ting som har skjedd f.eks de 10 siste årene som ikke ville skjedd uten sosiologer og sånt. (ikke forveksle personegenskaper med fag) Det viktigste en person kan gjøre er å utdanne seg i fag hvor samfunnet får nytte direkte. Samhandling mellom mennesker de siste årene har jo endret seg kraftig basert på hva IT folk har gjort. Ikke hva sosiologer har gjort. At noen bruker 3 år på å grave ut en gammel bosetning gir ikke samfunnet verdi hvis de da ikke kan lages et museum som trekker masse folk til landet osv osv og det igjen skaper verdieer som overgår kostnadene. Anonymous poster hash: a7787...510

Vi ville vært et veldig fattig samfunn om vi kun anså økonomisk kapital som reelt utbytte av studier.

[AnonymBruker]

I Aftenposten har man en artikkel i dag som viser problemet med alle som studerer tullefag.

Sjekk også debaten under. Dette underbygger påstånden fra meg og mange andre at HF fag er tullefag.

Anonymous poster hash: a7787...510

Sosiologi tilhører SV. SV-fakultetet og HF-fakultetet er to forskjellige fakultet.

sosiologi

Typiske fag som er interessante, men som kun gir deg et studielån og arbeidsledighet etterpå.

Jeg har selv to emner i sosiologi, men av den typen man faktisk kan få bruk for i for eksempel spørreundersøkelser. Ellers har jeg en rekke andre fag som sammen gir meg vid fagbakgrunn som igjen fører til at jeg kan jobbe med litt mer enn bare én ting.

En ting jeg synes ikke er nevnt her er at det kommer jo også an på hva man passer til. Ikke alle som passer til å studere realfag.

Og hvis det er så mye problemer med så mange fag, så er det én ting som vil sørge for at det ikke blir så mange som utdanner seg til ledighet og slikt: innfør betaling for semesteret på universitetene på lik linje som man gjør i England og USA. 30000 pr semester gjør at studentmassen blir redusert betydelig. I tillegg så får man bedre undervisning.

Anonymous poster hash: 1caf0...05e