Ser du ned på alenemødre uten jobb?

[AnonymBruker]

Ser du ned på alenemødre uten jobb?

Ærlig.

Anonymous poster hash: 37e3e...47f

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: adb49...705

[Gjest navnelapp]

Nei, men eg vonar dei får den støtta dei treng for å kome seg i jobb. Det å vere i jobb og ha kontakt med andre vaksne og bety noko i ein profesjonell samanheng er viktig både for sjølvkjensla, økonomien og for den enkeltes personlege utvikling.

[AnonymBruker]

Ja hvis alt de har utrettet i livet er å spre låra for gud og hvermann for deretter å heve trygd. Så ja, da ser jeg ned på dem. Har de utdannelse, har hatt jobb, fikk barnet under stabile rammer der mor og far hadde livene på stell, for deretter å gå fra hverandre å miste jobben, da ser jeg ikke ned på dem.

Anonymous poster hash: 08be4...4c2

[AnonymBruker]

Nei, men jeg ser veldig ned på rødhårede mennesker uten jobb!

For ikke å snakke om venstrehendte, mennesker som kler seg i rødt og folk som liker elektronika.

Glemte jeg arbeidsledige som trener Taekwondo? Fysjameg!

Anonymous poster hash: adb49...705

[AnonymBruker]

Jeg må ærlig innrømme at jeg dømmer litt etter alder på barnet og hvor mye mor faktisk er alene (denne er verre for det vet man jo ofte ikke). Er mor alene med et lite barn under skolealder er jo en ting. Er jo flere mødre i par som er det. Når barna begynner å bli så store at de går på skole/sfo osv så ser jeg ingen grunn til å ikke arbeide for livsoppholdet.

Jeg tar selvsagt forbehold om alvorlig psykisk/fysisk sykdom osvosv. Det tilhører en annen tråd.

Men jeg tror det er mange som under/etter bruddet lever seg god på overgangsstønad ol, og at det blir vanskeligere å komme seg ut i jobb jo lengere tid det går. Videre tror jeg ikke det kan være helt sunt for psykisk helse i det lange løp å gå hjemme alene såfremt du ikke har en hel del prosjekter.

Anonymous poster hash: 37e3e...47f

[AnonymBruker]

Nei, men jeg ser veldig ned på rødhårede mennesker uten jobb!

For ikke å snakke om venstrehendte, mennesker som kler seg i rødt og folk som liker elektronika.

Glemte jeg arbeidsledige som trener Taekwondo? Fysjameg!

Anonymous poster hash: adb49...705

Så teit svar.

Anonymous poster hash: 37e3e...47f

[Gjest Badebuksa]

Nei. Med mindre de er dyremishandleren eller barnemishandlere.

Men ser ikke ned på mødre som er alene med barn, uten jobb. Hvorfor skulle jeg det? Jg har ingen rett til det.

[AnonymBruker]

Så teit svar.

Anonymous poster hash: 37e3e...47f

Ja, jeg vet. Ca. like teit som åpningsinnlegget.

Anonymous poster hash: adb49...705

[Corvo]

Ikke mer en jeg ser ned på andre mennesker uten jobb egentlig. Hvis mor har en grunn til å ikke jobbe (utenom barnet hvis det ikke er en spesiell grunn) så må hun få lov til å nye godt av systemet. Hvis hun derimot "naver" fordi det passer henne......

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på situasjonen. Men må innrømme at jeg ikke er veldig fornøyd med at skattepenger skal gå til stønader utover foreldrepenger ifbm. barnet. Får du barn før du har råd til å ha barn ser jeg nok litt ned på deg ja, har du plutselig ikke råd pga du mister jobben, samlivsbrudd el. så synes jeg det er ok.

Anonymous poster hash: 83d14...433

[sjøhest]

Hvis de ikke gidder jobbe så ja.

[Gjest Gjest]

Ser du ned på alenemødre uten jobb?

Ærlig.

Anonymous poster hash: 37e3e...47f

Nei, jeg blander meg ikke opp i hvordan andre kvinner lever.

[AnonymBruker]

Jeg blander meg ikke, men har mine meninger om det. Synes det er alt for mange som slapper av med overgangsstønad i 3 år etter brudd, for så å finne seg en ny og få barn med. Deretter får de utvidet stønadsrett til yngste barnet begynner i barnehage for forholdet til far nr 2 også røyk...Mange er helt uten arbeidserfaring, de har gjerne også svært begrenset skolegang. I min hverdag så jeg dette alt for ofte... Jobbet i NAV Kontroll. Synes det er trist at en veldig fin ordning misbrukes såpass mye.

Anonymous poster hash: f7aa0...1ff

[Grønt blad]

Jeg skiller ikke mellom alenemødre uten jobb og andre uten jobb.

Årsaken til at de ikke jobber er viktig. Er de arbeidsløse fordi de ikke gidder å jobbe, ser jeg ned på dem. Er de aktive arbeidssøkere (og ikke kresne), men sliter med å få jobb, eller har en kronisk sykdom som hindrer dem i å jobbe, synes jeg synd på dem.

Jeg ser ned på dem som utnytter systemet slik AnonymBruker i innlegg #14 skriver.

[AnonymBruker]

Ja, har de satt barn til verden så får de jammen meg jobbe for å forsørge det også, ikke bare la staten pøse ut penger.

Anonymous poster hash: d2dea...67b

[bettsa]

Jeg ser ned på alenemødre uten jobb dersom de ikke gidder å jobbe.

Er mange som får barn som ikke gidder å jobbe for de er late, de ser jeg ned på.

Er de syke eller har syke barn så ser jeg ikke ned på dem, gjelder også dersom de mister jobben.

[AnonymBruker]

For min del er det et skille mellom aleneforsørgere uten jobb og når en part i et forhold er uten jobb. Er man i et forhold, er det etter min mening en sak mellom mor og far. Hvorvidt f.eks. mor ikke jobber vil i så fall pålegge far mer økonomisk ansvar. Hvis dette er ok mellom dem, så er det også fullt og helt noe ingen andre har noe med.

En aleneforsørger bør etter min mening etterstrebe å forsørge seg selv og sitt barn. De som lever på overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, bostøtte og bidrag ser jeg ned på (forutsatt at de er friske). Når det er viljen det står på, da ser jeg ned på dem. Er det derimot evnen som svikter, da stiller det seg annerledes. Årsaken til at de står uten jobb er altså av stor betydning.

Jeg mener også at det er uansvarlig å trykke ut unger i hytt og pine, for så å få staten til å forsørge hele bunten. Som aleneforsørger han man en unik mulighet til å få subsidiert utdanningen sin (forutsatt at man ikke har noen utdanning fra før). Når barnet et ett år og man er uten utdanning, hva med å begynne på skole og få seg noen papirer? Man vil da få jobb og bli selvforsørget. I tillegg er store deler av utdanningen betalt av staten (NAV og Lånekassen).

Anonymous poster hash: f7aa0...1ff

[Peter007]

For min del er det et skille mellom aleneforsørgere uten jobb og når en part i et forhold er uten jobb. Er man i et forhold, er det etter min mening en sak mellom mor og far. Hvorvidt f.eks. mor ikke jobber vil i så fall pålegge far mer økonomisk ansvar. Hvis dette er ok mellom dem, så er det også fullt og helt noe ingen andre har noe med.

En aleneforsørger bør etter min mening etterstrebe å forsørge seg selv og sitt barn. De som lever på overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, bostøtte og bidrag ser jeg ned på (forutsatt at de er friske). Når det er viljen det står på, da ser jeg ned på dem. Er det derimot evnen som svikter, da stiller det seg annerledes. Årsaken til at de står uten jobb er altså av stor betydning.

Jeg mener også at det er uansvarlig å trykke ut unger i hytt og pine, for så å få staten til å forsørge hele bunten. Som aleneforsørger han man en unik mulighet til å få subsidiert utdanningen sin (forutsatt at man ikke har noen utdanning fra før). Når barnet et ett år og man er uten utdanning, hva med å begynne på skole og få seg noen papirer? Man vil da få jobb og bli selvforsørget. I tillegg er store deler av utdanningen betalt av staten (NAV og Lånekassen).

Anonymous poster hash: f7aa0...1ff

MMMM ja mye sant her

[Peter007]

Når en er inne på dette med holdninger til barnebidrag og andre sosiale støtteordninger så er det ofte en bakgrunn for det.

Det kommer usaklige innlegg. Noen er der og da utbrudd pga. oppgitthet over diskusjonen.

Men jeg tenker litt mer på de bakenforliggende årsaker til at SÅKALTE alenemødre blir sett negativt på.

Jeg har i andre innlegg skrevet positive ting om de som skaffer seg barn alene på det jeg vil si en ordentlig måte. Med det mener jeg ikke lurer noen til farskap gjennom å få plantet spermier i seg med tanke på å bli mor, eller knuller uten tanke for at det kan bli en graviditet. Det vil si skjer det så skjer det.Ikke vil de ta abort av forskjellige årsaker.

Gruppen med samlivsbrudd er mer akseptert SÅKALTE alenemødre.

Våre sosialsystemer gjør en kan leve nøkternt i mange år med noen barn uten å være jobb. Dette uten å være arbeidsufør.

Ja jeg vet godt dette går. Flere mødre er oppfinnsomme med å spe på litt med andre ting i en inntekt som ikke er registret.

Men når en dropper ut av videregående skole og er blakk. Da ser en penger i å få barn med den kunnskapen en ofte innehar. De hører om andres om klarer seg greit med unge og uten jobb. Får bolighjelp av det offentlige. Tenk å være 18 år og egen bolig og en unge nå en er verpesyk og glad i sex.

Stakkars den mannen som blir far til et barn da. Det er ikke lett og forholde seg til en slik mor.

Så kommer barnebidrag så får en offentlige midler til å klare seg med barnet.

Alt dette skaper negative holdninger. Dette er noe som det oppleves bare gis til de personene som får støtte. Dette oppleves som urettferdig og skjevt.

Tenk deg et ungt menneske som tar opp studielån, jobber hardt med skolen og bidrar til verdivekst i as Norge på egenhånd føler det. Dette mot noen som får all støtte og kan skape et hjem på andres kostnader.

Dette føles ikke riktig. En trenger ikke være rakket forsker for å forstå dette.

Så har en gruppen med menn som reiser land og strand rundt for å ha samvær med barn. Det er jo de som er ansvarlig får transport slev om mor skal dekke opp sin del med kostnader. Vil ikke mor dette må en gå til sivil sal for å få inn penger.

Når det gjelder barnebidrag får en hjelp av NAV.

JA det er så mange skjevheter at det ikke finnes ord og en må være ekspert for og finne ut alt.

Det som også er tragisk er at NAV hjelper den som skal ha bidrag men ikke på samme måten den som skal betale det.

En kan bestille avtale hos NAV å få avtale på hva en skal betale. Men hvilke krav mor har, det offentlige har må en få rede på selv ved å drive etterforskning på egenhånd.

Noen betaler høye bidrag og har ikke noe igjen selv til å bo da dette koster. En skulle gjerne ha en ok. bolig ved samvær, og ikke en liten hybel når unger der.

Noen synes bidraget er feil for de ikke ville bli far. De føler seg lurt til farskap.

Ja det er mange årsaker men følelsen av å bli urettferdig behandlet er mye av årsaken til å skape de holdninger som er.

Dette får en ikke bukt med før det blir mer likebehandling.

Jeg tror de fleste fedre vil forsørge sine barn om de føler det er en hvis rimelighet i kravene som stilles.

Men når de føler det er meningsløst skapes det negative holdninger som spres.

De offentlige subsidier som overgangsstønad, studiestøtte og at en kan klare seg som mor uten og være i arbeid er urimelige.

En kunne kanskje starte med dette?

Videre at det settes en begrensing på eksempelvis 10 mil med hvor langt han kunne flytte med barn.