Det er noe rart med daten..

[AnonymBruker]

Jeg har vært på noen/en del dater med en bra fyr nå. Men det er noen ting som gjør at jeg ikke helt er "der" enda..

Han er veldig pratsom, og det er bra, for jeg er veldig sjenert og ikke så pratsom om meg. Noen ganger når vi prater virker han helt normal, har det hyggelig, og føler at kjemien stemmer veldig bra. Mens andre ganger når han prater så tenker jeg bare "wtf.." fordi han sier rare ting, helt uten sammenheng. Han er litt barnslig i personligheten (han er 23) og er veldig sånn at noen ganger at jeg ikke skjønner hva han prater om.

Han er veldig åpen om alt, og har sagt at han har følelser for meg osv.. Det endte opp med en laang prat, der jeg fortalte at jeg måtte bli bedre kjent med han før jeg visste om det kunne bli noe mer, men at jeg likte han veldig godt. Han virka veldig lei seg ut, og fikk det til å virke som vi hadde vært sammen lenge og at han var "så utrolig glad i meg, elsket meg nesten". Ble jo litt sjokkert og skremt når han sa det. Jeg kan jo ikke love en person, og bruke så sterke ord når jeg bare har vært med han 5-6 ganger.

Han har en veldig rar omgangskrets og utrolig mange venner og bekjente. Han er venner med alt fra kristne korsangere til "badboys" med masse tattoveringer. Han passer liksom ikke inn i noen kategori. Dette er jo en positiv ting da, men syntes det er litt rart å ha så spredde omgangskretser.

Han prater mye om forhold, og jeg blir litt stressa av det egentlig. Spør mye om hva jeg ser etter, om han er den rette for meg, og er egentlig litt "innpåsliten". Han mener det nok bare godt, men jeg trenger å ta ting litt rolig før jeg vet om jeg vil innlede et forhold til noen. Jeg fortalte han det, og han har roet seg litt etter det der.

Så en annen ting, er at han har prøvd/ymtet frempå om å ha sex siden dag en omtrent. Har prøvd seg flere ganger, men har alltid sagt nei. Helt til fredag, da ble jeg med på det. Ikke for å være slem, men det var ikke en særlig god opplevelse. Han hadde veldig liten penis, noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle bry meg så mye om, men kjente nesten ingenting. Har gått nesten et år siden jeg hadde sex sist, og det var ikke i nærheten av den følelsen jeg husket fra tideligere.. Han fingra og slikka meg også, var flink til det, men bare stoppa rett før jeg kom, og gjorde seg ferdig med sitt. Mens jeg lå igjen litt skuffa egentlig. (Ville ikke si fra siden det var første gangen, men om det skjer igjen så vil jeg nok gi beskjed om at jeg også ville få noe..)

Utenom disse tingene her, så er han virkelig en bra fyr. Har ALLTID noe å prate om, aldri noe pinlig stillhet. Han er morsom, kjekk og "rar" på en positiv måte. Har aldri møtt noen fyr som er som han. Alltid noe morsomt å fortelle, gir meg masse oppmerksomhet, sender meldinger, drikker pg fester sjelden, har jobb, leilighet og ting på stell, veldig hyggelig familie (kjenner moren hans fra jobb, og han har en søster som har gått på samme skole som meg) og jeg trives rett og slett i hans selskap!

Men jeg kjenner ikke den kriblende følelsen.. tror de tingene som jeg nevnte ovenfor liksom setter en stopper for det hele. Har sagt til han at jeg ikke kan love at det blir noe, og at jeg trenger tid. Men for han så virker det som at det er veldig seriøst, og at vi nesten er i et forhold.. Han er veldig forelska, det har han ikke lagt skjult på akkurat.. og kaller meg for masse søte kallenavn og er skikkelig "kosegutt". Er så redd for å såre han, og det har jeg også sagt at jeg er redd for han. Men han bare snakker det bort osv.. Aner ikke hva jeg skal gjøre! Er redd for at jeg går glipp av en utrolig fin fyr (som han er) om jeg stopper det hele, men også redd for å såre han unødvendig om følesene ikke kommer..

Noen som har noen tips til meg?

Anonymous poster hash: c2fb3...883

[Gjest Cartman]

Spørsmålet er om man finner seg en perfekt partner noen gang. Man må akseptere at det er noen "feil" ved vedkommende.

Hvis han er grei, selvsikker og empatisk så er det bare å kjøre på. Størrelsen på pikken hans er din minste bekymring. Spørsmålet er åssen han har det med seg selv. Det er det du må finne ut. Det kan godt være han er grei, som du skriver.

Har han derimot et lavt selvbilde, så ville jeg vært mer på vakt. Det at han snakker mye kan være fordi han er veldig utadvendt, men også noe han gjøre pga at han er nervøs. Nervøse og utadvendte folk klarer aldri tie still. Lavt selvbilde kan være forklaringen på mye av det du skriver. Han blir lei seg hvis du er avvisende, han snakker mye og han virker usikker da han spør og graver. Han er stressa og du merker at han er stressa.

Kort fortalt bør du finne ut av åssen fyren er rent mentalt. Er han stabil eller dekker han over en mer ustabil side av seg selv. Du bør ikke gi slipp på han uten videre, men heller lære å kjenne han. For alt jeg vet kan han være en kul fyr.

[AnonymBruker]

Jeg har vært på noen/en del dater med en bra fyr nå. Men det er noen ting som gjør at jeg ikke helt er "der" enda..

Han er veldig pratsom, og det er bra, for jeg er veldig sjenert og ikke så pratsom om meg. Noen ganger når vi prater virker han helt normal, har det hyggelig, og føler at kjemien stemmer veldig bra. Mens andre ganger når han prater så tenker jeg bare "wtf.." fordi han sier rare ting, helt uten sammenheng. Han er litt barnslig i personligheten (han er 23) og er veldig sånn at noen ganger at jeg ikke skjønner hva han prater om.

Han er veldig åpen om alt, og har sagt at han har følelser for meg osv.. Det endte opp med en laang prat, der jeg fortalte at jeg måtte bli bedre kjent med han før jeg visste om det kunne bli noe mer, men at jeg likte han veldig godt. Han virka veldig lei seg ut, og fikk det til å virke som vi hadde vært sammen lenge og at han var "så utrolig glad i meg, elsket meg nesten". Ble jo litt sjokkert og skremt når han sa det. Jeg kan jo ikke love en person, og bruke så sterke ord når jeg bare har vært med han 5-6 ganger.

Han har en veldig rar omgangskrets og utrolig mange venner og bekjente. Han er venner med alt fra kristne korsangere til "badboys" med masse tattoveringer. Han passer liksom ikke inn i noen kategori. Dette er jo en positiv ting da, men syntes det er litt rart å ha så spredde omgangskretser.

Han prater mye om forhold, og jeg blir litt stressa av det egentlig. Spør mye om hva jeg ser etter, om han er den rette for meg, og er egentlig litt "innpåsliten". Han mener det nok bare godt, men jeg trenger å ta ting litt rolig før jeg vet om jeg vil innlede et forhold til noen. Jeg fortalte han det, og han har roet seg litt etter det der.

Så en annen ting, er at han har prøvd/ymtet frempå om å ha sex siden dag en omtrent. Har prøvd seg flere ganger, men har alltid sagt nei. Helt til fredag, da ble jeg med på det. Ikke for å være slem, men det var ikke en særlig god opplevelse. Han hadde veldig liten penis, noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle bry meg så mye om, men kjente nesten ingenting. Har gått nesten et år siden jeg hadde sex sist, og det var ikke i nærheten av den følelsen jeg husket fra tideligere.. Han fingra og slikka meg også, var flink til det, men bare stoppa rett før jeg kom, og gjorde seg ferdig med sitt. Mens jeg lå igjen litt skuffa egentlig. (Ville ikke si fra siden det var første gangen, men om det skjer igjen så vil jeg nok gi beskjed om at jeg også ville få noe..)

Utenom disse tingene her, så er han virkelig en bra fyr. Har ALLTID noe å prate om, aldri noe pinlig stillhet. Han er morsom, kjekk og "rar" på en positiv måte. Har aldri møtt noen fyr som er som han. Alltid noe morsomt å fortelle, gir meg masse oppmerksomhet, sender meldinger, drikker pg fester sjelden, har jobb, leilighet og ting på stell, veldig hyggelig familie (kjenner moren hans fra jobb, og han har en søster som har gått på samme skole som meg) og jeg trives rett og slett i hans selskap!

Men jeg kjenner ikke den kriblende følelsen.. tror de tingene som jeg nevnte ovenfor liksom setter en stopper for det hele. Har sagt til han at jeg ikke kan love at det blir noe, og at jeg trenger tid. Men for han så virker det som at det er veldig seriøst, og at vi nesten er i et forhold.. Han er veldig forelska, det har han ikke lagt skjult på akkurat.. og kaller meg for masse søte kallenavn og er skikkelig "kosegutt". Er så redd for å såre han, og det har jeg også sagt at jeg er redd for han. Men han bare snakker det bort osv.. Aner ikke hva jeg skal gjøre! Er redd for at jeg går glipp av en utrolig fin fyr (som han er) om jeg stopper det hele, men også redd for å såre han unødvendig om følesene ikke kommer..

Noen som har noen tips til meg?

Anonymous poster hash: c2fb3...883

Han er forelsket i deg, du er det ikke. Du blir nok neppe heller.

Anonymous poster hash: eace2...ea2

[AnonymBruker]

Har han lite erfaring med jenter fra før av?

Anonymous poster hash: 063c5...2c8