Vanskelig å prate med kjæresten

[Gjest Anonymous]

Nå har jeg et seriøst problem som jeg sliter med her. Håper sånn at noen har innspill... Nå skal dere høre...

Jeg har veldig vanskelig for å stole 100% på noe menneske. Har gjort en del selv gjennom tidene som kanskje ikke kvalifiserer meg til verdens mest pålitelige person, men anser meg som ferdig med de sakene nå. Nå er nå, og nå er jeg en pålitelig person.

Likevel klarer jeg ikke å tro på andre alltid.

Og i forhold til kjæresten min gir det seg utslag i at jeg ikke klarer å snakke ordentlig med ham; altså ærlig, rett frem og sårbart. Jeg klarer ikke å utlevere meg selv 100%. Og jeg merker at det sårer ham, men han sier ingenting, bare kommer med noen tunge sukk som gjør meg flau over meg selv.

Hvis det er noe alvorlig så tøyser jeg det bort, eller lar være å snakke i det hele tatt. Blir med andre ord tause-guri til han slutter å spørre. På direkte, konfronterende spørsmål som f.eks "Hva er det?" "Hva tenker du på?" "Hva er det som plager deg, jenta mi?".... svarer jeg som oftest: "Ikke noe...." eller: "Ingenting..."

Vil ikke at det skal være sånn! De ytterst få gangene jeg har klart å være ærlig med ham og si det som det er, har jeg begynt å grine.

Kan noen hjelpe?... Hva kan jeg gjøre for å snu dette?

[Gjest Hillary..]

Det høres ut som du bare må gå igjennom "ilden" (prosessen). Det vil si, tvinge deg selv til å si det som det er hver gang...etterhvert vil du garantert oppleve at det er lettere og gråten vil forsvinne... Fordi du får en respons på at det er greit å føle og ha det sånn.

Jeg foreslår også at du forklarer det du har skrevet her for kjæresten din - da blir det enklere for både deg og han og gjennomgå prosessen.