Jeg hater eksen min!

[AnonymBruker]

Han gjorde meg så mye vondt! Jeg elsket han, men nå kjenner jeg at jeg hater han! Jeg føler at jeg ikke kjenner mennesket lenger. Så mye løgner og så mye manipulering han utsatte meg for, at det kjennes som det var to helt ulike mennesker. Og så var det bare ett menneske.

Å som jeg hater han!

Jeg måtte bare få en utblåsning.

Anonymous poster hash: e3f94...965

[mie23]

Jeg føler med deg, om det er en trøst. Men jeg greier ikke hate. Men greier ikke stole på noe han har sagt eller gjort heller

[AnonymBruker]

Det vil gå over. Jeg vet hva du føler.

Men hvis du er ute etter å få det bedre, vet jeg at du kommer til å komme på bedre tanker etter en stund. Akkurat nå er det kanskje for tidlig for deg, men jeg har i hvert fall kommet til et punkt hvor jeg faktisk er glad for at det skjedde meg. Litt usikker på hvorfor, men det er nok noe ved "Se hvem jeg er, nå!".

- Før jeg møtte han, hadde jeg normal selvtillit. Var en normal og blid jente. Jeg var redd for at alt dette hadde ødelagt meg, jeg klarte jo ikke å smile ekte lenger.

- Nå har jeg bedre selvfølelse enn jeg noensinne har hatt, og det øker selvtilliten. Så både selvtillit og selvfølelsen min er faktisk blitt styrket i ettertid av dette, ikke slik som jeg fryktet;svekket. Og da er jeg fornøyd med at det var min opplevelse, mitt liv og erfaring; og jeg ble et bedre og sterkt menneske.

Jeg har mange ressurser nå. Før kunne jeg være usikker på meg selv sosialt og i mange sammenhenger, uten at det viste noe på utsiden. Det kalles en maske.

Nå har jeg ingen maske; jeg er meg. Jeg er ikke snill på den samme måten som før; jeg ER snill med ansiktet, kroppsspråk osv. Han lærte meg nemlig hvor fælt det er med daffe, mørke øyne og tunge blikk. Æsj nei, det vil ikke jeg ha.

Greit, jeg fikk en skikkelig drittsekk av en fyr. Jeg kjente han ikke i det hele tatt. Men, det var fine stunder, og det var kjærlighet. Det vet jeg at det var.

Hvis du søker å få det bedre, kommer du til å klare det

Anonymous poster hash: 2d16a...83e

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å smile. Og selv om det var en del fine episoder, så blir jeg kvalm fordi jeg ikke vet om det bare var ett spill fra hans side eller om det var ekte. Jeg håper bare at han får det minst like vondt en dag.

Anonymous poster hash: e3f94...965

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å smile. Og selv om det var en del fine episoder, så blir jeg kvalm fordi jeg ikke vet om det bare var ett spill fra hans side eller om det var ekte. Jeg håper bare at han får det minst like vondt en dag.

Anonymous poster hash: e3f94...965

Mennesker som oppfører seg destruktiv, betaler med å få et destruktivt liv.

De små gavene jeg tenker at livet serverte meg mens jeg levde med en løgnete, destruktiv, impulsiv særing, var at alle menneskene vi ble kjent med underveis - alltid likte meg. De snakker annerledes til han og ser annerledes på han.

Han har ikke mange venner. Familien hans stoler ikke på han,

Jeg har fine venner som regner med meg og stoler på meg. Jeg har en familie som ikke er perfekt, men de stoler på meg og regner med meg.

Tro meg, de får betalt.

Anonymous poster hash: 02fd2...376

[AnonymBruker]

Bestemte meg for at alt eksen min gjør, får han gjøre på egen ansvar. Jeg vil ikke bære hans konsekvenser og negativitet på mine skuldre mer.

Så nå bærer han det selv, for jeg er fri fra all hans negativitet og har ingen bitterhet igjen

Så ja, det var min vei å komme ut av bitterheten og hatet.

Du har liksom to valg. Også må du se an Hva hvert valg fører med seg?

1. Være hatefull og sur. tenke på hvor hardt påvirket og såret man er. (Hva fører det med seg?)

2. Bestemme seg for at dette ikke skal påvirke meg mer, for det fører bare med seg tunge dager for meg uansett?

Anonymous poster hash: 186af...9cf

[AnonymBruker]

Dette var en tråd som passet for meg også... Synes det står en del fornuftig i innlegg #3 og #5.

Pendler mellom å ikke klare å hate eksen(når jeg tenker på de gode minnene), og å ikke klare å la være å hate ham (når jeg tenker på hvordan har såret meg mot slutten). Gikk fra å være usikker, men selvstendig(var ikke glad i meg selv, men klarte meg på egenhånd når det gjaldt det praktiske), til å bli litt avhengig av ham.

Slutten var vond, det var etter jeg hadde funnet ut at han hadde uærlige hensikter og ikke var til å stole på. Begynner å lure på om alt av interesse og søte gester var et langvarig spill....

Vår situasjon er på en måte den motsatte av innlegg #5. Han har masse, masse venner, mens jeg har sosial angst, holder meg i bakgrunnen og kan regnes som venneløs. Kjenner at det plager meg litt, at nå har jeg ingen(med unntak av enkelte familiemedlemmer) som bryr seg om meg, mens han kan raskt finne støtte i kompiser, og kanskje begynne å flørte med andre med en gang. Jeg har bokstavelig talt ingen jeg kan snakke om bruddet med, og det føles surt, spesielt etter at han har såret meg gjentatte ganger, men beholder en haug med venner og kontakter.

Og til siste innlegg (#6), du har selvfølgelig et poeng. Jeg skal så klart tilbake til livet igjen, og fortsette med å utvikle meg og oppleve nye ting. Har også bestemt meg for at jeg ikke skal behandle andre slik han behandlet meg. Men hvordan er det mulig å bare bestemme seg for å slutte å være såret og sint? Kanskje er bruddet for ferskt ennå...

Anonymous poster hash: fce32...9f0

[Tradegy]

Jeg tenker, at det er helt normalt å føle i en typ "sorgprosess". Men å unne andre vondt, det er å trekke ned sin egen verdighet. Så hat er en sterk følelse, og det er lov å føle. Men ikke blir hengende der, for tankene påvirker kroppen, og gjør ikke annet enn å tynge deg ned.

Har det vondt selv, så vondt at jeg endte på akutten lillejulaften, men ble pælma rett ut. Så jeg vet hvordan d er å ha vondt, om jeg ikke hater.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å smile. Og selv om det var en del fine episoder, så blir jeg kvalm fordi jeg ikke vet om det bare var ett spill fra hans side eller om det var ekte. Jeg håper bare at han får det minst like vondt en dag.

Anonymous poster hash: e3f94...965

Jeg føler med deg! Hva skjedde?

Jeg hadde det likedan en kort stund. Hatet eksdamen så inderlig, satt igjen og følte meg oppbrukt, utnyttet, som søppel. Lurte hardt på hvordan jeg kunne være så dum, jeg gav og gav og gav, gjorde alt for å vise henne hvor høyt hun var elsket - uten å få noe tilbake. Hvordan kunne jeg være så dum til å være i et slikt forhold så lenge bare fordi jeg gikk og ventet i håp om at hun en gang skulle klare å vise at hun elsket meg.

Nå begynner ting å roe seg for meg. Jeg har akseptert at hun aldri elsket meg, jeg har akseptert at jeg vi aldri skulle ha noen fremtid sammen. Jeg er takknemmelig for alt hun har vist meg, at jeg er veldig lojal, at jeg takler tøffe perioder, at jeg går all inn for den jeg elsker. Så nå sitter jeg igjen med et godt selvbilde som da var brukket, høy grad av selvrespekt som jeg mistet helt. Nå har jeg et fantastisk liv, som singel vel og merke, men livet smiler til meg igjen - og det vil bare skje med deg først når hatet har gått over i aksept. Nå håper jeg virkelig at eksen finner lykken - Jeg klarte ikke å gi henne det, og det er helt ok

Anonymous poster hash: 10132...b11

[AnonymBruker]

Ser det er flere som føler det som meg. Og det er egentlig litt godt! Jeg kommer ikke over hva exen gjorde mot meg. Har gått til coach og psykolog men det hjelper ikke. Jeg håper seriøst exen får kreft og dør, eller at han blir stygt skadet i en bilulykke. For jeg har aldri hatt det så ille som jeg har hatt det siste året.. aldri grått så mye.. Jeg sitter bare hjemme og ser på tv, jeg lever ikke, jeg bare eksisterer.

Det er lett å si at man må bare bestemme seg for å gå videre, men når man ikke kan det da? What to do?

Anonymous poster hash: e1d93...ec2

[AnonymBruker]

det er vanskelig å gi slipp, men du bestemmer jo helt selv om du skal gå rundt og hate ham hele tiden eller ikke. Det er dine egne tanker, og når du først får den tanken så fortsetter du å foren den ved å gå rundt og ha denne hat samtalen med deg selv. Du må faktisk klare å ta deg selv midt i denne diskusjonen og si nok er nok for så å vri tankene over på noe annet. Dette må gjentas hver gang du tar deg selv i å tenke så destruktivt. Sakte men sikkert vil tankene dine finne andre ting å finne på, istedetfor å dyrke disse hat tankene dine. Har det gått 1 år og du har foret disse følelsene all denne tiden? Er det ikke nok snart?

Anonymous poster hash: 10132...b11

[AnonymBruker]

det er vanskelig å gi slipp, men du bestemmer jo helt selv om du skal gå rundt og hate ham hele tiden eller ikke. Det er dine egne tanker, og når du først får den tanken så fortsetter du å foren den ved å gå rundt og ha denne hat samtalen med deg selv. Du må faktisk klare å ta deg selv midt i denne diskusjonen og si nok er nok for så å vri tankene over på noe annet. Dette må gjentas hver gang du tar deg selv i å tenke så destruktivt. Sakte men sikkert vil tankene dine finne andre ting å finne på, istedetfor å dyrke disse hat tankene dine. Har det gått 1 år og du har foret disse følelsene all denne tiden? Er det ikke nok snart?

Anonymous poster hash: 10132...b11

Du gir feilaktig inntrykk av at de hatefulle tankene er ts sitt ansvar. Det er utelukkende eks'ens skyld at ts har slike tanker. Det er viktig å plassere skylda der den hører hjemme. Ts må ikke ha dårlig samvittighet for sitt hat. Hatet kan likevel være ugunstig for ts, og det beste ville derfor være om hun kunne glemme sin destruktive og skadelige ekskjæreste.

Anonymous poster hash: 5f12b...77f

[AnonymBruker]

Stikk ham i baken med en høygaffel.

Anonymous poster hash: 9db0a...2fb

[AnonymBruker]

Du gir feilaktig inntrykk av at de hatefulle tankene er ts sitt ansvar. Det er utelukkende eks'ens skyld at ts har slike tanker. Det er viktig å plassere skylda der den hører hjemme. Ts må ikke ha dårlig samvittighet for sitt hat. Hatet kan likevel være ugunstig for ts, og det beste ville derfor være om hun kunne glemme sin destruktive og skadelige ekskjæreste.

Anonymous poster hash: 5f12b...77f

Det er når man lærer å ta vare på sitt eget følelsesliv, man kan begynne å få det bedre. Eksen kan ikke gjøre noe med hatet. Ts er den som føler det, og må ta seg av det. Det er henne det går ut over (å sitte å hate), ikke eksen...så hun gjør bare seg selv en tjeneste. Det betyr ikke at handlinger som er påført noen er greit! Det betyr bare at man er sin egen venn, selv om noen andre var slemme med deg, så skal ikke du også være slem med deg selv.

Anonymous poster hash: 02fd2...376

[AnonymBruker]

Du gir feilaktig inntrykk av at de hatefulle tankene er ts sitt ansvar. Det er utelukkende eks'ens skyld at ts har slike tanker. Det er viktig å plassere skylda der den hører hjemme. Ts må ikke ha dårlig samvittighet for sitt hat. Hatet kan likevel være ugunstig for ts, og det beste ville derfor være om hun kunne glemme sin destruktive og skadelige ekskjæreste.

Anonymous poster hash: 5f12b...77f

Nå beveger du deg inn på et farlig området :/ Det er alltid 2 sider av en sak, så hvor godt begrunnet dette hatet er får vi først om vi får høre hvordan begge parter opplevde forholdet.

Selvsagt er det hennes ansvar, i form av at hun må gjøre noe med det (om hun opplever det som et problem), eller la være (om det ikke er et problem). Kan godt hende at denne eksen var helt for J@#$", og at hatet er begrunnet - men det er til syvende og sist hennes følelser, og om man ikke lenger skulle ha ansvar for sitt eget følelsesliv, hva skulle man da i det hele tatt være ansvarlig for? Skyld og ansvar er to vidt forskjellige ting. Eksen er skyld i hennes hat for ham, som hun selv har ansvar for.

Anonymous poster hash: 10132...b11

[AnonymBruker]

Nå beveger du deg inn på et farlig området :/ Det er alltid 2 sider av en sak, så hvor godt begrunnet dette hatet er får vi først om vi får høre hvordan begge parter opplevde forholdet.

Selvsagt er det hennes ansvar, i form av at hun må gjøre noe med det (om hun opplever det som et problem), eller la være (om det ikke er et problem). Kan godt hende at denne eksen var helt for J@#$", og at hatet er begrunnet - men det er til syvende og sist hennes følelser, og om man ikke lenger skulle ha ansvar for sitt eget følelsesliv, hva skulle man da i det hele tatt være ansvarlig for? Skyld og ansvar er to vidt forskjellige ting. Eksen er skyld i hennes hat for ham, som hun selv har ansvar for.

Anonymous poster hash: 10132...b11

Så lenge eksen er skyld i hatet, er hatet også hans ansvar. Det er viktig å unngå at ts får skyldfølelse for hatet. Det er imidlertid ts sitt ansvar hvordan hun takler hatet som er sådd.

Anonymous poster hash: 5f12b...77f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ønsket at min eks skal bli syk og dø, selv om jeg kjenner et raseri mot ham. (Nå er det ikke så lenge siden det ble slutt.) Jeg synes derimot at det er urettferdig at jeg skal sitte helt ensom og uten støtte, mens han lever et raskt og morsomt liv med mange rundt seg som ikke aner hvordan han har oppført seg.

Så jeg er så slem at jeg håper at noen av vennene hans finner ut av det og vender seg mot ham... Det hadde også kanskje vært sunt om han selv hadde blitt lurt, løyet til og forlatt, hvis det er den eneste måten å få ham til å innse at han ikke må gjøre slikt mot andre.

Har grått mye over ham, både på grunn av det han har gjort og savnet etter hans gode sider og fine minner vi har hatt. Det fremstår som umulig for meg å bare bestemme meg for å være over ham med en gang, men jeg husker at det er viktig å også holde fokus på andre ting. Nå har jeg nok meg å holde meg i gang med jobb, men jeg satser på å få lagt inn noen spennende aktiviteter når jeg føler meg "som meg selv" igjen.

Anonymous poster hash: fce32...9f0

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ønsket at min eks skal bli syk og dø, selv om jeg kjenner et raseri mot ham. (Nå er det ikke så lenge siden det ble slutt.) Jeg synes derimot at det er urettferdig at jeg skal sitte helt ensom og uten støtte, mens han lever et raskt og morsomt liv med mange rundt seg som ikke aner hvordan han har oppført seg.

Så jeg er så slem at jeg håper at noen av vennene hans finner ut av det og vender seg mot ham... Det hadde også kanskje vært sunt om han selv hadde blitt lurt, løyet til og forlatt, hvis det er den eneste måten å få ham til å innse at han ikke må gjøre slikt mot andre.

Har grått mye over ham, både på grunn av det han har gjort og savnet etter hans gode sider og fine minner vi har hatt. Det fremstår som umulig for meg å bare bestemme meg for å være over ham med en gang, men jeg husker at det er viktig å også holde fokus på andre ting. Nå har jeg nok meg å holde meg i gang med jobb, men jeg satser på å få lagt inn noen spennende aktiviteter når jeg føler meg "som meg selv" igjen.

Anonymous poster hash: fce32...9f0

Ts, til og med opp i alt dette hatet ditt synes jeg du fremstår som en elskverdig, reflektert og flott person som det er lett å sosialisere med og like. Jeg synes du uttrykker deg veldig bra, så jeg tror du har mye mer mellom de ørene der enn du egentlig roser deg selv for. Og det er ikke ufortjent og trøstende skryt jeg kommer med her altså.

Anonymous poster hash: 02fd2...376

[AnonymBruker]

Dette var en tråd som passet for meg også... Synes det står en del fornuftig i innlegg #3 og #5.

Pendler mellom å ikke klare å hate eksen(når jeg tenker på de gode minnene), og å ikke klare å la være å hate ham (når jeg tenker på hvordan har såret meg mot slutten). Gikk fra å være usikker, men selvstendig(var ikke glad i meg selv, men klarte meg på egenhånd når det gjaldt det praktiske), til å bli litt avhengig av ham.

Slutten var vond, det var etter jeg hadde funnet ut at han hadde uærlige hensikter og ikke var til å stole på. Begynner å lure på om alt av interesse og søte gester var et langvarig spill....

Vår situasjon er på en måte den motsatte av innlegg #5. Han har masse, masse venner, mens jeg har sosial angst, holder meg i bakgrunnen og kan regnes som venneløs. Kjenner at det plager meg litt, at nå har jeg ingen(med unntak av enkelte familiemedlemmer) som bryr seg om meg, mens han kan raskt finne støtte i kompiser, og kanskje begynne å flørte med andre med en gang. Jeg har bokstavelig talt ingen jeg kan snakke om bruddet med, og det føles surt, spesielt etter at han har såret meg gjentatte ganger, men beholder en haug med venner og kontakter.

Og til siste innlegg (#6), du har selvfølgelig et poeng. Jeg skal så klart tilbake til livet igjen, og fortsette med å utvikle meg og oppleve nye ting. Har også bestemt meg for at jeg ikke skal behandle andre slik han behandlet meg. Men hvordan er det mulig å bare bestemme seg for å slutte å være såret og sint? Kanskje er bruddet for ferskt ennå...

Anonymous poster hash: fce32...9f0

Du og jeg ser ut til å ha opplevd mye av det samme, jeg er i nesten samme situasjon som deg. Ingen jeg kan snakke med, mens eksen har flere perifere venner jeg ikke engang vet hvem er. Han holdt tilbake så mye info om disse vennene sine, navn, alder, sosial status osv. Ofte sa han bare: Jeg har bare møtt en venn. Var han i byen en tur og jeg lurte på hvor han var, fikk jeg aldri vite eksakt hvor og med hvem. Slike ting som faller svært naturlig for meg å opplyse om.

Bruddet er bare 2 måneder gammelt, og det var ikke et klart brudd. Jeg måtte komme meg ut av den negative spiralen som bare sendte meg lenger og lenger ned. En tydelig spiral som begynte allerede i forfjor.

Jeg føler med deg! Hva skjedde?

Jeg hadde det likedan en kort stund. Hatet eksdamen så inderlig, satt igjen og følte meg oppbrukt, utnyttet, som søppel. Lurte hardt på hvordan jeg kunne være så dum, jeg gav og gav og gav, gjorde alt for å vise henne hvor høyt hun var elsket - uten å få noe tilbake. Hvordan kunne jeg være så dum til å være i et slikt forhold så lenge bare fordi jeg gikk og ventet i håp om at hun en gang skulle klare å vise at hun elsket meg.

Nå begynner ting å roe seg for meg. Jeg har akseptert at hun aldri elsket meg, jeg har akseptert at jeg vi aldri skulle ha noen fremtid sammen. Jeg er takknemmelig for alt hun har vist meg, at jeg er veldig lojal, at jeg takler tøffe perioder, at jeg går all inn for den jeg elsker. Så nå sitter jeg igjen med et godt selvbilde som da var brukket, høy grad av selvrespekt som jeg mistet helt. Nå har jeg et fantastisk liv, som singel vel og merke, men livet smiler til meg igjen - og det vil bare skje med deg først når hatet har gått over i aksept. Nå håper jeg virkelig at eksen finner lykken - Jeg klarte ikke å gi henne det, og det er helt ok

Anonymous poster hash: 10132...b11

Godt å se at du har kommet deg opp av det verste. Jeg forlot alt jeg kjente for å flytte til en annen by med han. Jeg ordnet alt av det praktiske, bare for å oppleve at han aldri ble fornøyd, alltid fant noe galt med byen, med mennesker, med jobb, penger. I tillegg brøt han en veldig viktig avtale vedr min helse. Jeg skulle ha gått da, men fordi jeg ikke er typen til å gi opp med engang, så ble jeg. Og han fortsatte med å psyke meg ned. Si at jeg var merkelig. Si at ingen andre ville ha meg. At ingen elsket meg som han gjorde. Og han kunne også si at han ønsket å forlate meg men hadde ikke samvittighet til det, fordi jeg da ville være helt alene. Det gikk så langt at jeg ikke turte å gå ut alene lenger. Jeg smilte nesten aldri til noen. Jeg gikk aldri noe sted alene, han forventet at han skulle følge meg over alt. Tilslutt var jeg bare alene når det endelig sprakk for meg og jeg stakk ut midt på natten. Da var jeg kommet så langt at jeg ikke brydde meg om hva som måtte skje med meg. Flere ganger brøt han, og alltid var det min feil alt han sa og gjorde. Han kunne komme og si unnskyld noen få ganger, og alltid med et smil. Som om han mente at det han hadde gjort ikke var alvorlig og galt.

Historien er lang og vond. Og da jeg endelig brøt ut var jeg nummen og kald. Jeg forsto at jeg måtte fokusere kun på det praktiske for å klare å bryte ut. Det kan gå en ukes tid uten slike hat følelser, men når jeg begynner å tenke over hva han egentlig har gjort imot meg, blir jeg så fortvilet og føler meg så dum at det etterhvert snur seg til hat. Selv om jeg vet at det ikke er noe poeng i å hate.

Ser det er flere som føler det som meg. Og det er egentlig litt godt! Jeg kommer ikke over hva exen gjorde mot meg. Har gått til coach og psykolog men det hjelper ikke. Jeg håper seriøst exen får kreft og dør, eller at han blir stygt skadet i en bilulykke. For jeg har aldri hatt det så ille som jeg har hatt det siste året.. aldri grått så mye.. Jeg sitter bare hjemme og ser på tv, jeg lever ikke, jeg bare eksisterer.

Det er lett å si at man må bare bestemme seg for å gå videre, men når man ikke kan det da? What to do?

Anonymous poster hash: e1d93...ec2

Vi må bare ta det en dag ad gangen

det er vanskelig å gi slipp, men du bestemmer jo helt selv om du skal gå rundt og hate ham hele tiden eller ikke. Det er dine egne tanker, og når du først får den tanken så fortsetter du å foren den ved å gå rundt og ha denne hat samtalen med deg selv. Du må faktisk klare å ta deg selv midt i denne diskusjonen og si nok er nok for så å vri tankene over på noe annet. Dette må gjentas hver gang du tar deg selv i å tenke så destruktivt. Sakte men sikkert vil tankene dine finne andre ting å finne på, istedetfor å dyrke disse hat tankene dine. Har det gått 1 år og du har foret disse følelsene all denne tiden? Er det ikke nok snart?

Anonymous poster hash: 10132...b11

Det er ikke gått ett år, bare knappe to måneder.

Du gir feilaktig inntrykk av at de hatefulle tankene er ts sitt ansvar. Det er utelukkende eks'ens skyld at ts har slike tanker. Det er viktig å plassere skylda der den hører hjemme. Ts må ikke ha dårlig samvittighet for sitt hat. Hatet kan likevel være ugunstig for ts, og det beste ville derfor være om hun kunne glemme sin destruktive og skadelige ekskjæreste.

Anonymous poster hash: 5f12b...77f

Jeg ønsker å plassere skylden for manipulering hos min eks. Han er den som manipulerte, og ved gud hvor dyktig han var/er også! Det tok meg tid å innse hva som faktisk foregikk. Jeg vet at ting kan ta litt tid.

Stikk ham i baken med en høygaffel.

Anonymous poster hash: 9db0a...2fb

Jeg prøver å trøste meg med at jeg allerede har gjort det, billedlig sett. Han har mistet meg, for godt.

Det er når man lærer å ta vare på sitt eget følelsesliv, man kan begynne å få det bedre. Eksen kan ikke gjøre noe med hatet. Ts er den som føler det, og må ta seg av det. Det er henne det går ut over (å sitte å hate), ikke eksen...så hun gjør bare seg selv en tjeneste. Det betyr ikke at handlinger som er påført noen er greit! Det betyr bare at man er sin egen venn, selv om noen andre var slemme med deg, så skal ikke du også være slem med deg selv.

Anonymous poster hash: 02fd2...376

Jeg vet det, men jeg må ta tiden til hjelp.

Nå beveger du deg inn på et farlig området :/ Det er alltid 2 sider av en sak, så hvor godt begrunnet dette hatet er får vi først om vi får høre hvordan begge parter opplevde forholdet.

Selvsagt er det hennes ansvar, i form av at hun må gjøre noe med det (om hun opplever det som et problem), eller la være (om det ikke er et problem). Kan godt hende at denne eksen var helt for J@#$", og at hatet er begrunnet - men det er til syvende og sist hennes følelser, og om man ikke lenger skulle ha ansvar for sitt eget følelsesliv, hva skulle man da i det hele tatt være ansvarlig for? Skyld og ansvar er to vidt forskjellige ting. Eksen er skyld i hennes hat for ham, som hun selv har ansvar for.

Anonymous poster hash: 10132...b11

I dette forholdet, syns jeg at den store stygge ulven er han. Fordi han psyket meg så ned at jeg til slutt ikke klarte å tenke klart. Men han skal ha takk for å ha lært meg at en slik mann som han forsøkte å fremstille seg som, kan ha stygge baktanker. Jeg kommer aldri til å glemme dette faktum.

Jeg har ikke ønsket at min eks skal bli syk og dø, selv om jeg kjenner et raseri mot ham. (Nå er det ikke så lenge siden det ble slutt.) Jeg synes derimot at det er urettferdig at jeg skal sitte helt ensom og uten støtte, mens han lever et raskt og morsomt liv med mange rundt seg som ikke aner hvordan han har oppført seg.

Så jeg er så slem at jeg håper at noen av vennene hans finner ut av det og vender seg mot ham... Det hadde også kanskje vært sunt om han selv hadde blitt lurt, løyet til og forlatt, hvis det er den eneste måten å få ham til å innse at han ikke må gjøre slikt mot andre.

Har grått mye over ham, både på grunn av det han har gjort og savnet etter hans gode sider og fine minner vi har hatt. Det fremstår som umulig for meg å bare bestemme meg for å være over ham med en gang, men jeg husker at det er viktig å også holde fokus på andre ting. Nå har jeg nok meg å holde meg i gang med jobb, men jeg satser på å få lagt inn noen spennende aktiviteter når jeg føler meg "som meg selv" igjen.

Anonymous poster hash: fce32...9f0

Jeg får jo ikke sove normalt lenger, jeg lever ikke, jeg bare eksisterer. Og det kjefter jeg på meg selv for. Fordi jeg vet at jeg har godt av å gjøre normale ting. Bare det å gå på butikken alene er veldig godt! Og ikke minst veldig rart!

Her er en klem.

Takk

Ts, til og med opp i alt dette hatet ditt synes jeg du fremstår som en elskverdig, reflektert og flott person som det er lett å sosialisere med og like. Jeg synes du uttrykker deg veldig bra, så jeg tror du har mye mer mellom de ørene der enn du egentlig roser deg selv for. Og det er ikke ufortjent og trøstende skryt jeg kommer med her altså.

Anonymous poster hash: 02fd2...376

Det er jeg som er ts, men jeg er enig, hun du kommenterer har et godt hjerte syns jeg.

Anonymous poster hash: e3f94...965