Hvorfor går mange lei når forelskelsen har lagt seg?

[AnonymBruker]

Det er herlig å være forelsket og kjenne kribling i magen og klamme hender! Selv om dette er en følelse jeg mange ganger savner, ble "etterelskelsen" for meg den beste! Jeg synes det var fantastisk å kunne føle meg trygg på en mann og kunne være meg selv 100%.

Vi snakket ofte om barn og snakket ofte om drømmer for framtiden, med hverandre. Vi flyttet sammen i et lite hus som vi pusset opp sammen. Jeg har aldri hatt det så bra som jeg hadde det på denne tiden. Jeg elsket min kjæreste med alle sine mangler og feil så vel som alle di positive og gode sidene.

Men den seriøse voksne hverdagen var ikke noe for han. Plutselig ville han gjøre det slutt, noe som han tilsynelatende tok veldig tungt.. (?)

For meg virker dette som en slags form for panikk, hvor det virkelige liv faktisk slo til og angsten for å aldri mer skulle kunne "gjøre som man vil" slo til. Jeg har sett enorme endringer i denne mannen hvor han bare fester og farter. Samt bruker alt av sin lønn på merkeklær og det å se bra ut.

Er det noen som har synspunkter på dette? Er menn virkelig så redd for livets store forpliktelser eller er vi kvinner også slik? Er dette normalt?

Anonymous poster hash: 366a4...6c8

[Gjest Chloe87]

Noen er slik, backer ut når det blir for seriøst. Enten er de ikke klare for noe seriøst på det tidspunktet, mens noen aldri blir klare. Du var rett og slett sammen med feil fyr.

Tanken på å slo meg til ro med noen og være sammen med den personen resten av livet skremte meg da jeg var yngre, men nå som jeg er 26 så kan jeg se for meg resten av livet mitt med kjæresten min. Jeg får overhodet ikke hetta over å tenke på det, men føler at det er trygt, godt og en herlig tanke. Enten var han du var med ikke den rette for deg eller ikke klar til å slå seg til ro,

[AnonymBruker]

ja, tror generelt menn får mer hetta av tanken på å bygge rede enn kvinner og at en del presses inn i det, det kan fungere ett par år, så bryter de ut og tar helt av

Anonymous poster hash: dde72...185

[Cosette]

Jeg kan kjenne meg litt igjen i denne frykten for det som kommer etter forelskelsen. Litt fordi jeg har en dårlig erfaring fra et langvarig forhold hvor det etterhvert viste seg hvor lite kompatible våre personligheter og behov var, og hvor jeg derfor endte opp med å føle meg innestengt og dyster heller enn glad og tilfreds. Jeg kan også føle på frykten ved å ta store avgjørelser som kommer til å bli livsdefinerende for meg, jeg er redd jeg ikke «vet nok» til å kunne ta slike beslutninger og frykter at jeg kommer til å angre og endre opp fastlåst i en situasjon jeg ikke passer i. Så hvis denne mannen ligner meg, kan jo dette være en slags forklaring.

Og så er det mange andre mulige forklaringer. Ofte vet vi ganske lite om hva andre mennesker tenker innerst inne, selv de som står oss nære. Kanskje hadde han en annen oppfatning av hvor godt dere hadde det sammen. Kanskje er han egentlig ikke så lysten på barn og familie, men lot seg føre med strømmen en stund siden «alle» får det. Kanskje lider han av det samme som mange andre i vårt samfunn, nemlig en forventning til livet som konstant spennende og hurtiggående og selvutviklende. Vanskelig å vite.

[Gjest Morgun]

Det er når forelskelsen avtar at jobbinga må begynne hvis en skal få forholdet til å fungere, så det er mange som backer ut da. Folk skjønner ikke at et godt forhold krever mye innsats, eller så er de bare for late til å gjøre det som kreves.

[AnonymBruker]

Det er når forelskelsen avtar at jobbinga må begynne hvis en skal få forholdet til å fungere, så det er mange som backer ut da. Folk skjønner ikke at et godt forhold krever mye innsats, eller så er de bare for late til å gjøre det som kreves.

Jeg er faktisk helt enig! Når forholdet traff en liten hump i veien (vi fikk for lite tid til hverandre), så årket han ikke være her å jobbe med forholdet. Det virker som om at hans oppfatning var den at om det ikke er rosenrødt hele tiden, så får han gå vidre på neste. Det skal sies at jeg er hans 5 kjæreste over noen år. Alle med kort mellomrom.

Anonymous poster hash: 366a4...6c8

[AnonymBruker]

ja, tror generelt menn får mer hetta av tanken på å bygge rede enn kvinner og at en del presses inn i det, det kan fungere ett par år, så bryter de ut og tar helt av

Anonymous poster hash: dde72...185

Jeg skjønner hva du sier, men i vårt tilfelle var det han som la frem ønsket om å være samboere og som ga meg den sisste "dytten" for å ta steget.

Anonymous poster hash: 366a4...6c8

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg er jente og er redd forå binde meg til noe langvarig eller ialelfall å tenke at det er det. Er sammen med en nå som jeg er utrolig glad i og ikke kan se for meg et liv uten..men jeg klarer likevel ikke å si at "dette er mannen i mitt liv, det blir oss to for alltid". Jeg tenker; det vet man j oikke? jeg er redd for å bli skuffet, redd for at det ikke skulle vise seg å være riktig...

Anonymous poster hash: 9688a...81b

[AnonymBruker]

en av to ting skjer når forelskelsen legger seg. enten er det utviklet en dypere kjærlighet eller så går det over i ingenting. hanlder ikke om å bli lei men at man ikke har utviklet noe dypere

Anonymous poster hash: 4fef0...343

[pressplay]

Jeg har samme erfaringer med damer, dog litt lengre inn i forholdet. Når forelskelsen er borte er det liksom noe feil med forholdet. Tror det handler mer om modenhet enn kjønn.

[AnonymBruker]

Det er herlig å være forelsket og kjenne kribling i magen og klamme hender! Selv om dette er en følelse jeg mange ganger savner, ble "etterelskelsen" for meg den beste! Jeg synes det var fantastisk å kunne føle meg trygg på en mann og kunne være meg selv 100%.

Vi snakket ofte om barn og snakket ofte om drømmer for framtiden, med hverandre. Vi flyttet sammen i et lite hus som vi pusset opp sammen. Jeg har aldri hatt det så bra som jeg hadde det på denne tiden. Jeg elsket min kjæreste med alle sine mangler og feil så vel som alle di positive og gode sidene.

Men den seriøse voksne hverdagen var ikke noe for han. Plutselig ville han gjøre det slutt, noe som han tilsynelatende tok veldig tungt.. (?)

For meg virker dette som en slags form for panikk, hvor det virkelige liv faktisk slo til og angsten for å aldri mer skulle kunne "gjøre som man vil" slo til. Jeg har sett enorme endringer i denne mannen hvor han bare fester og farter. Samt bruker alt av sin lønn på merkeklær og det å se bra ut.

Er det noen som har synspunkter på dette? Er menn virkelig så redd for livets store forpliktelser eller er vi kvinner også slik? Er dette normalt?

Anonymous poster hash: 366a4...6c8

Når forelskelsen han følte for deg hadde gått over, innsåg han du ikke var rett for han. det er nok den brutale sannhet. Det er ofte sånn at forelskelsen går over uten å utvikle seg til kjærlighet.

Anonymous poster hash: c0d83...4ca

[AnonymBruker]

en av to ting skjer når forelskelsen legger seg. enten er det utviklet en dypere kjærlighet eller så går det over i ingenting. hanlder ikke om å bli lei men at man ikke har utviklet noe dypere

Anonymous poster hash: 4fef0...343

Vi var sammen i 1 år. Og jeg mener ikke man burde fortelle kjæresten sin at man elsker henne og vil dele resten av livet med henne om dette ikke er noe du mener. Personlig tror jeg dette er en form for panikk da han han nevnt sikker 10 ganger etter bruddet at han kommer kanskje til å angre seg og at han har en rar følelse..

Anonymous poster hash: 366a4...6c8

[AnonymBruker]

Vi var sammen i 1 år. Og jeg mener ikke man burde fortelle kjæresten sin at man elsker henne og vil dele resten av livet med henne om dette ikke er noe du mener. Personlig tror jeg dette er en form for panikk da han han nevnt sikker 10 ganger etter bruddet at han kommer kanskje til å angre seg og at han har en rar følelse..

Anonymous poster hash: 366a4...6c8

du har rett. man burde ikke slenge rundt seg med ordet "elske". mange sier dette i forelskelsesfasen og greier ikke skille mellom kjærlighet og forelskelse. jeg ville blitt litt skeptisk om noen sa de elska meg etter få måneder.

når det er sagt..jeg tror du lager deg unnskyldninger ang at han har panikk. det er faktisk svært vanlig at etter forelskelsen så glir det over i intet. ikke alle forhold går over i kjærlighet.

Anonymous poster hash: 4fef0...343