Hvordan skal jeg komme over ham?

[AnonymBruker]

I desember ble det slutt mellom meg og kjæresten, etter at vi hadde vært sammen i nesten to år. Det var nok han som ville ut, og det håndterte han ved å "forsvinne" og ikke være ærlig. (Vi ble nødt til å gå over til et avstandsforhold i 2013.)

Takler det dårlig for å si det mildt. Jeg savner han så det gjør fysisk vondt, men jeg vet at jeg ikke kan få ham tilbake når han ikke vil. Har ikke tenkt å tigge om at han skal gi meg en ny sjanse, og vi skal heller ikke prøve å være venner. Skal jeg være "kald" kan jeg se at det ikke er helt ufornuftig at det ble slutt, for jeg vil legge fokus på egen helse og så jobb, mens han er mest opptatt av å leve med fest og fyll og flørt...

Men jeg klarer ikke å tenke slik hele tiden! Jeg savner alt det hyggelige vi har hatt sammen. Og jeg savner at det var noen som var glad i meg...

Anonymous poster hash: de915...e0a

[AnonymBruker]

Du burde gi det litt tid for å se hva du virkelig vil. Jeg tryglet og bad om en ny sjanse, noe som ikke førte noe godt med seg. Hvis han ikke liker deg og elsker deg mer så er det desverre ingen vei tilbake tror jeg. Man kan jo alltds prøve igjen om noen år. men den første tiden trenger han nok rom.

Anonymous poster hash: 1ea9b...1ee

Anonymous poster hash: 1ea9b...1ee

[AnonymBruker]

Om noen år er vi antagelig på helt ulik plass i livet dersom vi fortsetter på hver vår kant. Han er en glad, lettsindig festtype, og jeg er forsiktig og seriøs. Skjønt vi fikk det jo til å funke på et vis....

Han virket som om han kunne være åpen for et vennskap, men et avstandsvennskap(i alle fall de første månedene) hvor jeg håper han får igjen følelser, er ikke lett. Basert på hva han har sagt og gjort, så er det ikke usannsynlig at han kan få igjen følelsene for meg, men det blir litt dumt å forvente for mye rundt noe som kanskje aldri kommer. Dessuten kan det hende at innen han får bestemt seg, har jeg sørget så lenge at jeg begynner å bli klar til å gå videre.

Anonymous poster hash: de915...e0a