Livet mitt i et nøtteskall

[AnonymBruker]

Hei folkens! Er helt ny på kvinneguiden og har ikke peiling på hva jeg gjør akkurat nå. Men har lest veldig mange tråder her som har hjulpet meg masse! Vet ikke hva gjennomsnitts alderen på dere medlemmer her eller om jeg er alt for ung?? Føler meg litt dum akkurat nå men siden jeg er anonym, what ever! :-)

Er ei jente på 17 snart 18 som står litt fast, har veldig lyst til å bare dele alt å få tilbakemeldinger men skal jeg bare kjede dere med tungprat?? Okei.. For å fortelle litt om meg selv så er jeg ei usikker jente som er litt sjenert. Har gode venner og har det fint med familien. Er singel og har veldig lyst på kjæreste men har alltid sagt til meg selv at det kommer til å skje snart bare ikke virk desperat. På skolen trives jeg kanskje ikke som best siden jeg skal innrømme jeg sliter litt med å få nye venner siden jeg holder meg så inderlig tilbake, noe jeg ikke kan fordra med meg selv. Har en hobby som fotografering som jeg elsker å gjøre, men egentlig sitter jeg bare på rommet å ser på tv-serier nesten hele tiden. Gå på fester noen gang i blant, henger med venner men siden jeg bor på en så øde plass som krever skyss hele tiden så er det litt slitsomt. Trener 2-3 ganger og prøver å være så sunn som jeg kan. Men jeg er ikke glad, gruer meg til å dra på skolen og føler meg som en stor stor taper. Folk på min alder er alltid ute med venner og fester og har det gøy, men jeg sitter bare hjemme. Ingenting er gøy lenger og har vært litt nedfor en god periode før, men da snakket jeg med helsesøster, har gjort det 2 ganger og nå er det 2014 og jeg vil at livet mitt skal være bra nå. Jeg vet jeg er litt ung enda, men hallo?? Folk på min alder nyter ungdomsperioden sin, men jeg er bare nedfor hele tiden. Det kan gå bra i perioder men så går det nedover igjen. Har skiftet skole nå og kom ganske sent inn og går deltid siden jeg har noen fag fra før. Tok feil valg sist skoleår og nå har jeg endelig funnet en linje jeg trives med, men jeg trives ikke i klassen. Føler meg som en taper nå som jeg aldri får nye venner, det er bare 2 jenter i klassen min og de er bestevenner fra før og hele klassen kjenner hverandre. Føler meg som en outsider og føler meg ensom selv om jeg har gode venner utenom skolen... Skal bytte skole neste år pågrunn av at skolen jeg går på ikke skal ha linja lenger, da må jeg bytte skole for 3. gang og hva hvis jeg får nok et ensomt år?? Når man blir voksen skal man se tilbake på ungdomstiden som ei fin tid, men jeg kommer sikkert til å ha en mørk fortid.. Jeg vil så gjerne trives med folk i klassen, neste år også... Dette innlegget ble litt lengre enn jeg hadde sett for meg, men håper noen tar seg tid til å lese om det kjedelige livet mitt.. Råd til en fortvilet tenåring?? Selv her på kvinneguiden??

Anonymous poster hash: 04459...679

Anonymous poster hash: 04459...679

[Gjest Tassen10]

Jeg tror det er en myte at alle ser tilbake på ungdomstiden sin som en fin tid.

Ungdomstiden er slik jeg husker den, en periode med mye tvil og usikkerhet.

Jeg ville gjerne vært 17 igjen, men bare om jeg kunne hatt den kunnskapen jeg har i dag....

[Inwe]

Sånn hadde jeg det på ungdomsskolen. Og det eneste jeg kan si er at det blir bedre, noe du sikkert har hørt før.. Jeg ser ikke tilbake på ungdomstiden som en bra tid (bedra seg litt etter ungdomsskolen da jeg fikk meg kjæreste fra et annet sted).

Jeg "løste" selvtillitsproblemet med "fake it to you make it", men har fortsatt litt problemer med store mengder med folk. Prøver uansett å snakke med alle om det er vanskelig å bli venn med de jentene i klassen din nå, så prøv å vær litt mer åpen når du begynner på ny skole til høsten. Der er det ingen som kjenner deg, og ingen som vet at du var utenfor før

[spegel]

Kan heller ikke si at jeg ser tilbake på ungdomsskole og vgs som min storhetstid. Hadde noen gode år, men også det værste året i mitt liv. Første året på vgs hadde jeg ikke en eneste venninne, INGEN og snakke med, ingen sm brydde seg. Men bedret seg da jeg byttet skole, heldigvis

Man er i en alder med mye usikkerhet, og man trenger enorme mengder bekreftelse fra folk rundt en, på at en er ønsket og bra nok. Det er beintøft, rett og slett. Og enda tøffere er det når man er alene på skolen. Men du kommer deg gjennom det. Bruk de andre vennene dine så mye du kan, og hold ut til du skal bytte skole igjen Og da har du jo lært at du må gi av deg selv for å slippe innpå andre

[Kreps1]

Det ble litt skumlesing fra min side, så mulig du har besvart dette. Men hvis du skal være helt ærlig med deg selv, liker du mye tid for deg selv? Kanskje du har en ganske introvert personlighet? For min del hjalp det en del på selvfølelsen å lese meg opp på dette emnet. Det å vite at mange foretrekker mye alenetid ( til tross for MYE sosialt press til å være sosialt aktiv), bruker lang tid på å bli kjent nye mennesker og det å foretrekke få men nære vennskap over mange overfladiske. Hvis dette høres kjent ut, google "introvert" og les deg opp litt.

Som flere har nevnt over, langt i fra alle ser på ungdomstiden som glansdager. Personlig syns jeg de fleste fra ungdomsskolen er rævhøl, rett og slett, og mistrivdes generelt som ungdom. Ting ble mye bedre etter jeg begynte på universitetet, hvor de aller fleste oppfører seg mer modent.

Endret 6. januar 2014 av Kreps1