Dere der mannen var utro og ble sammen med den han var utro med:

[AnonymBruker]

Hvordan forholder dere dere til den nye kjæresten til eks-mannen? Hva hvis dere har barn? Da vil dere jo måtte møte henne i bursdager, konfirmasjon etc? For barnas del er det jo ikke noe hyggelig at hele familien splittes pga faren fant seg en ny på en dårlig måte...

Anonymous poster hash: b3aa2...821

[AnonymBruker]

Hadde holdt meg unna både fyren og den nye dama, og ikke latt barna se han

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c

[AnonymBruker]

Hadde holdt meg unna både fyren og den nye dama, og ikke latt barna se han

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c

Hvordan har han reagert på det?

Anonymous poster hash: 803ed...b3e

[Gjest Gjest_Snerk]

Hadde holdt meg unna både fyren og den nye dama, og ikke latt barna se han

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c

Er du seriøs? Hvorfor ikke opptre som en voksen person og holde forholdet minimalt og nøytralt, slik at barna får beholde sin far?

Endret 5. januar 2014 av Sofiesnurr

[AnonymBruker]

Hvordan har han reagert på det?

Anonymous poster hash: 803ed...b3e

Har ikke mann, eller barn, hehe. Men sier bare det jeg selv ville gjort, så først nå at hun spurte folk som det faktisk hadde skjedd med. Så jeg burde vel ikke svart!

Er du seriøs? Hvorfor ikke opptre som en voksen person og holde forholdet minimalt og nøytralt, slik at barna får beholde sin far?

Tror barna hadde hatt godt av å ikke ha kontakt med et sånt menneske. Pluss at, hvorfor skal han få ha det såpass fint i livet sitt, etter å ha gjort noe sånt? Det er jo hans feil, er han som har ødelagt. Men som sagt, har verken mann eller barn så..

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c

[AnonymBruker]

Kjenner noen. Barna var 13 og 8 år da skilsmissen fant sted. Far giftet seg med damen han var utro med etter 2 år. Mor har ikke hatt kontakt med far siden skilsmissen. Kun det hun var nødt til. Den første konfirmasjon ble holdt samlet. Konfirmanten beskriver denne dagen som den værste i dens liv. Den andre konfirmasjonen ble holdt hver for seg. Barna er idag 24 og 19 år, og begge sliter med psyken. Den eldste begynner å tenke på å få barn, men vegrer seg med tanke på foreldrene ift bursdager, barnedåp, evt bryllup. Familien består ikke av annet enn bitterhet og hat. Og det er forferdelig og være en som har vært der hele tiden og ikke kunnet gjøre noe med det. Splittelse er nok ikke løsningen.

Anonymous poster hash: 630ac...8d8

[AnonymBruker]

Hadde jeg hatt en far eller mor som hadde vært utro og så giftet seg med personen, hadde ikke jeg hatt lyst å ha noe med den forelderen min å gjøre. Hadde kuttet kontakt.

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c

[AnonymBruker]

Jeg er kvinnen en mann forlot kona for, og jeg ser henne nesten aldri.

Litt annerledes ettersom det er fysiske distanser her (jeg har bodd i London og reist jevnlig til NYC, han er basert mellom Boston og NYC, ekskona bor i Boston).

Barna er tenåringer så de har ikke 'barnebursdager' lenger - han er med dem på baseballkamper når de har dem - kona har aldri vært med på det og jeg har som oftest ikke anledning.

Har ikke vært tvunget til å møte henne noe særlig - har ikke noe problem med det selv, men vet jo at hun ikke vil se meg. Det er endel lettere når barna ikke er småbarn lenger.

Anonymous poster hash: b2672...e7c

[AnonymBruker]

Hadde holdt meg unna både fyren og den nye dama, og ikke latt barna se han

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c

Sier litt om dere som støtter opp at man bruker barn som en måte å hevne seg på eksen.

Patetisk

Anonymous poster hash: 7afc6...7b4

[AnonymBruker]

Jeg er kvinnen en mann forlot kona for, og jeg ser henne nesten aldri.

Litt annerledes ettersom det er fysiske distanser her (jeg har bodd i London og reist jevnlig til NYC, han er basert mellom Boston og NYC, ekskona bor i Boston).

Barna er tenåringer så de har ikke 'barnebursdager' lenger - han er med dem på baseballkamper når de har dem - kona har aldri vært med på det og jeg har som oftest ikke anledning.

Har ikke vært tvunget til å møte henne noe særlig - har ikke noe problem med det selv, men vet jo at hun ikke vil se meg. Det er endel lettere når barna ikke er småbarn lenger.

Anonymous poster hash: b2672...e7c

Lurt litt på hvordan den andre dama føler det når hun har vært med på å splitte en familie med barn. For meg er den værst tenkelige måten å bli dumpa på er at min samboer hadde funnet seg ei ny bak min rygg!! Så hadde du noen samvittighet i det hele tatt med å holde på med en familiemann?

Anonymous poster hash: a2f29...bfe

[AnonymBruker]

Faren min var gift da mamma og pappa møttes. Og helsøstra mi var noen månder da pappa separerte seg. Mamma og pappa bodde sammen de 2 årene før de fikk søstra mi. Selv om pappa var gift, så var ikke han og kona sammen. De hadde et grusomt forhold, og eneste grunnen til at de ikke tok ut seprasjon var at de ville vente til den yngste halvsøstra mi flyttet ut.

Enda så merker jeg at både ekskona til pappa(som og var "utro" mot han), og søstrene mine på over 40 år er jævlig bitre. Selv om mammaen min har gjort alt i sin makt å gjøre det bra for de. Hun kjøper julegaver til de(fra henne og pappa), passer barna dems, ringer for å høre hvordan det går. Hun får ikke så mye som en takk.

Dette skjedde da for 26 år siden, og jeg forstår ikke hvordan et menneske skal være så bitre over så lang tid.
Kan og si at mamma og pappa enda er lykkelig gift.

Anonymous poster hash: 02ab4...c86

[AnonymBruker]

Faren min var gift da mamma og pappa møttes. Og helsøstra mi var noen månder da pappa separerte seg. Mamma og pappa bodde sammen de 2 årene før de fikk søstra mi. Selv om pappa var gift, så var ikke han og kona sammen. De hadde et grusomt forhold, og eneste grunnen til at de ikke tok ut seprasjon var at de ville vente til den yngste halvsøstra mi flyttet ut.

Enda så merker jeg at både ekskona til pappa(som og var "utro" mot han), og søstrene mine på over 40 år er jævlig bitre. Selv om mammaen min har gjort alt i sin makt å gjøre det bra for de. Hun kjøper julegaver til de(fra henne og pappa), passer barna dems, ringer for å høre hvordan det går. Hun får ikke så mye som en takk.

Dette skjedde da for 26 år siden, og jeg forstår ikke hvordan et menneske skal være så bitre over så lang tid.

Kan og si at mamma og pappa enda er lykkelig gift.

Anonymous poster hash: 02ab4...c86

Det er ikke like lett for alle å glemme hvordan familien deres ble revet i stykker, bare så du vet det.

Anonymous poster hash: 803ed...b3e

[AnonymBruker]

Det er ikke like lett for alle å glemme hvordan familien deres ble revet i stykker, bare så du vet det.

Anonymous poster hash: 803ed...b3e

Leste du at hun og var utro mot han?

Jeg tenker sånn at barna kan ikke være bitre til all evighet. Det er forelederen dems, vært med å lagd de, oppdratt de. Tror at mange partnere ser seg blinde på at forholdet er ulykkelig for å fremstå perfekt, og når den ene parten ikke klarer mer så bruker de unga mot dem.

Anonymous poster hash: 02ab4...c86

[AnonymBruker]

Leste du at hun og var utro mot han?

Jeg tenker sånn at barna kan ikke være bitre til all evighet. Det er forelederen dems, vært med å lagd de, oppdratt de. Tror at mange partnere ser seg blinde på at forholdet er ulykkelig for å fremstå perfekt, og når den ene parten ikke klarer mer så bruker de unga mot dem.

Anonymous poster hash: 02ab4...c86

Nei.

Anonymous poster hash: 803ed...b3e

[AnonymBruker]

Lurt litt på hvordan den andre dama føler det når hun har vært med på å splitte en familie med barn. For meg er den værst tenkelige måten å bli dumpa på er at min samboer hadde funnet seg ei ny bak min rygg!! Så hadde du noen samvittighet i det hele tatt med å holde på med en familiemann?

Anonymous poster hash: a2f29...bfe

Jeg tenkte på det, ja. Det var riktignok tydelig at hun sluttet å bry seg for ganske lenge siden. Seksuelt, romantisk, vennskapelig. Han tjener særdeles godt, hun er hjemmeværende - hun var opptatt av fasade og stabiliteten. Ting var relativt "dødt" innad.

Hun er 39, jeg 23. Var forberedt på at hun ville hate meg. Tviler ikke på at det er vanvittig vanskelig å bli forlatt for en yngre kvinne. Dog jeg mener selv at man har forpliktelser innad et ekteskap utover det å ikke være utro - han har brutt noen grenser, men det har hun også. Ethvert tilfelle er forskjellig. Dog selvsagt burde de helst vært skilt før noe skjedde mellom oss.

Anonymous poster hash: b2672...e7c

[AnonymBruker]

Hvordan forholder dere dere til den nye kjæresten til eks-mannen? Hva hvis dere har barn? Da vil dere jo måtte møte henne i bursdager, konfirmasjon etc? For barnas del er det jo ikke noe hyggelig at hele familien splittes pga faren fant seg en ny på en dårlig måte...

Anonymous poster hash: b3aa2...821

Jeg er så gammeldags at jeg ikke synes det finnes noen "og måte" å finne seg noen andre på. Hvorfor er det blitt så vanlig å bytte ut sine partnere?

Jeg tror det forteller mer om den som gjør det enn om forholdet man kommer fra. Ofte så finner mange seg nye partnere der det egentlig er seg selv de ikke vil forandre på. Om det er noe galt i et forhold så er det "alltid " utenforliggende grunner til det og dermed så er den eneste løsningen å finne seg en bedre partner.

Men hvordan går det med det nye forholdet da om man ikke bygger sine forhold på trofasthet, vilje til å holde sammen og løse ting og vilje til å jobbe med seg selv og holde ut?

Beklager at jeg ikke svarte så mye på det du vill, jeg har selv ikke vært i situasjonen du beskriver. Det er sikkert ikke så moro å møte sin eks sin nye dame vil jeg tro. Man får vel bare innse at det ikke er så mye man kan gjøre med det og bare forsøke å oppføre seg sivilisert.

Kanskje blir det du som ler sist og du får prøve å le av din idiotiske eks og se det humoristiske i det!

Anonymous poster hash: ac4b9...172

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på det, ja. Det var riktignok tydelig at hun sluttet å bry seg for ganske lenge siden. Seksuelt, romantisk, vennskapelig. Han tjener særdeles godt, hun er hjemmeværende - hun var opptatt av fasade og stabiliteten. Ting var relativt "dødt" innad.

Hun er 39, jeg 23. Var forberedt på at hun ville hate meg. Tviler ikke på at det er vanvittig vanskelig å bli forlatt for en yngre kvinne. Dog jeg mener selv at man har forpliktelser innad et ekteskap utover det å ikke være utro - han har brutt noen grenser, men det har hun også. Ethvert tilfelle er forskjellig. Dog selvsagt burde de helst vært skilt før noe skjedde mellom oss.

Anonymous poster hash: b2672...e7c

Hvorfor er det verre, egentlig? Man burde vel heller bli mer lei seg om man ble forlatt for en som var eldre, og hadde mer erfaring, og alt det der. Hvorfor har det at du er yngre noe å si?

Og tror du forresten han kommer til å forlate deg for en yngre når du blir eldre og? Har du noen gang vært redd for tanken, liksom?

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c

[LedigNavn]

Hadde holdt meg unna både fyren og den nye dama, og ikke latt barna se han

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c

Heldigvis har barn lovfestet rett til å treffe begge foreldrene.

[AnonymBruker]

Jeg er så gammeldags at jeg ikke synes det finnes noen "og måte" å finne seg noen andre på. Hvorfor er det blitt så vanlig å bytte ut sine partnere?

Jeg tror det forteller mer om den som gjør det enn om forholdet man kommer fra. Ofte så finner mange seg nye partnere der det egentlig er seg selv de ikke vil forandre på. Om det er noe galt i et forhold så er det "alltid " utenforliggende grunner til det og dermed så er den eneste løsningen å finne seg en bedre partner.

Men hvordan går det med det nye forholdet da om man ikke bygger sine forhold på trofasthet, vilje til å holde sammen og løse ting og vilje til å jobbe med seg selv og holde ut?

Beklager at jeg ikke svarte så mye på det du vill, jeg har selv ikke vært i situasjonen du beskriver. Det er sikkert ikke så moro å møte sin eks sin nye dame vil jeg tro. Man får vel bare innse at det ikke er så mye man kan gjøre med det og bare forsøke å oppføre seg sivilisert.

Kanskje blir det du som ler sist og du får prøve å le av din idiotiske eks og se det humoristiske i det!

Anonymous poster hash: ac4b9...172

Hva skjer med alle skrivefeilene mine? He - he. Skulle være "God måte".

Anonymous poster hash: ac4b9...172

[AnonymBruker]

Heldigvis har barn lovfestet rett til å treffe begge foreldrene.

Hva om barna ikke vil da?

Anonymous poster hash: 1b80f...b1c