AnonymBruker Skrevet 5. januar 2014 #1 Skrevet 5. januar 2014 Er det en dårlig idé? Har lyst på katt, katten min forsvant (antakeligvis død..) i fjor vår. har en hund fra før, som var vant til forrige katten. Jager dog katter ute, om han får mulighet. Men inne er det liksom noe annet, har en god kommando for at han ikke skal plage/ikke gå bort, og han er 7 kg og relativt liten. Men jeg har baby. Tenkte på at kattunger klorer! Det vet jeg alt om, sist jeg hadde kattunger, hadde jeg 3 stk på én gang. Det er endel år siden. Vil ikke løpe rundt og måtte passe på at kattungen ikke angriper babyen, hele tiden...? Er i permisjon, derfor tenkte jeg på dette med katt. Skal ikke i fødselspermisjon mer, og tenkte at siden jeg har så mye fri, må det jo passe bra å få seg kattunge nå? Eller er det en dårlig idé, for mye mas? Det er liksom litt enten nå, eller om mange år. erfaringer? Anonymous poster hash: 3c9a8...f6e
Minya Skrevet 5. januar 2014 #2 Skrevet 5. januar 2014 Sjekk de lokale omplasseringshjemmene for voksne katter i stedet. Kattunger er minst like krevende som en baby, og er høyt og lavt og tester grenser i alle retninger. Katter på minimum ett år er det mange av i omplassering, og det er enklere å finne en katt med personlighet som matcher familien når du ser etter voksne katter. Katter som er i fosterhjem er også veldig kjekt å se etter, særlig om fosterhjemmene allerede har barn, for da er katten vant til barn fra før. Gjør en god gjerning og adopter en som trenger et godt hjem! 3
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2014 #3 Skrevet 5. januar 2014 Det viktigste er: 1: at katten ikke bryr seg om hunder 2: at den skal være innekatt (DB omplasserer ikke bort katter som skal være innekatter) 3: er det derfor lurere å se etter rasekatt? Tenkte ragdoll eller britisk korthår. Grunnen til at den ikke skal ut er 1: at jeg mistet to utekatter på tre år, 2: det er gærne hundeeiere som slipper løs hundene sine her, som har drept et av mine kjæledyr, 3: det er endel svære, ukastrerte hannkatter som mer enn gjerne vil håpe til bråk med nykomlinger. Men jo mer jeg tenker på det, jo mer skjønner jeg at det enkleste kanskje er å vente i mange år Anonymous poster hash: 3c9a8...f6e
Minya Skrevet 5. januar 2014 #4 Skrevet 5. januar 2014 Det finnes omplasseringskatter som kan være innekatter. Selv om de så og si alltid skriver at katten skal ha gode utemuligheter, er det likevel mange av kattene som trives aller best som innepus. Jeg har et levende bevis i fanget her jeg sitter. Hun har selv valgt å være innekatt, sannsynligvis fordi hun gikk ute minst en hard vinter helt alene. Hun vil gjerne se ut døra og snuse på været, men hun går ikke utenfor terskelen før det er minst 20 grader, litt sol og vindstille. Noe som skjer omtrent en gang hvert jubelår.
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2014 #5 Skrevet 5. januar 2014 Ok liker jo tanken på å ta til meg en stakkars en. Men får høre med samboeren min hva han tenker om saken óg. Anonymous poster hash: 3c9a8...f6e
Mariell007 Skrevet 5. januar 2014 #6 Skrevet 5. januar 2014 Det er så fint når folk "adopterer" en omplasserings katt eller hund som ikke er unger. Så får de litt eldre som ikke er like søte som kattungene også et hjem.
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2014 #7 Skrevet 5. januar 2014 Det er så fint når folk "adopterer" en omplasserings katt eller hund som ikke er unger. Så får de litt eldre som ikke er like søte som kattungene også et hjem. Jeg synes de er like søte, jeg. Og så er de renslige og ikke like rampete. Grunnen til at jeg tenkte kattunge var fordi jeg hadde kattunger en gang, og fikk så utrolig sterkt bånd med dem sammenlignet med dyr jeg har tatt over som voksne, også katter. Og så blir den vant til hunden, fra den er liten. Anonymous poster hash: 3c9a8...f6e
Minya Skrevet 5. januar 2014 #8 Skrevet 5. januar 2014 Det som er fint med omplasseringskatter er at du kan lese om dem og spørre omplasseringen om hvordan kattene er mtp personlighet, om er er hundevant eller barnevant og om de er vare for nye ting eller hopper rett i det. Gamla vår har et veldig sterkt bånd til meg, men har også knyttet seg veldig til "far". Men så er hun en veldig tillitsfull pus også, og elsker alt på to bein med puls. Jo større fang jo bedre. Hun er litt var for barn, men lar seg gladelig klappe så lenge de ikke begynner å drasse rundt på henne. Da bare går hun sin vei. Minsten som vi fikk som kattunge nå i vår er en sånn som går på nye ting med dødsforakt og er høyt og lavt hele tiden. Han er ikke helt blitt en fang-pus, han har ikke tid til å ligge på fanget må vite! Men han ligger gjerne foran mor eller far ved tastaturet når vi sitter ved pc'ene. Og kos må han ha selv om han er travel. Her raser han gjerne opp på databordet og nesekoser intenst i ti sekunder før han raser videre ut i stua.
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2014 #9 Skrevet 5. januar 2014 Høres koselig ut ja, det er jo en fordel med voksne katter, at de har personligheten sin, så man kan finne en som passer. Er nok viktig at den er vant med barn ja.Anonymous poster hash: 3c9a8...f6e
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2014 #10 Skrevet 5. januar 2014 Foretrekker voksne katter jeg. Ja kattunger er søte, men bare stress. De større kan man slappe av med. Forøvrig syntes jeg det er en uting å ha en innekatt når du har mulighet til å la den gå ute. Har du prøvd å stenge en utekatt inne? Frihet er verdt risken. Katten er ikke et barn. Blir annerledes med enkelte rasekatter som er avlet tilbakestående når det gjelder å klare seg selv.. Hadde en katt som ble påkjørt. Har en katt som forsvant i nesten 3 uker, og kom hjem helt utmagret. Likevel vil den utmagrede (nå kraftige) katten være ute mesteparten av dagen. Dette er da huskatter, og etter å hatt noen i løpet av årene (også hatt innekatt) så er det ingen som trivs mer enn de kattene som har friheten til å gå ute, jakte, klatre og bare gjøre det de har lyst til. Det er ofte de yngre kattene som blir påkjørt/forsvinner. Jo eldre de blir, jo mer erfarne blir de, og tryggere er de for å være ute. hvordan hadde du likt å være innestengt i et hus eller en leilighet hele livet?? Ja, det er det samme. Anonymous poster hash: 82e7c...042
AnonymBruker Skrevet 5. januar 2014 #11 Skrevet 5. januar 2014 Foretrekker voksne katter jeg. Ja kattunger er søte, men bare stress. De større kan man slappe av med. Forøvrig syntes jeg det er en uting å ha en innekatt når du har mulighet til å la den gå ute. Har du prøvd å stenge en utekatt inne? Frihet er verdt risken. Katten er ikke et barn. Blir annerledes med enkelte rasekatter som er avlet tilbakestående når det gjelder å klare seg selv.. Hadde en katt som ble påkjørt. Har en katt som forsvant i nesten 3 uker, og kom hjem helt utmagret. Likevel vil den utmagrede (nå kraftige) katten være ute mesteparten av dagen. Dette er da huskatter, og etter å hatt noen i løpet av årene (også hatt innekatt) så er det ingen som trivs mer enn de kattene som har friheten til å gå ute, jakte, klatre og bare gjøre det de har lyst til. Det er ofte de yngre kattene som blir påkjørt/forsvinner. Jo eldre de blir, jo mer erfarne blir de, og tryggere er de for å være ute. hvordan hadde du likt å være innestengt i et hus eller en leilighet hele livet?? Ja, det er det samme. Anonymous poster hash: 82e7c...042 Har du ikke lest innlegget mitt, eller? Nei, jeg har faktisk ikke mulighet til å ha den ute. Og hvor skrev jeg at jeg skulle skaffe meg en utekatt og ha den innendørs? Det er tull at "jo eldre de blir, jo mer erfarne blir de, og tryggere er de for å være ute", det var dine ord.. Men jeg skjønte hva du mente. Og det er bare tull. Siste katten som forsvant var 5 år gammel. Bodd hos meg siden den var 10 mnd. Du kan aldri sammenligne mennesker og dyr, så tar ikke innlegget ditt på alvor, men ble såpass provosert at jeg følte for å svare likevel Anonymous poster hash: 3c9a8...f6e 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå