Kan hans "hemmelige barn" ødelegge arveoppgjøret?

[Supertrusa]

Hei folkens. Jeg er i ferd med å etablere meg seriøst med min samboer. Vi snakker om å gifte oss, få barn og kjøpe felles bolig. Jippi! Men jo mer jeg tenker på vår framtid, jo mer bekymret blir jeg for hvordan vi kan sikre familien vi ønsker å stifte. Han har nemlig et barn jeg aldri har møtt, med en kvinne som går veldig langt for å ødelegge for ham. Han har også to andre barn fra før som er hos oss jevnlig, og som jeg har et veldig godt forhold til.

Dersom han skulle falle fra før meg vil hans barn fra tidligere (særkullsbarn) selvsagt ha rett til sin andel av farsarven. Jeg ønsker da å kunne leve videre med våre felles barn i boligen (uskiftet bo). De to eldste barna tror jeg vil gå med på dette. Mens siden det krever samtykke fra særkullsbarn er jeg veldig bekymret for hva det "hemmelige barnets" mor kan finne på å gjøre. Hun har per i dag ikke fortalt barnet om sin egentlige far (hun kaller stefaren for pappa), nekter min samboer å han kontakt med henne selv om han betaler bidrag, og er generelt veldig vanskelig å ha med å gjøre. Han vil ikke gå rettens vei fordi han er redd for hvordan hun vil snakke om ham til deres datter.

Finnes det noen juridisk måte å både sikre hennes rett til farsarv (det kan jeg jo ikke gjøre noe med, selv om hun er en fremmed for oss) samtidig som vi sikrer at vår fremtidige familie kan fortsette å bo i felles bolig? Vi ønsker ikke at moren skal få råderett over barnets andel hvis barnet ikke er myndig.

[AnonymBruker]

Dere kan sikre hvordan dere ønsker det hvis dere skriver testamente. Barn har automatisk arverett, men skriver dere testament, har du krav på å bli boende i felles bolig i uskifte.

Anonymous poster hash: 72d2d...1a5

[AnonymBruker]

Mannen bør tegne livsforsikringer som du får utbetalt ved hans død. eller kan dere sikre deg ved at eiendeler skrives på deg som særeie. (kanskje ikke så bra for han ved brudd!). Eier han ingenting blir det ikke noe å arve for barna hans.

Anonymous poster hash: a8fb5...5ea

[Supertrusa]

Takk for svar! Ja, jeg har rett til å bo i uskifte men det er på betingelse av at særkullsbarn godtar det. Da godtar de å arve sin del av farsarven fra meg når jeg går bort. Jeg tviler veldig sterkt på at moren til dette barnet vil gå med på det... Kan han eventuelt testamentere barnets andel til en låst konto som hun får tilgang til ved f.eks. Fylte 21 år?

[lulle]

Dere kan sikre hvordan dere ønsker det hvis dere skriver testamente. Barn har automatisk arverett, men skriver dere testament, har du krav på å bli boende i felles bolig i uskifte. Anonymous poster hash: 72d2d...1a5

Dette tror jeg er feil. Det hemmelige barnet har rett til farsarv og du kan derfor ikke sitte i uskiftet bo dersom ett eller flere av barna ikke skriver under (du må skifte med de som ikke skriver under). Din ektefelle kan testamentere fritt 1/3 av arven etter ham, og denne delen kan hm skrive på deg. Utenom dette tror jeg løsningen er livsforsikring. Denne kan du bruke til å utbetale eventuelle livsarvinger.

[Lexandra]

Dersom far dør før barna er 18 , eller at barna ikke skriver under på at du får sitte i uskiftet bo vil du måtte kjøpe de ut.

Om dette blir et enormt beløp er ikke sikkert, dersom to av særkullsbarna lar deg sitte i uskiftet bo og dere får et par barn sammen... ( dersom du eier 50% av boligen og arver den delen som far fritt kan testamentere.. Tror det er 2/3 som er plikt arv, og om denne deles på 5 barn hvor 4 ikke gjør krav er det ikke store beløpet..)

det kan tegnes forsikring, som går til deg slik at du kan kjøpe ut barna..

MEN:

Jeg forstår beskymmringen din, og det er et problem som gjør at dere stiller likeverdige .

Jeg mener at i og med at han har barn utenfor forholdet bør huset stå i ditt navn og så har du han og hans to særkullsbarn i testamentet . Slik vil ikke moren til den tredje løsunger ha noe makt .litt skummelt for far, men det er enten han eller du som må leve i en usikker situasjon , så da mener jeg at det er riktig at han som er årsaken til problemet må betale prisen ..

Utenfor temaet, men:

Hvorfor krever ikke far samvære m barnet. Dersom moren er så ille som du beskriver så har far neppe noe å tape på drittpreiken fra mor..den kommer uansett..

Endret 5. januar 2014 av Lexandra

[Supertrusa]

Dersom far dør før barna er 18 , eller at barna ikke skriver under på at du får sitte i uskiftet bo vil du måtte kjøpe de ut.

Om dette blir et enormt beløp er ikke sikkert, dersom to av særkullsbarna lar deg sitte i uskiftet bo og dere får et par barn sammen... ( dersom du eier 50% av boligen og arver den delen som far fritt kan testamentere.. Tror det er 2/3 som er plikt arv, og om denne deles på 5 barn hvor 4 ikke gjør krav er det ikke store beløpet..)

det kan tegnes forsikring, som går til deg slik at du kan kjøpe ut barna..

MEN:

Jeg forstår beskymmringen din, og det er et problem som gjør at dere stiller likeverdige .

Jeg mener at i og med at han har barn utenfor forholdet bør huset stå i ditt navn og så har du han og hans to særkullsbarn i testamentet . Slik vil ikke moren til den tredje løsunger ha noe makt .litt skummelt for far, men det er enten han eller du som må leve i en usikker situasjon , så da mener jeg at det er riktig at han som er årsaken til problemet må betale prisen ..

Utenfor temaet, men:

Hvorfor krever ikke far samvære m barnet. Dersom moren er så ille som du beskriver så har far neppe noe å tape på drittpreiken fra mor..den kommer uansett..

Jeg forstår beskymmringen din, og det er et problem som gjør at dere stiller likeverdige . Jeg mener at i og med at han har barn utenfor forholdet bør huset stå i ditt navn og så har du han og hans to særkullsbarn i testamentet . Slik vil ikke moren til den tredje løsunger ha noe makt .litt skummelt for far, men det er enten han eller du som må leve i en usikker situasjon , så da mener jeg at det er riktig at han som er årsaken til problemet må betale prisen ..

Hmm! Den løsningen har jeg ikke tenkt på. Jeg vil jo at de to eldste skal behandles som en del av familien (for det er de). Det er vel kanskje også mulig å sikre ham på et annet vis enn arverett i forhold til et evt samlivsbrudd... Tusen takk for innspillet!

Utenfor temaet, men:Hvorfor krever ikke far samvære m barnet. Dersom moren er så ille som du beskriver så har far neppe noe å tape på drittpreiken fra mor..den kommer uansett..

Usj, jeg vet. Vi har prøvd alt unntatt rettslig tvang. Alt kommer jo for en dag før eller siden uansett, så vi utsetter jo bare problemet. Nå har det gått så langt at jeg ikke vet hva jeg vil lenger. Kall meg et forferdelig menneske, men jeg vet ikke hvordan jeg vil takle å få et fremmed barn i min omsorg. Det er mange følelser å sortere gjennom. Men det beste hadde helt klart vært å få det avklart rettslig, og jo lenger tid det tar jo verre kommer det til å bli for alle involverte....ikke minst for barnet sin del.

[Supertrusa]

Jeg er selv særkullsbarn og ville aldri finne på å tvinge mine steforeldre til å selge huset dersom en av mine foreldre skulle falle bort. Poenget er ikke å frata barnet farsarven, men å 1) hindre at moren kan kaste meg og våre barn på gaten og 2) hindre at moren får råderett over barnets farsarv før barnet er myndig (for den kommer hun til å ødsle bort).

Endret 5. januar 2014 av Stjernesol

[Kara W]

Arvinger kan ikke kreve at boligen blir solgt. De kan kreve å få utbetalt sin del av verdien av boet, og det er en ganske viktig forskjell. Så lenge TS har råd til å betale ut arvingene kan hun sitte igjen med huset. En livsforsikring som dekker barnas del av arven vil løse dette problemet (husk også at med testamentet kan man begrense barns arv opp til 1 mill kroner, dersom det blir relevant).

Endret 5. januar 2014 av Stjernesol

[AnonymBruker]

Jeg er selv særkullsbarn og ville aldri finne på å tvinge mine steforeldre til å selge huset dersom en av mine foreldre skulle falle bort. Poenget er ikke å frata barnet farsarven, men å 1) hindre at moren kan kaste meg og våre barn på gaten og 2) hindre at moren får råderett over barnets farsarv før barnet er myndig (for den kommer hun til å ødsle bort).

Ang pkt 2 vil overformynderiet komme på banen dersom arven er av noe størrelse. Og det regner jeg med den er, eller ville jo ikke dette vært noe problem. At man må gjøre opp boet når en person dør må man nesten påregne uansett.

Anonymous poster hash: 0cb67...95c

[AnonymBruker]

Min var var en drittsekk som kuttet meg ut når han fikk ny familie. Jeg var 8 år da. De kjøpte hus, hytter, båt osv. og satte alt på den nye kona så hun og felles barn skulle arve alt.

Da pappa døde var jeg 19 år, hyret advokat og retten dømte at jeg hadde krav på farsarv selv om alt sto på kona. Ble regnet ut fra inntekt og midler (retten fant det meget sannsynlig at kona ikke hadde råd til å kjøpe og å eie alt alene).

Jeg fikk litt over 1 million

Anonymous poster hash: 4abea...8e7

[Supertrusa]

For meg var det nok Var egentlig ikke hennes feil at faren min var en dritt som foret henne med løgner om mamma og om meg. Hun trodde faktisk at mamma var en djevelkvinne som nektet samvær og det som var. Skjønner ikke helt at "stemor" ville ha barn med en som hun trodde lot sitt første barn bli igjen hos en djevelkvinne uten å kjempe for barnet, men det er en annen sak...... Anonymous poster hash: 4abea...8e7

Glad det ordnet seg for deg til slutt. Jeg skjønner jo at det er mye dritt som blir gjort rundt om i de norske familiedramaer. Rett skal være rett, og alle barn skal få sin del av livsarven! Hos oss er det moren som er problemet. Det har faktisk hennes far sagt til meg ! jeg skulle virkelig ønske at alt var avklart, med samvær og farskap og full pakke. Det er nok der utryggheten min kommer fra, og dermed grunnen til at jeg spør som jeg spør. Det er vanskelig å vite at det er et barn der ute som burde være en del av vår familie. Hun kommer nok til å bli like forbannet som dere anonyme brukere den dagen hun finner ut at pappa ikke er pappa. Heldigvis vil hennes morfar bidra til å forklare situasjonen for barnet. Men det er en drittsituasjon for alle. Mitt høyeste ønske er å ha en stabil og sikker ramme, økonomisk og relasjonelt, for våre fremtidige barn. Slik som vi har med de to andre barna hans.

[MunaMadan]

Dersom han skulle falle fra før meg vil hans barn fra tidligere (særkullsbarn) selvsagt ha rett til sin andel av farsarven. Jeg ønsker da å kunne leve videre med våre felles barn i boligen (uskiftet bo). De to eldste barna tror jeg vil gå med på dette. Mens siden det krever samtykke fra særkullsbarn er jeg veldig bekymret for hva det "hemmelige barnets" mor kan finne på å gjøre.

Du skriver ikke noe om din samboers alder, men i og med at du antar hva de to eldste barna hans vil gå med på, får jeg inntrykk av at de allerede er tenåringer/myndige?

Jeg ser bekymringen din. Men her er du veldig tydelig fokusert på å "sikre" deg og dine, fremfor å se hva slags avkall du eventuelt forventer av hans tre tidligere barn. Alt blir jo antagelser, men om dødsfallet inntraff når barna er forholdsvis unge og i etableringsfasen, så er det rimelig egoistisk av deg å ønske å sitte på deres rettmessige arv i årevis. Jeg forstår ditt ønske om å fortsette å bo i huset, men det ville være naturlig å også se etter en mulighet til å kjøpe en rimeligere bolig.

Barna kan jo havne i samme situasjon på morssiden, deres mor faller fra og ny ektemann vil sitte i uskiftet bo. Da bør den nye ektefelles også se an situasjonen mener jeg, hvor mye innvirkning dette vil ha på barnas liv og muligheter.

Barn som skal studere/inn på boligmarkedet kan ofte trenge litt ekstra økonomisk støtte av sine foreldre. Hvis deres far frafaller, så bortfaller også den muligheten, altså til å få hjelp fra han direkte. Selv om du har et godt forhold til de to eldste barna, skal du ikke ta det for gitt at de skal være så oppofrende at de gir avkall på en arv som kunne hjulpet de inn på boligmarkedet. Og ja, jeg sier avkall, fordi om din samboer dør og du lever i 20-50 år til, så forsvinner i praksis deres mulighet til å få hjelp til kjøp av egen bolig og verdistigningen denne boligen kunne hatt i alle de årene du sitter i uskiftet bo.

Når han har så mye som tre barn fra før, ville jeg vurdert livsforsikring, så er det problemet løst.

[ViljaH]

Av prinsipp synes jeg ikke man skal be særkullsbarn om å skrive under på uskiftebo. Det er ufint å be dem ta risikoen for stemor. Jeg hadde ikke ønsket det som verge for mitt barn ift evt stemor. Dette kan de voksne håndtere med livsforsikringer og planlegging.

[AnonymBruker]

Jeg mener på hvis han har livsforsikring ved død, at den kan skrivest over på deg, og du får pengene. Og med de pengene kan du betale ut særkullsbarn. Og i ditt tilfelle der de 2 er mest sannsynlig villig til å la deg sitte i uskiftet bo, så kan du bruke de pengene til å betale ut "hemmelige" barnet. Så barnet får arven sin med engang, men du slipper å selge huset, men bruker livsforsikringspengene til å bet barnet ut med. Evt ta opp lån hvis arvesummen skulle være større enn forsikringsutbetalingen. Men da skal dere ha veldig mye formue siden det er 3 barn det er snakk om som skal arve.

Anonymous poster hash: 37c74...0e3

[Supertrusa]

Jeg ser bekymringen din. Men her er du veldig tydelig fokusert på å "sikre" deg og dine, fremfor å se hva slags avkall du eventuelt forventer av hans tre tidligere barn. Alt blir jo antagelser, men om dødsfallet inntraff når barna er forholdsvis unge og i etableringsfasen, så er det rimelig egoistisk av deg å ønske å sitte på deres rettmessige arv i årevis. Jeg forstår ditt ønske om å fortsette å bo i huset, men det ville være naturlig å også se etter en mulighet til å kjøpe en rimeligere bolig.

...

Når han har så mye som tre barn fra før, ville jeg vurdert livsforsikring, så er det problemet løst.

Takk for et klokt innspill. Når du sier det slik får jeg et annet syn på saken. Jeg håper jo vi lever lenge sammen, men man vet jo aldri. Som du sier, i en tidlig fase av deres etablering vil det være urimelig å sitte på verdiene.

Det er helt utelukket å skulle skrive alle verdier over på meg, selv om jeg de siste årene har vært hovedforsørger. Livsforsikring (og kanskje gjeldsforsikring) ser jo ut til å være en god løsning som jeg ikke har tenkt på før nå. Takk til dere som foreslo det!

Et siste spørsmål: dersom jeg kjøper ut alle barna fra boligen, kan han velge å gjøre disse verdiene betinget i testamentet? Altså at pengene forvaltes av advokat frem til barnet er myndig?

[AnonymBruker]

Alle hans barn har lik rett på farsarv, helt uavhengig av om dere har samvær og godt forhold til dem eller ikke. Ang uskiftet bo så høres det sikkert forlokkende ut, men det ligger flere feller der som kan bli potensielt dyre. Dersom har dør når du er 80 og snart på vei i graven selv så er det greit nok, men dersom han faller fra tidligere, f.eks i 50-årene, kan det bli en dyr affære for deg å utsette skifte. Har et vennepar som opplevde noe lignende, der han falt fra og hun måtte ordne skofte til hans og felles barn. Dersom hun skulle sitte i uskiftet bo ville eiendommene de hadde steget i verdi, slik at det ville blitt dyrere å "kjøpe ut" farsarven på et senere tidspunkt. Dersom dere f.eks eier et hus til 3 mill må du betale ut 1,5 i farsarv, men dersom du besitter huset uskiftet i ti år til og det stiger til 5 mill i verdi må du ut med 2,5 mill i farsarv (rundt og forenklet regnet). I tillegg kompliseres dette ytterligere dersom han faller fra tidlig og du møter en ny mann, samt at du alltid vil gå på nåler fordi barna hans kan komme og kreve farsarven. Tror heller ikke det er mulig å sitte i uskiftet bo dersom arvingene er mindreårige, men det er jeg ikke 100% sikker på.

Anonymous poster hash: 3c46e...f77

[Gjest Gjest]

Ville aldri ha blitt ilag med noen med barn her og der pga sånt som det her.

[AnonymBruker]

Dere kan sikre hvordan dere ønsker det hvis dere skriver testamente. Barn har automatisk arverett, men skriver dere testament, har du krav på å bli boende i felles bolig i uskifte. Anonymous poster hash: 72d2d...1a5

Det stemmer ikke. Det skal skiftes når det er særkullbarn inne i bildet, med mindre de alle går med på uskifte (dette kan de ikke gjøre før de er myndige).

For øvrig ødelegger de jo ingen arv, som TS skriver. For naturligvis har de krav på arv etter faren selv om de er "bastarder".

Anonymous poster hash: e908c...37d

[Gjest Gjest]

Jeg får ikke noe godt inntrykk av TS, skal hun sikre seg og sine, så må det bli av egne penger.