omplasseringskatt, 4år, som ikke vil være inne bortsett fra mating- avlive?

[AnonymBruker]

Vi tok til oss en omplasseringskatt for 3år siden da vi fryktet vår eldre hannkatt (da 6år) var ensom etter at vi måtte avlive broren pga. sykdom.

Men det har blitt mange problemer med henne. For det første er hun ikke interessert overhode i vår eldre katt, freser og spytter etter den bare de havner i samme rom. (Og vi introduserte de sakte over en uke-to, med å la de bo på hvert sitt rom - så fjernet vi grinden mellom dem når de virket vant til hverandre.. så ingen bråtvang der. Så det vennskapet var det bare å glemme, dessverre. Ikke er hun interessert i oss mennesker heller. Samme skiten der. Løper febrilsk bare hun ser oss. Hun fant fort ut at hun ikke ville bo inne med oss og slo seg til ro i garasjen vår. Så der har hun fått seng og matskål. Vi ser henne et par ganger i uken (max) når hun løper rundt i hagen, så hun bor jo her med oss. Og vi vet at hun sover i garasjen hver natt, eller når på døgnet det måtte passe henne.

Men når matskålen hennes er tom og hun kommer innom en tur, tar det ikke lange tiden før hun er helt panikkslagen og løper rundt i huset og spytter(!) etter alt som lager lyder. Vi har hatt katter i alle år, alle sammen, men denne katten er ødelagt. vi gjør det beste vi kan med å være rolig og gi henne alburom, men det er jo forgjeves når det er ingen forbedring etter disse 3 årene hun har bodd her. Hun har skikkelig angst! Gjesper, sleiker seg om munnen og skjelver. Løper sidelengs bort fra alle mens hun freser..

Pelsen hennes er et eget kapittel, den har en forjævlig kvalitet. Alt tover seg til en knallhard klump straks det er blitt noe lengde på den. slik som på bildet.

Børsting er ikke godt nok, og IKKE populært. Så vi har måttet kjøpe en barbermaskin til dyr, noe som heldigvis lar seg gjennomføre! Så pelsen må jeg barbere hver 3mnd ca.. Ellers lider katten.

Nå er det også slik at en i familien er blitt langvarig syk, og vil ha lavt immunforsvar i mange år framover. Og legene misliker det at vi har dyr i huset. De har frarådet oss det og bedt oss avlive begge to. Pga bakterier og smittefare. De drar jo inn mollebein (jord), gress og insekter. (som jeg mang en gang har blitt bitt av da de noen gang sover i sengen min, våkner opp med kløende stikk om natten.. ) Vår eldre katt er så snill og god at han får vi bade bena på hver gang han har vært ute og gravd, børster av kvister osv. Og bader han i ny og ne.

Så da dukker jo spørsmålet opp, om det kan være etisk ok å bare avlive denne hokatten? Siden hun er så uberegnelig. De gangene hun kommer inn og løper rundt over alt. Opp på stuebordet, oppå hodeputer der hun virkelig ikke må være, freser og klorer etter oss nå vi prøver å rolig få henne vekk. Det er et par rom (uten dør), som kattene ikke får være i. (pga hygiene) Vår eldre katt er så grei at den ikke går inn dit (lært seg det.. ellers lar han seg løfte uten protester) Men hun her andre frykter vi kommer til å bite fra seg og forårsake alvorlige infeksjoner.

Hun vil ikke ha godt av å bli omplassert for en 4 gang, det er dyreplageri slik vi ser det. Men hun har jo et fint liv ute? hun har jo valgt det selv. Men når hun kommer inn som er problemet. Også tenker jeg (ungdom) å ta med meg den eldre katten vår når jeg flytter ut nå på nyåret, jeg kan ikke ta med med hokatten til et fjerde hjem... Ikke kommer de overens heller :cry:

Det kommer ikke til å gå at min far skal overta ansvaret for henne når ikke jeg bor her. Det er vanskelig nok å holde hjemmet så sterilt som mulig uten dyr. Hadde det vært opp til han hadde begge to vært avlivet for lenge siden. Men jeg syntes det er så fælt å vurdere å avlive en frisk, ung katt(4-5år gammel). Hvertfall når det bare er den ene av to som kommer til å bli avlivet. Det er så urettferdig. Kunne dere kommet med innspill om hva som kan la seg gjøre her? Å avlive begge to "bare for" vil jo ikke gjøre saken lettere - tvert om. For han er det jo håp for .. - i verste fall omplassere han da, om ikke jeg tar han med meg... (Noe jeg kommer til å gjøre )

Et skikkelig dilemma dette her som ikke kan utsettes lenger, har valgt å ikke tenke på det i et halvår nå, men nå må vi snart beslutte noe Hun må jo nesten bare leveres inn til dyrlegen. huff :cry: Jeg blir så lei meg. Hun HAR det jo fint der ute i naturen..

Anonymous poster hash: 5c126...8b5

[Tvist]

Hvor adopterte dere katten fra? Om det var fra dyrebeskyttelsen vet jeg at noen av dyrebeskyttelsens avdelinger tar tilbake alle katter som kommer fra dem.

[AnonymBruker]

Nei den kjøpte vi for halv pris av et tenåringspar som fikk seg baby. Er en rasekatt. Er ikke aktuelt å få de til å ta den tilbake da de er slått opp og katten takler ikke unger. Heller ikke evt. Oppdretteren for hun har virket alt annet enn interessert i henne når vi har gitt henne oppdateringer om katten. Hun ba oss regelrett om å "gjøre som vi ville"... fælt

Anonymous poster hash: 5c126...8b5

[Minya]

Jeg ville først forhørt meg med omplasseringene i nærområdet ditt for å høre om de var interessert i å ta imot katten for omplassering.

I verste fall kunne du også tatt med katten til veterinæren og gitt beskjed om at katten skal avlives. Noen ganger tar veterinærene i bruk alle kanaler for å finne noen som kan ta katter som blir levert til avliving, særlig om de er friske og avlivingen skjer på generelt grunnlag. Men sistnevnte er ikke en god løsning.

Finner du virkelig ingen som kan overta katten, er det nok for det beste å avlive den, for det høres virkelig ikke ut som den har noe godt liv slik som du beskriver kattens adferd.

[Aurora M.]

Jeg lurer litt på hvordan denne katten har vært før, i sine tidligere hjem. Vet du noe om det? Det er jo noen katter som overhodet ikke vil ha andre katter innpå seg, og det kan jo være der hele problemet ligger, slik at det kunne gå om hun fikk bli alenekatt.

Ellers ville jeg ha kontaktet Dyrebeskyttelsen og Kattens Vern og hørt om de kunne være behjelpelig, og i tillegg satt inn en annonse i lokalavisen der dere annonserer henne som "låvekatt". Jeg tror det ville ha vært ypperlig for henne å få være musefanger på en gård der hun både kunne ha den friheten hun har vennet seg til, og samtidig ha jevn tilgang på mat, og stell ved behov. Jeg har selv vært med på å kastrere halvville katter som har fått et godt langt liv som "låvekatt". Men vær obs på at den som event. adopterer henne er seriøs og ikke vil la henne gå for lut og kaldt vann, men virkelig følger opp mating og pelsstell. Jeg synes du skulle gi henne en sjanse til. Gi ny eier "prøvetid" og hvis det ikke går så sørg for at hun får reise til kattehimmelen.. Det verste som kan skje er jo at hun blir værende i et nytt hjem og blir vanskjøttet der.

[AnonymBruker]

Du burde ta katten til dyrlegen for å sjekke om det feiler henne noe.

Anonymous poster hash: f493f...211

[Madeleine]

Ville vurdert å høre om noen kunne trenge en gårdskatt. Da kan hun være mye ute, og har alltids ly i form av et fjøs eller en låve :-)

[Dolce]

Hvor bor du, ts? Jeg vet om en som trenger en "gårdskatt". Hun er allergisk, og kan egentlig ikke ha katt. Men hun har stor eiendom med flere bygninger, og er plaget av mus, Snakket med henne nå, og hun kan kanskje lage fint kattehus i den ene redskapsboden? Der er det litt varme også. (Varmepumpe vegg-i-vegg)

[minienthe]

problemet med låve/gårdskatt er vel om gårdeier har ressurser til å vedlikeholde barbering og pelsstell ? er litt redd for at ved en sånn livsstatus kan frøkna bli enda mer sky og umulig å få tak i for å fikse dette.