Sjalu på min søster

[AnonymBruker]

Skikkelig grusomt å ha den følelsen, jeg liker det ikke, men jeg kan bare ikke noe for det. Men bare så jeg har det på det rene så unner jeg henne selvfølgelig å ha det gått.

Men er det egentlig så galt å være sjalu på ett søsken som får all oppmerksomhet fordi hun er psyk og de vil støtte henne opp å gi henne noe annet å fokusere på enn selvskading. Saken er at de roser å skryter henne opp i skyene for og til alle andre og jeg føler at dette er noe jeg selv har savnet hele livet at mammaen min sier at hun er stolt av meg også. At jeg har overlevd min alvorlig psykiske sykdom var ingen selvfølge, at jeg skulle få barn var ingen selvfølge og jeg har nå begynt på utdannelse og prøver virkelig å få skikk på livet mitt. Mamma kan si til meg at hun er stolt av meg, men når jeg ser hvor åpenlyst hun er stolt av søsteren min så tviler jeg på om hun faktisk er stolt av meg og bare sier det til meg for syns skyld. Søsteren min er superkreativ og klarer alt hun prøver på eller vil. Får jeg meg en hobby som jeg begynner med og føler meg ganske god på så stjeler hun den, gjør den tusen ganger bedre og dreper gleden jeg en gang hadde ved det. Jeg er så lei av å alltid skulle settes i bakerste rekke (det skal sies at mamma hjelper meg med praktiske ting, hvis jeg trenger barnevakt og sånt) men jeg trenger at hun ser MEG og viser at hun er litt stolt av meg også.

Anonymous poster hash: f7902...641

[Tarsan97]

Det skryter jo av henne for å booste selvfølelsen hennes da. Så det må du jo ta i betraktning. Så sier du att du ikke tror på det om noen sier noe bra om deg ?? Da gjør du det ikke lett for deg selv...

Dessuten lever du ikke for å please andre. Stå på du :-)

[AnonymBruker]

Nei, jeg lever ikke for å plise andre, men det hadde hjulpet å ikke alltid føle at man svikter og alltid blir minnet på om at når jeg var syk var jeg ufordraaglig og hvor flau hun var over meg. Selvtilliten er bedriten og folk sier at jeg er selen mot meg selv, det kan godt være, men man trenger hjelp til å få selvtilliten opp og å foreksempel få bekreftelse fra mamma om at hun kan vise at hun er stolt av meg som hun er til min søster og ikke har problemer med å vise til andre eller be de hjelpe til med å gi henne hobbypppdrag fordi hun er så flink og talentfull. Det er en hobby jeg er flinkere til enn henne, rett og slett fordi hun begynte, men det kjedet henne så hun gadd ikke. Mamma har bedt meg lage noe til henne og det garcjeg gjort, men når hun gjør det samme med min søster så tar hun bilder og legger ut på sin Facebook, sender til andre osv for å skryte av hvor talentfull hun er, mens mine ting blir tatt imot med ett takk og det er det.det får meg ikke til å føle meg spesielt flink når jeg blir minnet på hvor håpløs jeg var, at jeg gjorde henne flau og at hun skryter så hemningsløst av søster. I tilleg hører det med til historien at hun beskylder meg for h

Søsters problemer for hun sier at hvis ikke jeg hadde begynt med selvskading så hadde ikke hun begynt heller. Det er veldig mange kort som fører til min sjalusi.

Nei jeg gjør det ikke lett for meg selv med verken sjalusi eller det ekstremt dårlig selvbildet, men det er jo ikke akkurat noen andre som prøver å støtte meg opp for å prøve å få meg til å føle meg bedre heller. Iallfall ikke av de det faktisk betyr noe å høre at man er betydningsfull for.

Anonymous poster hash: f7902...641