Er det riktig å avlive bikkja?

[AnonymBruker]

Har en omplasseringhund jeg overtok for litt under ett år siden, han er 5 år gammel. Merket jo fort at alt ikke var like rosenrødt som hun som omplasserte den(driver omplasseringsfirma, så var ikke tidligere eier) påsto. Jeg aner ikke hva den stakkars hunden har opplevd tidligere, men han har tydeligvis ikke hatt det bra, det merker man ganske fort.

Her er litt som har skjedd over den korte perioden:

Han har bitt flere(både meg, samboer, nesten et barn, og den andre hunden min) ganger. Dette har skjedd i forbindelse med pelsstell og kloklipping(noe som ikke går an å utføre, blir helt krakilsk og flerrer tenner), og hvis vi har prøvd å ta noe fra han som han ikke skal ha. Han er ekstremt eiesyk, så hvis han finner noe, eller tar noe han finner på gulvet(en sokk, en barneleke o.l), klikker han helt. Jeg blir livredd, for han blir helt gal, man kan ikke nærme seg hunden når han kommer i det humøret.

Han knurrer til alt og alle, for filleting.

På den andre siden kan han være verdens herligste hund, en skikkelig kosebamse som kan masse triks og spiller på sjarmen sin.

Så han virker rett og slett schizofren til tider.

Men nå synes jeg det har gått for langt, han er jo utilregnelig, og før man vet ordet av det biter han et barn eller en annen person. Min mor har sagt til meg(hun har hund selv), at hvis en hund biter er den ferdig i hennes øyne. Men jeg har bare utsatt det, og gitt han sjanse etter sjanse. Han er jo bare 5 år..

Så nå sitter jeg her med dårlig samvittighet, men bør jeg egentlig ha det? Er egentlig det beste å la han slippe? Hva mener du?

Anonymous poster hash: eac7e...3cc

[Gjest Whitestripes]

Jeg ville søkt hjelp hos noen som spesialiserer seg på hundeatferd før jeg gikk til noe så drastisk som avliving.

[Nebel86]

Nå hater jeg virkelig det prinsippet "Biter bikkja blir det rett til veterinær for sprøyte!" Man går glipp av så ufattelig mye kunnskap om rovdyrs språk og instinkter med den innstillingen. og i mine øyne er slike uttalelser/prinsipper arrogante og vitner om at man ikke er villig til å sette seg inn i situasjonen og se saken fra flere sider (hvertfall da ikke hundens).

Slik jeg leser det så er det noe som provoserer hunden til å komme i den tilstanden?

Ressursforsvar har veldig mange hunder, min inkludert. Det kan komme like gjerne av arv som av miljø. Aldri forsøk å ta fra hunden noe, med mindre det er høyest nødvendig. Tren, tren, tren. Ha godbiter, få inn en kommando på at den skal hente ting og levere det til deg mot en godbit, ikke det han vanligvis forsvarer. Hunden min var også omplasseringshund og han var likedan. Nå glefser han aldri mot meg lenger uansett, så man kan trene vekk mye, men ikke alt. Det høres nesten mer ut som det har gått over i en besettelse fremfor normal atferd. Ville tatt kontakt med en atferds-spesialist. Hvertfall utifra at dere ikke vet noe om hundens fortid.

Den biter vel ikke helt uprovosert? Det er veldig få utilregnelige hunder der ute, de fleste glefser/biter av en grunn, man leser bare ikke språket deres godt nok.

Synes det er synd at en frisk hund skal bli avlivet. Hvorfor ikke omplassere den til noen godt hundevante personer uten barn, og som ikke har hund fra før?

Edit: Hvilken rase er han?

Endret 4. januar 2014 av Nebel86

[Gjest Gaea]

Den biter vel ikke helt uprovosert? Det er veldig få utilregnelige hunder der ute, de fleste glefser/biter av en grunn, man leser bare ikke språket deres godt nok.

Dette er verdt å tenke litt over altså.

Kjente en hund som ble avlivet på grunn av biting for litt siden. Hun var en skikkelig god hund altså, men ekstremt mentalt stressa. Vaktbikkje som fikk null mosjon, stod i hundegård dagen lang ved siden av en turløype der det gikk folk hele tiden. I tillegg var den dårlig sosialisert. Uansett - herlig hund, men ekstremt på vakt for alt mulig, spesielt fremmede. Når et par fremmede på besøk finner ut at de skal oppsøke henne i kurven sin (som var hennes eneste trygge sted), lener seg opp i ansiktet hennes, stirret rett i øya og skulle ''kose'' - ja, da bet hun.

Merket enormt stor forskjell de dagene hun fikk tilstrekkelig mosjon, samt når hun var rundt mennesker som forstod hennes språk. Støtter forslaget om atferdsterapeut eller omplassering til hundevandte før avlivning vurderes.

[AnonymBruker]

Men er det gitt at det er en barnefamilie som skal få denne hunden stabil?

Krever ikke denne hunden ekstra hensyn fra omgivelsene?
Hva dersom familien ikke kan ta disse hensynene?

Er det gitt at man får omplassert en hund med disse adferdsvanskene?

Noen ganger så er avlivning faktisk det beste.

Anonymous poster hash: f50a1...302

[Gjest Gaea]

Er det gitt at man får omplassert en hund med disse adferdsvanskene?

Anonymous poster hash: f50a1...302

Enig i at barnefamilie kan være problematisk.

Det er ikke sikkert, men absolutt en mulighet. Noe som burde undersøkes, prøves. Om jeg hadde følt at jeg hadde hatt nok erfaring til å takle en slik hund hadde jeg tatt den med glede, gitt det et forsøk i alle fall (om jeg hadde hatt mulighet altså). Det er det nok flere hundeglade mennesker som hadde.

[Gjest bustyvel]

Hadde jeg hatt barn ville jeg ikke brukt mer tid på denne hunden - enten omlassere videre til noen med kunnskap, tid og "interesse" for problemet, eller sende han videre til hundehimmelen. I neste øyeblikk kan hunden ha satt tennene i ungen din...

[AnonymBruker]

Men er det gitt at det er en barnefamilie som skal få denne hunden stabil?

Krever ikke denne hunden ekstra hensyn fra omgivelsene?

Hva dersom familien ikke kan ta disse hensynene?

Er det gitt at man får omplassert en hund med disse adferdsvanskene?

Noen ganger så er avlivning faktisk det beste.

Anonymous poster hash: f50a1...302

TS her. Det er litt sånn jeg også tenker nemlig. Har vært inne på tanken om å omplassere videre, men det blir jo bare å skyve problemene over på noen andre.

Og jeg kan rett og slett ikke beholde denne hunden når den ikke liker barn, da jeg har mange barn i familien, og selv kommer til å prøve å få barn snart. Den andre hunden min blir jo redd for han også når han setter i gang med "utbruddene" sine.

Ja, vi prøver og trener på det meste.

Nebel86: Jo, noen ganger er bitingen uprovosert. Han har bitt bare jeg har forsøkt å ta på foten hans forsiktig, så han har tydeligvis noen traumer.

Vil ikke si hvilken rase det er, i fare for å bli gjenkjent, men det er en liten rase.

Anonymous poster hash: eac7e...3cc

[Gjest Hinkelpinkel]

Nå hater jeg virkelig det prinsippet "Biter bikkja blir det rett til veterinær for sprøyte!" Man går glipp av så ufattelig mye kunnskap om rovdyrs språk og instinkter med den innstillingen. og i mine øyne er slike uttalelser/prinsipper arrogante og vitner om at man ikke er villig til å sette seg inn i situasjonen og se saken fra flere sider (hvertfall da ikke hundens).

Slik jeg leser det så er det noe som provoserer hunden til å komme i den tilstanden?

Ressursforsvar har veldig mange hunder, min inkludert. Det kan komme like gjerne av arv som av miljø. Aldri forsøk å ta fra hunden noe, med mindre det er høyest nødvendig. Tren, tren, tren. Ha godbiter, få inn en kommando på at den skal hente ting og levere det til deg mot en godbit, ikke det han vanligvis forsvarer. Hunden min var også omplasseringshund og han var likedan. Nå glefser han aldri mot meg lenger uansett, så man kan trene vekk mye, men ikke alt. Det høres nesten mer ut som det har gått over i en besettelse fremfor normal atferd. Ville tatt kontakt med en atferds-spesialist. Hvertfall utifra at dere ikke vet noe om hundens fortid.

Den biter vel ikke helt uprovosert? Det er veldig få utilregnelige hunder der ute, de fleste glefser/biter av en grunn, man leser bare ikke språket deres godt nok.

Synes det er synd at en frisk hund skal bli avlivet. Hvorfor ikke omplassere den til noen godt hundevante personer uten barn, og som ikke har hund fra før?

Edit: Hvilken rase er han?

Hunden er vel ikkje frisk med ein sånn oppførsel? Fysisk frisk kanskje, men ikkje psykisk.

Til TS: Kass rase er det? Du seier at du har hatt hunden i ein kort periode og den har allerede vist ein slik oppførsel. Eg må sei at eg syns det er veldig trist at du er redd hunden din, og det at det er barn i familien må eg jo sei er litt bekymringsverdig då.

No spørs det jo litt om kor stor denne rasen er og om bittet til denne hunden kan skade deg eller ungene dine, men eg syns ikkje det er rettferdig at hunden skal komme inn og overta huset dekans på den måten.

Viss hunden min hadde prøvd å bite eit barn for å angripe hadde det vert ein dealbreaker for meg. Uansett kva "grunnen" til bikkja hadde vert.

[Brimi]

At du tar på benet til hunden og bikkja glefser til deg er ikke uprovosert . I hundens øyne ihvertfall. Støtter forslaget om å omplassere, men da må du passe på at det ikke er nybegynnere og at de er inneforstått med at hunden har atferdsproblemer.

[LempikasPromise]

Høres ut som kinesisk nakenhund De er sære og rare til tider.

[Gjest Gaea]

TS her. Det er litt sånn jeg også tenker nemlig. Har vært inne på tanken om å omplassere videre, men det blir jo bare å skyve problemene over på noen andre.

Anonymous poster hash: eac7e...3cc

Skyve probleme over på noen andre som kanskje kan takle det.

Synes du skylder hunden såpass at du kan undersøke den muligheten. Viser det seg at ingen som er kompetente nok ønsker å ta over hunden, da kan du rettmessig (i mine øyne) avlive hunden. Det eneste du må sørge for er å være totalt ærlig om hundens problemer, så eventuelle nye eiere er forberedt og gjerne har erfaring med lignende fra før.

Ta også kontakt med en atferdsterapeut uansett. Om du ikke føler du kan fikse dette trenger du ikke å jobbe med det selv, men de kan kanskje ha en ide om hva som utløser det og hva som kan gjøres - som du videre kan informere interesserte om.

[Tabris]

Jeg synes ikke dette i seg selv er grunn nok til å avlive. Hunden har sterkt ressursforsvar og har lært at angrep er beste forsvar med stell. Men det krever trening, jeg ville gått på spesialkurs eventuelt tatt kontakt med en dyktig hundeinstruktør (en som ikke henger igjen i"han forsøker å dominere deg, du må vise hvem som er sjefen"-tankegangen).

Men hvis dette ikke ble nevnt av omplasseringssentralen, så er det svært uprofesjonellt. Jeg ville tatt det opp med dem, og i verste fall gitt hunden tilbake til dem.

[AnonymBruker]

TS her. Det er litt sånn jeg også tenker nemlig. Har vært inne på tanken om å omplassere videre, men det blir jo bare å skyve problemene over på noen andre.Og jeg kan rett og slett ikke beholde denne hunden når den ikke liker barn, da jeg har mange barn i familien, og selv kommer til å prøve å få barn snart. Den andre hunden min blir jo redd for han også når han setter i gang med "utbruddene" sine. Ja, vi prøver og trener på det meste. Nebel86: Jo, noen ganger er bitingen uprovosert. Han har bitt bare jeg har forsøkt å ta på foten hans forsiktig, så han har tydeligvis noen traumer.Vil ikke si hvilken rase det er, i fare for å bli gjenkjent, men det er en liten rase. Anonymous poster hash: eac7e...3cc

Man kan jo "skyve problemet videre", dersom hunden kommer til noen uten barn som har tid, kompetanse og ressurser til å trene den. Men det er nok få som ønsker en slik hund. Det høres ut som ressursforsvar og stress.

Anonymous poster hash: ea199...b4f

[Gjest Gaea]

Man kan jo "skyve problemet videre", dersom hunden kommer til noen uten barn som har tid, kompetanse og ressurser til å trene den. Men det er nok få som ønsker en slik hund. Det høres ut som ressursforsvar og stress.

Anonymous poster hash: ea199...b4f

Har selv tatt på meg ansvar for å trene hester med langt farligere problemer, flere jeg kjenner også. Det går seg nesten alltid til veldig greit, så lenge dyret havner hos noen som har peiling på hva som skjer og hva som burde gjøres. Det finnes kanskje ikke mange som kan ha en slik hund, men man skal heller ikke undervurdere hva dyreglade mennesker vil hjelpe til med. Det er ikke så usannsynlig at det ikke er verdt å prøve i hvert fall.

[Lea2]

Jeg har en hissig hund som høres litt ut som denne (blandingshund og omplassert mens han ennå var valp). Han kan bli bråsint og bite fra seg av nesten ingenting av og til. Ufattelog humørsjuk og med noen "triggers" som jeg nå vet om og kan unngå. Jeg bor alene og har ikke barn, så for meg fungerer det. Heldigvis er han både sosial og flink med andre hunder, så det er ikke noen stor plage til daglig. Det hadde vært MYE verre om jeg hadde hatt små barn i huset.

At hunden biter når han blir fratatt ting, når klør blir klippet etc er forsåvidt greit nok, men er ikke enkelt når man har barn i nærheten. Også situasjoner der hunden vokter. Min vokter porten og om noen kommer for nær eller stikker en hånd inn for å hilse på er jeg redd de får seg en glefs. Utenfor porten vil den samme hunden legge seg på ryggen og logre om noen hilser på.

Jeg hadde nok ikke avlivet hunden, selv om uprovosert biting egentlig ikke er akseptabelt. Jeg hadde nok heller prøvd å gi den bort til noen som hadde peiling på hund/problemhund og var villig til å jobbe med den. En ekspert kan også brukes til å observere og foreslå metoder OG du bør sjekke om det er noe som plager hunden. Ta den med til veterinær og få sjekket alt fra tenner til ledd og til evt mageprobloemer.

Endret 4. januar 2014 av Lea2

[Leo]

For å ta kortversjonen så kan det meste denne hunden reagerer på relativt enkelt trenes bort ved å være konsekvent. (Og da mener jeg positivt konsekvent, ikke negativt...). Dessverre er ikke barn like enkle å dressere som hunder og jeg ser risikoen...

Og at en hund biter kan jo dessuten bety så mangt. Fra at den åpner munnen i retning av noen/noe til at den virkelig går til angrep. Jeg vil f.eks. hevde at jeg har håndtert både store og små hunder i 40 år og aldri blitt bitt av en. Det vil si... Det er noen som har bitt, men de har aldri punktert huden, så jeg har vel da fått noen beskjeder...

Og de som er redd for hundebitt bør nesten studere en hundeflokk i lek... Mye lyd, mye tenner, men ikke en eneste skade

[AnonymBruker]

Har selv tatt på meg ansvar for å trene hester med langt farligere problemer, flere jeg kjenner også. Det går seg nesten alltid til veldig greit, så lenge dyret havner hos noen som har peiling på hva som skjer og hva som burde gjøres. Det finnes kanskje ikke mange som kan ha en slik hund, men man skal heller ikke undervurdere hva dyreglade mennesker vil hjelpe til med. Det er ikke så usannsynlig at det ikke er verdt å prøve i hvert fall.

Enig i den

Anonymous poster hash: ea199...b4f

[xalo]

Du kan, om du ønsker, dra hundetrener evt veterinær for å få hjelp med kloklipp. Der kan du få hjelp med både holdeteknikker og håndtering av hund. I tillegg: skaff dere en munnkurv som dere kan bruke.... Så trener man litt og litt, ta en klo om dagen, etc og lær hunden at det ikke alltid trenger å være vondt og farlig å få klipt klørne.

[AnonymBruker]

Synes det er rart at så mange i tråden fraråder avliving. Jeg har levd med bikkjer i snart 30 år, og har heldigvis ikke opplevd slik negativ adferd. MEN jeg hadde hatt null toleranse med en hund som ville bitt meg uten forvarsel, og som var voksen. Og det er slik jeg forstår deg at din hund ikke har noen grunn for bitingen sin annet enn den blir sint, irritert eller redd.

Det er ikke mange hundemennesker der ute som kan klare å hanskes med slike hunder, og tenk heller på at du kanskje "redder" et barn fra å bli skambitt i fremtiden! Det er nok av slike tilfeller som vi leser om, og disse hundene må ha bitt sin eier eller andre på forhånd en eller annen gang, tror jeg. Det er ikke normalt å skambite noen for første gang for en normal hund!

Din hund reagerer ikke normalt, så avliv den!

Anonymous poster hash: 14539...fc0