Samboer og økonomi

[AnonymBruker]

Vi har vært samboere i snart 2 år, men har ikke felles økonomi. Vi har bare en dagligvarekonto vi begge setter inn penger på hver mnd, dessuten betaler jeg 5500 til han hver mnd. Iløpet av de 4 årene vi har vært sammen har ingen av oss tviholdt på pengene vi har tjent; vi begge kan godt spandere på den andre uten å skrive noe skyldbrev, for å si det sånn.

Men nå i det siste er ting snudd litt på hodet. Jeg mistet jobben før jul og mottar dagpenger fra nav. Gikk fra å tjene rundt 20000 til nå 5000 hver 14. dag, noe som er svært vanskelig for meg. Jeg må ofte dele opp overføringene til han - 1 tusenlapp nå og 1 tusenlapp da. Men jeg betaler det jeg skal, så godt det lar seg gjøre.

På hans side er han frustrert over at jeg ikke har jobb, til tross for at jeg leter aktivt hele tiden. Jeg forstår den frustrasjonen. Forstår også at det er tøft for han at jeg nå er mer hjemme enn jeg var før.

Problemet er at økonomien er nå mer delt enn noen gang, for jeg føler jeg står helt alene med dette. Han kjøper alt mulig rart, han har selvfølgelig en god og solid inntekt og kan da bruke dette uten å tenke seg om.
Jeg lurer på om jeg er rar som tenker på denne måten, selv om jeg ikke helt vet hva jeg vil her. Jeg vil ikke at han skal gi meg penger, men kanskje ikke være så opptatt av at hvert øre kommer inn på kontoen, som om jeg var en leietaker her.

Tanker om dette?

Flere som har vært i en slik situasjon?

Anonymous poster hash: 128c1...81e

[AnonymBruker]

Hvorfor betaler du ha 5500 hver mnd?

Anonymous poster hash: a0c3f...a09

[AnonymBruker]

Hvorfor betaler du ha 5500 hver mnd?

Anonymous poster hash: a0c3f...a09

"Husleie". For å hjelpe dekke strømregninger og andre avgifter. En sum jeg foreslo da jeg hadde arbeid.

Anonymous poster hash: 128c1...81e

[AnonymBruker]

Når jeg traff min mann for fem år siden og flyttet sammen så betalte vi begge inn 7000 kr på felleskonto til husleie. lån, strøm og mat osv fellesutgifter på en felleskonto. Hadde da omtrent lik inntakt. to år etter mistet han jobben og da ble det jo rettferdig at vi betalte inn ulikt på denne felleskontoen da hans inntekt ble redusert.. Vi regnet på det og fant ut det var mest rettferdig jeg betalte inn 8000 kr mens han 6000 kr noe som fungerte greit inntil han fikk seg jobb igjen. Nå har han fått seg bra jobb og tjener godt i den mens jeg fra mars av mister sykepenger og går over på arbeidsrehabiliteringspenger pga sykdom og da blir det jo omvent. Han kommer tl og betale mer en meg på fellesutfifter. I et langvarig forhold må man jo hjelpe hverandre på godt og vondt. Et liv består av utfordringer og endringer og da må man jo bare støtte hverandre så godt som mulig.

Jeg forestår dere betaler inn penger på en felleskonto utfra den inntekten man har. Dette blir mest rettferdig. Kan jo godt hende du får en bedre betalt jobb enn han i fremtiden men nå må han betale mer en deg.

Lykke til med søking av ny jobb. det ordner seg nok. Prøv tenk positivt.

Anonymous poster hash: 10c46...fed

[Gjest Wei Wei]

Hvis du betalte 5500 kr med vanlig inntekt og nå tjener halvparten, så kan dere avtale om at du betaler 2750 kr og han resten. Det er det laveste prosentfordelingen dere kan bruke uten at det går over ham. Etter du får jobben, så kan du betale 8250 kr i en periode for å jevne ut.

Ellers bør dere virkelig diskuttere økonomien i forholdet deres. Hva om han mister jobben? Er dere samboere som bare bor sammen eller er dere en familie som ikke er gifte ennå? Hvilket ansvar og plikter har dere i forhold til hverandre?

[Gjest Pheel]

Hvorfor trenger du mer penger, da? Altså er det noe spesielt, eller vil du bare bruke som før?

For det siste synes jeg ikke at du kan forlange.

[Kara W]

Hvis du betalte 5500 kr med vanlig inntekt og nå tjener halvparten, så kan dere avtale om at du betaler 2750 kr og han resten. Det er det laveste prosentfordelingen dere kan bruke uten at det går over ham. Etter du får jobben, så kan du betale 8250 kr i en periode for å jevne ut.

Dette er løsningen vi gikk for da jeg var arbeidsledig i perioder. Det fungerer greit så lenge det er snakk om et par måneder, men ender du opp med å være langtidsledig så bør dere få på plass en annen plan.

Lykke til med jobbsøking!

[Sikori]

Enig med Pheel over her.

Endret 14. januar 2014 av Sikori

[AnonymBruker]

Hvis han tviholder på at du skal betale like mye mens du er arbeidsløs, tviler jeg på at du har valgt den rette samboeren.

Anonymous poster hash: 44dab...0b2

[AnonymBruker]

%-vis betaling uansett inntekt. Dersom mannen min ble arbeidsledig eller ufør, hadde vi naturligvis gjort det slik. Per i dag tjener vi rimelig likt, oig betaler 50/50. Men det vil være helt usolidarisk ved stor inntektsforskjell.

Anonymous poster hash: 98c5f...44b

[AnonymBruker]

Du må finne ut av hva andre avgifter er. Du skriver strøm og andre avgifter. Legg til sifos sine satser på mat.

Er det 11000 i avgifter der du bor?

Syns det er leit om han tviholder på at du skal betale så mye nå, HVIS han har veldig god råd selv. Ringer en klokke her til meg da

Anonymous poster hash: 75957...ac2

[AnonymBruker]

Jeg er student og samboeren jobber, men jeg har langt mer kontroll på økonomien enn ham, så vi betaler likt til vanlig. Da jeg gikk uten jobb i én måned, så snakket jeg med samboeren og ba om at vi kunne utsette deler av mine utgifter mens jeg var uten jobb. Husker ikke helt hvordan det endte, men tror han bare betalte ekstra og ikke fikk tilbake (men til gjengjeld har jeg betalt ekstra for ham andre ganger).

Synes det blir fryktelig rigid å kreve på krona samme sum når samboeren er kortvarig arbeidsløs. Men samtidig så bør du kunne klare deg helt fint på 4500 kroner i måneden hvis det du betaler til ham dekker det meste av faste utgifter. Det er ikke nødvendig å kjøpe seg nye ting hele tiden, og jeg forutsetter at han er såpass oppegående at han tar deg med og betaler for deg på kino/restaurant/etc om han bruker pengene sine på sånt mens du er blakk.

Anonymous poster hash: 7b2da...233

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg sløser ikke med penger, akkurat. Betaler ned på studielån, regninger og det aller mest nødvendigste. De 2000 som er igjen på konto etter "husleie" og dagligvarepenger er betalt, varer tydeligvis ikke så lenge. Så er ikke akkurat julen den billigste tiden i året, akkurat.

Jeg krysser fingrene for at jeg snart får napp på jobbsøkingen. Vet det er mange som har det verre enn meg, men det er ikke enkelt å gå såpass ned på inntekten.

Anonymous poster hash: 128c1...81e

[Peter007]

Når jeg traff min mann for fem år siden og flyttet sammen så betalte vi begge inn 7000 kr på felleskonto til husleie. lån, strøm og mat osv fellesutgifter på en felleskonto. Hadde da omtrent lik inntakt. to år etter mistet han jobben og da ble det jo rettferdig at vi betalte inn ulikt på denne felleskontoen da hans inntekt ble redusert.. Vi regnet på det og fant ut det var mest rettferdig jeg betalte inn 8000 kr mens han 6000 kr noe som fungerte greit inntil han fikk seg jobb igjen. Nå har han fått seg bra jobb og tjener godt i den mens jeg fra mars av mister sykepenger og går over på arbeidsrehabiliteringspenger pga sykdom og da blir det jo omvent. Han kommer tl og betale mer en meg på fellesutfifter. I et langvarig forhold må man jo hjelpe hverandre på godt og vondt. Et liv består av utfordringer og endringer og da må man jo bare støtte hverandre så godt som mulig.

Jeg forestår dere betaler inn penger på en felleskonto utfra den inntekten man har. Dette blir mest rettferdig. Kan jo godt hende du får en bedre betalt jobb enn han i fremtiden men nå må han betale mer en deg.

Lykke til med søking av ny jobb. det ordner seg nok. Prøv tenk positivt.

Anonymous poster hash: 10c46...fed

Det er mange som velger gjøre det slik. Mange føler vel dette er den mest humane måten at en betaler etter inntekstbrøken på lån og annet felles.

Like som på brøken ved reisekostnader ved samvær barn eller barnebidrag.

Hva som er riktig det sier jeg ikke noe om.

Det kan være forskjellige grunner til redusert inntekt.