Trenger noen synspunkter...

[Gjest Anonymous]

Hei, nå trenger jeg noen synspunkter på min situasjon... Dette er så vanskelig!!!

Saken er den at jeg har flyttet langt unna familie, venner, ja - hele nettverket mitt for å gå på skole. Jeg har bodd her i ca 1 1/2 år nå. Og for et halvt år siden flyttet jeg sammen med ham som er grunnen til at jeg fremdeles bor her. ( vi har to barn hver)

jeg elsker ham kjempehøyt, vi passer kjempegodt sammen. Har det veldig godt sammen. Og ungene trives også godt med situasjonen. Men det er en ting jeg ikke trives med, og det er plassen jeg bor på. Vi bor i ei lita bygd, og jeg trives ikke her i det hele tatt!!! Klarer ikke helt sette fingeren på hva det er, men jeg kan ikke fordra plassen!! Har ikke fått noen venner her, har ikke nettverk i det hele tatt... Og samboern min er ikke særlig sosial av seg, så det er ikke så enkelt å bli kjent med folk.

Jeg er kjempesosial, elsker å være sammen med andre, dra på besøk osv.

En annen ting med denne plassen er at samboerns ex (moren til ungene hans) bor i samme krins, og jeg støter på henne rett som det er. Synes det er ekkelt jeg... Og så er det slik at overalt er det noen som enten er venner eller i slekt med henne. Da blir det liksom for dumt å bli for godt kjent med de...

Det som er så vanskelig er om jeg skal drite i alt og bli her, eller flytte "hjem" igjen... - og leve med grusom kjærlighetssorg resten (?) av livet. Noen som har noe de vil si om dette??? Det blir jeg kjempeglad for. Uansett hva det er!!!!! Noen som har erfaringer kanskje??

[Amarone]

Men skal du gå på skole i en liten bygd resten av livet? Kan dere ikke flytte vekk etterhvert? Eller er sambo'n din for glad i hjemstedet sitt?

Amarone

[Gjest Fighter]

Kan dere ikke flytte begge to da? Sikkert greit ¨å bo i nærheten av moren til barna hans, men hun trenger vel ikke være nabo? Det må da kunne være mulig å flytte litt uten å flytte langt?

[AUF]

Glemte å si det, men for han er flytting utelukket, for ungene hans skal bo her i strøket. På grunn av moren og skole og sånt.... Sukk, er ikke enkelt dette nei!

[AUF]

det var meg som skrev hovedinnlegget... glemte å logge inn :oops:

[Gjest Mr. Doubtfire]

Hei!

Forstår at du er noe frustrert, AUF. Det var en temmelig vanskelig situasjon. Helt umiddelbart og veldig kort, kan jeg på grunnlag av det lille du skriver komme med noen tanker.

Hvis du og din samboer er oppriktig glade i hverandre - jeg mener sånn dyp og inderlig kjærlighet - og det av hansyn til hans barn ikke er aktuelt for ham å flytte, tipper jeg du kommer til å angre bittert om du flytter fra ham. Selvfølgelig kan du jo bare flytte tilbake, men det blir en noe ustabil livssituasjon for barna dine. Det bør du ikke gjøre mot dem. Og da blir mitt råd at du blir hvor du er, og heller prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. På hvilken måte du best kan finne deg til rette i bygda kan jeg ikke si noe om, men jeg tror du skal starte med å avfinne deg med situasjonen.

Fra en annen side sett ville nok det beste ha vært om du hadde fått ham med på å flytte til et annet sted, ikke så langt unna. Er han oppriktig glad i deg, må det da være bedre å flytte noen mil for at hans kjære skal få et bedre liv. Synes ikke du?

[AUF]

huff, som jeg hater denne plassen her... 17.mai er ikke som før.

[Dagensdiva]

Dakaj..*trøste*

Som jeg har forstått det vil du IKKE trives mer om du blir værende. Han må da være flyttbar? Hvis dere ønsker å starte et liv sammen kan dere da flytte til næmreste by..(lett å si.vet...)..men synes han bør offre så mye/lite for kjærligheten..

Lykke til vennen!

[Gjest Jente 32]

Hei,

Om du vil beholde kjærligheten og gjøre et forsøk på å bli værende i bygda, må du kanskje omstille deg litt selv. Det må vel være noe du kan gjøre for å komme deg ut litt og bli kjent med mennesker rundt deg. Hva med jobb? Eller medelever? Eller sportslige aktiviteter? Håndarbeidforeninger? Meld deg på noe og kom deg ut litt.... - og så må du ikke tenke på at du ikke kan bli kjent med den og den på grunn av eksen hans, det er jo di bygd også nå....

Gå ut og kos deg og bli kjent med hvem du vil!

Lykke til :-)

[blåveis]

På en liten plass er det umulig å unngå at de du møter har en eller annen forbindelse til din sambos ex.

Jeg håper og tror at en person som er hennes tidliger klassekammerat, eller hennes tantes stedatter osv osv, likevel kan bil en god venninne av deg..

[Gjest the imp]

Er det noen spesiell grunn til at du synes det er ekkelt å møte på eks-kjæresten til samboeren din? Og hvorfor kan du ikke bli venner med noen som er i slekt med henne eller er venner av henne? Er hun et forferdelig menneske? Hun er jo moren til hans barn, det er da naturlig at du må treffe henne?