nesten dumpet, men bare nesten.

[fr.pia]

Hei.

Vet ikke hvordan jeg skal forklare dette best mulig, men jeg har mange spørsmål. Jeg har vært sammen med en gutt i 2,5 år nå og vi har bodd sammen i nesten ett år. Vi hadde en turbulent start men ellers hatt det som regel kjempe fint, reist mye sammen, funnet på mye (vi er begge veldig sosiale) og trives i hverandres selskap, men også flinke til å være med venner og ha alenetid. Han har ikke sagt at han elsker meg enda, og jeg må innrømmme at jeg venter på dette, og innerst inne blir ganske stresset…jeg ønsker jo å få høre det, men at han ikke har sagt det gjør at jeg føler meg svært usikker og litt i faresonen.

Så begynte det for 2mnd siden hvor vi stadig begynte å krangle mer, om småting og ingenting…og i desember har jeg tatt meg selv i å klage mye på han (at jeg ønsker mer kjærlighet, nærhet, og at han skuklle vært flinkere til ditt og datt) og dette har gått i en ond sirkel…og han har sleng med negative ting til meg og ikke prioritert oss..osv osv. Jeg har bare blitt mer og mer frustrert over han og forholdet vårt og ment det ikke var bra nok og at jeg forventer mer av han…men har ikke sett noen bedring. Dette har bare fortsatt og jeg vet egentlig ikke hvorfor det skjer heller.

Til slutt måtte vi sette oss ned å prate; og jeg spurte han rett ut om han egentlig ville dette; da svarte han at ja en stor del av han ville det og en del ville ikke det pga åssen vi har det nå, og han blir usikker på om vi er en match/for ulike/like osv. Dette gjør selvfølgelig vondt å høre…jeg tenker; enten vil man eller så vil man ikke?! Jeg skjønner ikke dette, og begynner å bli i tvil på om jeg betyr nok for han og om han elsker meg. Jeg blir også usikker på hva jeg selv skal gjøre….gå i usikkerheten hans og fortsette forholdet og se om vi kan løse floka, eller ende det hele og tenke at om han er usikker så vil han egt ikke? Han sier han er kjempe glad i meg og gjerne vil at det skal funke, men at vi må prøve vårt beste og se med tiden.

Hvordan vet man om man er en match og riktige for hverandre? Jeg mener…alle kan jo krangle ,og det er jo til og med bra å krangle av og til. Jeg blir forvirret.

[AnonymBruker]

Tja. Det er ikke lett. Ikke alle vet på magisk vis at dette er the one. De fleste gambler, krysser fingrene og håper.

Det største problemet dere imellom er vel at du er mer glad i han enn han er i deg. Altså at du elsker han mens han "bare" er veldig glad i deg. Ikke noe galt i det - de fleste forhold har en viss skeivfordeling (og den kan godt endre seg over tid), men du må jo ta et aktivt valg. Er det ok for deg å leve livet med en som ikke elsker deg? Du kjenner han jo, så tror du han er av typen som trenger mer tid, eller er det nok for han å bare være glad i partneren sin (for mange er jo det alt de ber om).

Om du tenderer til å være usikker og foretrekker en partner som er mer glad i deg enn omvendt så vil nok ikke dette funke. Da vil dere krangle og du vil være konstant redd for å bli forlatt. Om du er av typen som synes en partner som forgudet deg blir kvelende og føler at det er en byrde så vil det funke mye bedre. Så det kan du jo tenke litt på.

Anonymous poster hash: 0c7fa...4f3

[Gjest Gjest]

Virker ikke som at han bryr seg.