Klarer ikke å ordlegge meg :(

[AnonymBruker]

Jeg har i lang, lang tid slitt med å ordlegge meg (mange år).

Når jeg prøver å forklare noe, kan jeg plutselig glemme det jeg egentlig skulle si, og ende opp med å ikke få fortalt det jeg ville si.

Og i krangler og diskusjoner, så blir hjernen min helt blank, og jeg klarer ikke å forsvare meg selv, og si min mening f.eks. Så det ender alltid med at jeg begynner å gråte istedenfor.

Også når jeg skal fortelle historier, så glemmer jeg alltid poenget med historien, og tunga begynner å vri seg - og ut kommer uforståelige ord og setninger.

Alle tror jo at jeg er jævlig uintelligent, jeg klarer jo ikke å få frem det jeg vil si. Til og med i en helt vanlig samtale så klarer jeg ikke å ordlegge meg godt nok, sånn at folk ikke skjønner hva jeg mener. Blir ofte misforstått..

Ekstra sårt er det at jeg ikke kan forsvare meg i diskusjoner og krangler.

Og det fører jo alltid til at den andre parten sårer meg noe veldig siden jeg ikke
får forsvart meg og fortalt min side av saken i det hele tatt.. Dette ødelegger for meg. Har du noen tips? Veldig lei av dette!

Anonymous poster hash: 0058e...1d3

[AnonymBruker]

Jeg har det mye likt. Og når jeg har gått derifra så kommer jeg selvsagt på alle de lure tingene jeg skulle ha sagt. Men jeg glemmer også store deler av det som blir sagt. Så når krangelen plutselig går over på hva som har blitt sagt, så har jeg gjerne glemt det, og kan ikke forsvare meg, fordi jeg ikke kan si at "NEI det var ikke det jeg sa, det var ...". Jeg tenker ofte mye over det etterpå, og prøver å få oversikten. Av og til er det for sent, men hvis ikke, så skriver jeg ned det som har skjedd og prøver å sortere det, og tankene mine, og kanskje til slutt skrive et brev til den jeg har kranglet med for å få sagt det jeg vil si, uten å bli avbrutt (for det er ofte da jeg glemmer det jeg skal si).

Jeg liker egentlig best å diskutere skriftlig (derfor jeg liker forumer så godt). Da kan jeg skrive om det jeg skriver før jeg trykker "post". Og jeg kan gå tilbake og lese det jeg har skrevet, hvis jeg ikke husker det. Og ingen reagerer om ordene mine går i tullball, for de kan jo ikke høre det

Jeg sliter også mye med at når jeg skal si noe, og gjerne ikke har "innøvd" det på forhånd, så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gjennomføre setningen. Jeg prøver gjerne flere ganger, og så kommer det bare halve rare setninger ut. Mens de andre ser rart på meg, og lurer på om hva i all verden jeg prøver å si (ihvertfall innbiller jeg meg at de tenker det). Det ender gjerne med at jeg avbryter meg selv, og skifter tema. "Oj, jeg kom plutselig på at...", evt. "må på do" og håper at hele greia blir glemt. Er det gode venner kunne jeg vel egentlig bare si at "huff, nå går visst ordene mine i tullball"

Anonymous poster hash: bc259...f55

[AnonymBruker]

Takk for svar Bra at jeg ikke er alene om å føle det slik!

Ts

Anonymous poster hash: 0058e...1d3

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke noen gode råd å komme med, men du høres ut som eksen min. Og hans manglende evne til å ordlegge seg ødela forholdet vårt. Det var jo klin umulig å forstå om han virkelig hadde følelser for meg, siden han aldri greide å formulere noe som helst vettugt når vi kom inn på diskusjoner om slike ting.

Anonymous poster hash: b134b...6cc

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også, har bare lært meg leve med det ved å unngå andre mennesker mest mulig...

Anonymous poster hash: ebe5d...768

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme. Spesielt i jobb sammenheng hvor jeg skal formulere megpå en "profesjonell måte". Jeg føler allr andre bare glir avgårde uten å tenke på hva de sier. Og når jeg skal si noe høres jeg ut som en femåring. Dette har gitt meg en skikkelig knekk, og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Men godt å høre at jeg ikke er alene.

Anonymous poster hash: 7f14e...f17

[vanillaswirl]

Jeg har det på samme måte.

Er det noen som kan tenke seg hva dette kommer av?

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også! Jeg har masse i hodet mitt som jeg vil ha ut, men så blir det bare rot når jeg skal ordlegge meg.

Jeg er litt usikker som person, særlig i større forsamlinger. Jeg tror det er det det kommer av hos meg, jeg er så redd for å si noe feil at jeg bruker for lang tid med å analysere det jeg skal si. Jeg har en jobb hvor jeg må kunne ordlegge meg godt iblant og det føler jeg blir lettere og lettere jo tryggere jeg blir på jobben min.

Når jeg prater med noen jeg er trygg på går det som regel lettere.

Anonymous poster hash: e2a55...5cf

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte.

Er det noen som kan tenke seg hva dette kommer av?

Kanskje det er en form for mild sosial angst?

Anonymous poster hash: ebe5d...768

[Gjest navnelapp]

Eg trur det viktigaste for å overvinne dette er å ikkje tenke på kva andre tenker om deg. Eg veit at det er lettare sagt enn gjort, men likevel, nøkkelen ligg der. Du treng ikkje pugge det du vil seie, men du må tenke på kva du meiner, ha fokus på det. Tenk nøye gjennom det først, kva er det eg vil ha fram no? Og prøv å tenke i heile setningar. Det er øving som skal til, og krangling er kanskje ikkje den beste måten å øve på. Øv heller i butikkar, når du ber om hjelp, med vennar, på kafé og liknande. Og som AB #8 seier, det blir lettare når du snakkar om noko du kan og beherskar.

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også! Jeg har masse i hodet mitt som jeg vil ha ut, men så blir det bare rot når jeg skal ordlegge meg.

Jeg er litt usikker som person, særlig i større forsamlinger. Jeg tror det er det det kommer av hos meg, jeg er så redd for å si noe feil at jeg bruker for lang tid med å analysere det jeg skal si. Jeg har en jobb hvor jeg må kunne ordlegge meg godt iblant og det føler jeg blir lettere og lettere jo tryggere jeg blir på jobben min.

Når jeg prater med noen jeg er trygg på går det som regel lettere.

Anonymous poster hash: e2a55...5cf

Har det akkurat likt som deg. ikke noe gøy.

Anonymous poster hash: 36df7...c77

[Gjest navnelapp]

Kanskje det er en form for mild sosial angst?

Anonymous poster hash: ebe5d...768

Å finne ein diagnose er iallfall ikkje vegen ut av dette.

[AnonymBruker]

Å finne ein diagnose er iallfall ikkje vegen ut av dette.

Det kommer an på. Vet man mer om det man sliter med, kan man gjerne få tips til måter man kan få ting bedre til. Tips som fungerer fint til én diagnose, kan være helt feil til en annen. Det har litt med hvordan vi er skrudd sammen oppi topplokket. Vi er alle forskjellige, og en diagnose kan hjelpe oss til å forstå oss selv bedre, og bli mer kjent med oss selv.

Anonymous poster hash: bc259...f55

[Lucky Lips]

:-(

Endret 9. januar 2014 av Lucky Lips

[Gjest made4u]

Jeg har i lang, lang tid slitt med å ordlegge meg (mange år).

Når jeg prøver å forklare noe, kan jeg plutselig glemme det jeg egentlig skulle si, og ende opp med å ikke få fortalt det jeg ville si.

Og i krangler og diskusjoner, så blir hjernen min helt blank, og jeg klarer ikke å forsvare meg selv, og si min mening f.eks. Så det ender alltid med at jeg begynner å gråte istedenfor.

Også når jeg skal fortelle historier, så glemmer jeg alltid poenget med historien, og tunga begynner å vri seg - og ut kommer uforståelige ord og setninger.

Alle tror jo at jeg er jævlig uintelligent, jeg klarer jo ikke å få frem det jeg vil si. Til og med i en helt vanlig samtale så klarer jeg ikke å ordlegge meg godt nok, sånn at folk ikke skjønner hva jeg mener. Blir ofte misforstått..

Ekstra sårt er det at jeg ikke kan forsvare meg i diskusjoner og krangler.

Og det fører jo alltid til at den andre parten sårer meg noe veldig siden jeg ikke

får forsvart meg og fortalt min side av saken i det hele tatt.. Dette ødelegger for meg. Har du noen tips? Veldig lei av dette!

Anonymous poster hash: 0058e...1d3

Du ordla deg bra her, så både jeg og andre forstår din opplevelse av situasjonene du beskriver overfor, mange andre deler sikkert de opplevelsene også...

Når det er sagt, det er mange som "i visse situasjoner" og "i kampens hete" opplever at hjernen kobler litt ut, noen opplever det i nervøsiteten ved en førstedate, meg skjedde det på en muntlig eksamen i mitt beste fag en gang, andre opplever det i krangler/diskusjoner etc.

Du nevner krangler, tro meg at i dem nevner veldig mange noe dumt (ofte takler den som sier minst alt bedre enn dem som dundrer løs) - felles for de fleste er at argumentene deres er bedre når de får roet seg og tenkt bedre over ting... Altså er det man kommer med i ettertid ofte mer verdifult enn det man uttrykker der og da, og det som danner grunnlag for forståelse.

Du trenger ikke nødvendigvis få sagt ditt der og da, snarere tvert i mot kan du også komme lenger og oppnå mer forståelse med et brev i ettertid heller enn å ta det der og da - altså må du ikke på død og liv ha de gode argumentene klar der og da...

Du evner å uttrykke deg, så er opp til deg å finne kanaler for å gi uttrykk for hva du har på hjertet - hvordan vet ikke jeg, men det blir nok annet enn muntlig der og da...

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte.

Er det noen som kan tenke seg hva dette kommer av?

Hjerneskade? Sjekk hos legen.

Anonymous poster hash: ead8c...600

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, og jeg er veldig redd for at det kan være tegn på at jeg kommer til å bli dement når jeg blir gammel.

Anonymous poster hash: 78ef7...016

[AnonymBruker]

Det er en form for dysleksi. (selv om du kan skrive og lese helt perfekt)

Ord og settninger man har i hodet stokker seg om når de skal ut av kjeften.

Hodet føles helt klart, men ting på en måte bare ramler ut eller setter seg fast, alt ettersom.

Anonymous poster hash: ce5e4...ca0

[AnonymBruker]

Det er en form for dysleksi. (selv om du kan skrive og lese helt perfekt)

Ord og settninger man har i hodet stokker seg om når de skal ut av kjeften.

Hodet føles helt klart, men ting på en måte bare ramler ut eller setter seg fast, alt ettersom.

Anonymous poster hash: ce5e4...ca0

Hva med når hodet føles tåkete, men du har en ide om hva du skal si. eneste er du klarer ikke å uttrykke dette, kan det virkelig være hjerneskade?

Anonymous poster hash: d3c64...27c

[AnonymBruker]

Hva med når hodet føles tåkete, men du har en ide om hva du skal si. eneste er du klarer ikke å uttrykke dette, kan det virkelig være hjerneskade?

Anonymous poster hash: d3c64...27c

Det vet jeg ikke, du kan jo be om henvisning til nevrolog for å utelukke hjerneskader.

Anonymous poster hash: ce5e4...ca0