Så ensom uten eksen...

[AnonymBruker]

Ja, nå sitter jeg her og kjenner på ensomheten... Jeg har sosial angst, og eksen var min eneste virkelige venn. Det tok slutt for rundt en måned siden, da hadde vi vært sammen i mellom et og to år. Han er den typen som har venner overalt, så jeg ser for meg at han klarer seg bedre enn det jeg gjør... (Vi var særboere, og nei, jeg forventet ikke at han skulle veie opp for min mangel på sosialt liv ellers. Forsøkte å fylle tiden uten ham med jobbing og hobbyer nettopp for at jeg ikke skulle bli slik at jeg bare kjedet meg og klagde.)

Føles som en stor klump i brystet. Har ingen å prate om bruddet med, og det føles så leit å ikke bare ha mistet sin kjæreste, men også sin beste (eller eneste) venn. Har ikke sluttet å jobbe, men alle hverdagene kjennes tomme og grå.

Jeg var streng mot både ham og meg selv, og foreslo at vi skulle bryte helt i stedet for å slå opp, men holde kontakten, som han ville. Det var et veldig tungt valg å ta, men situasjonen var såpass skjev at da ville det bli slik at han kunne når som helst komme tilbake til meg for støtte/trøst/finne på noe morsomt, mens jeg derimot ville ikke ane hvor jeg hadde ham...

Er det noen som er i en lignende situasjon? Eller har kloke råd?

Anonymous poster hash: 96fe2...90f

[Ingrid89]

Stor klem til deg! Høres ikke lett ut...

Hvor gammel er du? Kan du bli kjent med noen på jobben din?

[AnonymBruker]

Stor klem til deg! Høres ikke lett ut...

Hvor gammel er du? Kan du bli kjent med noen på jobben din?

Takk! Jeg er i 20-årene, og de fleste jeg jobber med er en god del eldre. Ser ikke på det som noe stort problem, men de er jo mer etablert både mtp familie og venner...

Anonymous poster hash: 96fe2...90f

[Cdcover]

Dette er en situasjon jeg kjenner meg godt igjen i. Ikke fordi at jeg ikke har så mange venner, men fordi at jeg plutselig følte meg så ensom uten kjæresten min. Jeg var nødt å gå alvorlige mange runder med meg selv for å ha det godt med meg selv. Nøkkelen er å gjøre seg opptatt og for meg ble dette trening! Hver gang jeg føler meg trist å lei, gir jeg meg selv en belønning istede for å straffe meg selv. Når det kommer til å skaffe seg nye venner, skjønner jeg at dette kan være en vanskelig situasjon for en med sosial angst, men for å få nye venner må man ut blandt folk men husk likevel at tiden leger alle sår!

[strawberry]

Vil først sende deg en stor klem.

Kjenner meg forøvrig litt igjen i situasjonen, da jeg med eksen var mye sammen med hans venner, men når det ble slutt valgte de hans side og jeg satt igjen med bare ei venninne.

Kanskje du burde melde deg på noen hobbyer hvor du kan treffe andre? Vet at det er et typisk klisje råd å gi i en sånn situasjon, men noen ganger kan det faktisk hjelpe å bare kaste seg uti det.

[strawberry]

Kan jeg forresten spørre hvor i landet du bor?

[AnonymBruker]

Sitter her nå og tenker på ham... Har lest så mange råd som "Ha det gøy med venner" og "Prat med noen", men jeg kan ikke trylle noen frem fra løse luften heller. Jeg vet ikke om jeg savner han som person mest, det gode nærværet av en kjæreste, eller rett og slett å ha noen å snakke med...

Å være opptatt av andre ting, som jobbing og hobbyer, er et greit råd. Jeg forsøker å fortsette med alt jeg må gjøre.

Jeg bor sør i landet, forresten...

Anonymous poster hash: 96fe2...90f