Hvorfor er det så vanskelig å forlate et dårlig forhold?

[AnonymBruker]

Vi har vært samboere i 6 år, har to barn sammen(5 og 2 år), også har jeg en sønn på 8. Forholdet har gått mye opp og ned. Vi ble ikke godt nok kjent med hverandre før ble samboere. Når han er snill, er han kjempesnill. Men jammen er han en skikkelig drittsekk om han vil, og selv om jeg begynner å gråte så kan han gjerne fortsette. Han er ikke fysisk voldelig altså, bortsett fra en gang i sommer da han tok meg hardt i armen...Problemet er den psykiske volden. Han er ganske ustabil, alt er i skjønneste orden en stund, men så plutselig raser alt og da er han misfornøyd med det meste med meg. Litt ekkelt å gå inn i detaljer, men her er noen fra siste krangel da han ødela nyttårsaften for meg:

Han liker ikke at jeg røyker, og prøver å true meg til å slutte, igjen, enda jeg har sagt at dette er en prosess som jeg må få gå gjennom selv og har ventende legetime.

Han sa" Jeg kan godt finne meg ei ny dame som ikke røyker, det er ikke noe problem."

"Jeg håper du dør av røykingen."

"Hvorfor varte ikke de forrige forholdene dine egentlig?"

Dette er bare for å nevne noen av det stygge han sa til meg da og andre ganger....

Jeg har vært nær ved å flytte ut ved flere anledninger, men har gitt meg med en gang han har bedt om unnskyldning. Det er ikke så enkelt å bare dra, med tre barn og lav inntekt. Men den største grunnen er at jeg er så redd for barna...Sønnen min mister enda en far...Men samtidig vet jeg at det blir feil for både meg og han å bli, siden jeg bare elsker han mindre og mindre for hver gang han behandler meg dårlig.

Jeg leter etter leilighet, men med stor usikkerhet...Huff..

Sånn, måtte bare lette på hjertet, de som vil kommentere, må gjerne gjøre det...

Anonymous poster hash: 4ffd0...89c

[AnonymBruker]

Vil gjerne gi deg støtte og råd, men først vil jeg si jeg skjønner han utrolig godt. Selv hadde jeg klikka til slutt dersom kjæresten røyket og hele tiden utsatte å slutte, og kom med dårlige unnskyldninger som at "det er en prosess han må gå gjennom selv". Røyk kan være helt jævlig for en ikke-røyker. Det er som om han skulle sitte med sure sokker oppi nesa di dag ut og dag inn, eller aldri dusjet. Du hadde blitt irritert, hadde du ikke? Hver gang du hadde kjent stanken hadde du blitt sur.

Anonymous poster hash: 93d46...a12

[AnonymBruker]

Vil gjerne gi deg støtte og råd, men først vil jeg si jeg skjønner han utrolig godt. Selv hadde jeg klikka til slutt dersom kjæresten røyket og hele tiden utsatte å slutte, og kom med dårlige unnskyldninger som at "det er en prosess han må gå gjennom selv". Røyk kan være helt jævlig for en ikke-røyker. Det er som om han skulle sitte med sure sokker oppi nesa di dag ut og dag inn, eller aldri dusjet. Du hadde blitt irritert, hadde du ikke? Hver gang du hadde kjent stanken hadde du blitt sur.

Anonymous poster hash: 93d46...a12

Jo, men jeg har bare vært røyker i ett år( etter åtte år som eks-røyker, ja dumt, jeg vet). Og problemene startet for flere år siden. Røykingen er nok det som er roten i kranglene våre akkurat nå som jeg er røyker ja, men er det nødvendig å bli helt drittsekk da?...TS

Anonymous poster hash: 4ffd0...89c

[AnonymBruker]

Fordi det vante og det som er kjent er ofte det trygge, derfor blir man. Selv om forholdet er dårlig.

Anonymous poster hash: 74934...184

[Medusa13]

Vil gjerne gi deg støtte og råd, men først vil jeg si jeg skjønner han utrolig godt. Selv hadde jeg klikka til slutt dersom kjæresten røyket og hele tiden utsatte å slutte, og kom med dårlige unnskyldninger som at "det er en prosess han må gå gjennom selv". Røyk kan være helt jævlig for en ikke-røyker. Det er som om han skulle sitte med sure sokker oppi nesa di dag ut og dag inn, eller aldri dusjet. Du hadde blitt irritert, hadde du ikke? Hver gang du hadde kjent stanken hadde du blitt sur.

Anonymous poster hash: 93d46...a12

Han har trolig valgt å flytte sammen med henne med de "laster" hun måtte ha. Om han visste at dette ville bli så irriterende at han ikke kunne leve med henne, burde han ikke ha flyttet sammen med henne i utgangspunktet. Det går ikke an å være så selvopptatt at man tror at andre vil endre aktiviteter, personlighet og uvaner for å gjøre deg til lags

[Medusa13]

Måten du beskriver det på høres nesten ut som psykopatiske trekk på meg. Kom deg vekk fra fyren

[momo]

Hva med familievernkontoret?

[BellaRose]

Hva med familievernkontoret?

Vi prøvde det for ett år siden, fungerte ikke i det hele tatt. Han mente at personen vi gikk til stort sett tok mitt parti, og alltid forsvarte meg. Og vi kunne være blid før vi gikk inn, og gikk sinte ut igjen...

[AnonymBruker]

Han har trolig valgt å flytte sammen med henne med de "laster" hun måtte ha. Om han visste at dette ville bli så irriterende at han ikke kunne leve med henne, burde han ikke ha flyttet sammen med henne i utgangspunktet. Det går ikke an å være så selvopptatt at man tror at andre vil endre aktiviteter, personlighet og uvaner for å gjøre deg til lags

Nei, hun skriver at hun har røyket det siste året etter 8 år som røykfri. Skjønner at han er lei av det.

Anonymous poster hash: 6fc73...81d

[QueenOfTheSidewalk]

Vil gjerne gi deg støtte og råd, men først vil jeg si jeg skjønner han utrolig godt. Selv hadde jeg klikka til slutt dersom kjæresten røyket og hele tiden utsatte å slutte, og kom med dårlige unnskyldninger som at "det er en prosess han må gå gjennom selv". Røyk kan være helt jævlig for en ikke-røyker. Det er som om han skulle sitte med sure sokker oppi nesa di dag ut og dag inn, eller aldri dusjet. Du hadde blitt irritert, hadde du ikke? Hver gang du hadde kjent stanken hadde du blitt sur.

Anonymous poster hash: 93d46...a12

Jeg har en idè. Hva med å ikke bli sammen med ei eller en som røyker, når du ikke kan fordra det?

[AnonymBruker]

Jeg har en idè. Hva med å ikke bli sammen med ei eller en som røyker, når du ikke kan fordra det?

Hun begynte jo for ett år siden!

Anonymous poster hash: 6fc73...81d

[QueenOfTheSidewalk]

Hun begynte jo for ett år siden!

Anonymous poster hash: 6fc73...81d

Når hun var sammen med deg? For ei luremus.

[AnonymBruker]

Nei, hun skriver at hun har røyket det siste året etter 8 år som røykfri. Skjønner at han er lei av det.

Anonymous poster hash: 6fc73...81d

Jeg har aldri røyket, jeg er allergisk og har astma som forverres av røyk. Jeg har vært sammen med en som røyket, og som også "drev med" psykisk mishandling.

Røyking er som en fjær på vektskåla i forhold til psykisk mishandling som ofte gjør deg utrygg i eget hjem, i egen kropp, på hvem du er og hvordan du "kan/må/skal/bør" oppføre deg for å ikke skape en eksplosjon. En eklsplosjon som kan komme, leses nok helst kommer, uansett hvordan du oppfører deg.

Psykisk mishandling kan gi lange ettervirkninger.

Det at han er kjempesnill ellers kan oppleves som en del av den psykiske mishandlingen. Selv om man ikke tenker på det når man står i det. Det gir et håp om hvordan ting kan være "om man bare ikke gjør noe galt som utløser den andre siden".

Anonymous poster hash: e94ed...94e

[Adhara]

Tråden er ryddet for krenkende uttalelser og svar til dette.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Når hun var sammen med deg? For ei luremus.

Det står i innlegg #3 men det går ikke an å sitere det.

Anonymous poster hash: 6fc73...81d

[Mike Waters]

Fordi vi er vanedyr! Vi forveksler det kjente med det gode.

Mange har kjempet og kjempet for de mest ubrukelige forhold gjennom tidene, men de færreste får medalje for det!

[AnonymBruker]

Jeg tror det verste for deg er økonomisk usikkerhet.

Du svelger mange kameler fordi du er redd for at du ikke skal greie deg alene, med ansvar for tre barn. Kanskje tillater din samboer seg å oppføre seg dårlig og teste dine grenser fordi han føler makt og vet at du ikke tør å forlate ham.

Angående røyking burde han opptre støttende og oppmuntrende fremfor nedlatende. Å gjøre deg nervøs virker bare mot sin hensikt. Røyk er en venn i nøden.

Anonymous poster hash: a3ceb...8b1

[Lady Suffolk]

Hei!

Jeg kom over en forskning når jeg jobbet i psykiatrien. Finner den ikke på nettet her nå. Forskningen sa noe om at de som mister en ektefelle som har misbrukt fysisk eller psykisk opplever mer sorg enn de som har vært i et sunt forhold. Altså de tok dødsfallet tyngre. En naturlig tanke er jo å tro at de er lettet over å endelig være i fred, men tvert i mot. Forskningen visste at mennesker som er i et godt forhold får gode minner og har styrket egoet /selvfølelsen i forholdet. De føler de har hatt et bra liv og kan gå videre. Mens de som har vært i et dårlig forhold har levd med utrygghet og dårlig selvfølelse så de føler at uten partneren er de ingenting. Ofte blir man i dårlige forhold også fortalt nettopp dette, som at han sier at han kan bytte deg ut med en som er bedre altså en ikke-røyker.

Håper du klarer å se at du fortjener å være lykkelig, og handle etter det. Utrolig tøft det du står ovenfor. Sender deg masse styrke.

[BellaRose]

Hei!

Jeg kom over en forskning når jeg jobbet i psykiatrien. Finner den ikke på nettet her nå. Forskningen sa noe om at de som mister en ektefelle som har misbrukt fysisk eller psykisk opplever mer sorg enn de som har vært i et sunt forhold. Altså de tok dødsfallet tyngre. En naturlig tanke er jo å tro at de er lettet over å endelig være i fred, men tvert i mot. Forskningen visste at mennesker som er i et godt forhold får gode minner og har styrket egoet /selvfølelsen i forholdet. De føler de har hatt et bra liv og kan gå videre. Mens de som har vært i et dårlig forhold har levd med utrygghet og dårlig selvfølelse så de føler at uten partneren er de ingenting. Ofte blir man i dårlige forhold også fortalt nettopp dette, som at han sier at han kan bytte deg ut med en som er bedre altså en ikke-røyker.

Håper du klarer å se at du fortjener å være lykkelig, og handle etter det. Utrolig tøft det du står ovenfor. Sender deg masse styrke.

Tusen tusen takk...

[BellaRose]

Han har bedt om unnskyldning for de unødvendige tingene han sa...Over SMS (!)..Men denne gangen er det annerledes..Jeg tilgir veldig lett, men jeg glemmer aldri hvordan han fikk meg til å føle meg.

Jeg gråter for barna, men også litt for min egen del. Det er ikke deres skyld at de er her. Drar jeg, føler jeg at jeg svikter dem, blir jeg, føler jeg at jeg svikter meg selv, for jeg tror ikke jeg elsker han lenger..Intimiteten mellom oss ble sjeldnere for hvert slikt utbrudd, og noen ganger orker jeg ikke engang tanken på at han berører meg...