Å date noen uten utdannelse...

[Ingrid89]

Hei.

Med fare for å høre overfladisk ut, ønsker jeg deres synspunkt.

Jeg har høyere utdannelse, og holder nå på med en videreutdanning. Når jeg er ferdig, har jeg til sammen studert i over fem år på universitetet. I tillegg har jeg en spennende og utfordrende jobb.

I det siste har jeg begynt å date en veldig snill mann. Han er oppgående, hyggelig og veldig lett å prate med.

"Problemet" er at han ikke har høyere utdannelse. Han har fagbrev fra videregående, og jobber i en veldig praktisk jobb. Han er ikke interessert i politikk, utenriks, samfunn, nyheter o.l. Dette er noe jeg interesserer meg veldig for.

Hva tenker dere? Kan det fungere i lengden, eller blir forskjellene for store?

[AnonymBruker]

Funker sjelden.

Anonymous poster hash: e6f50...81a

[AnonymBruker]

Det eneste problemet jeg ser er at du har interesser du kanskje vil snakke om som han ikke har. Det har ikke noe med utdannelsen å gjøre.

Anonymous poster hash: 8573c...20f

[AnonymBruker]

Hva faen???

Hvis ditt synspunkt er å diskutere politikk å syria sitt kjente problem, så finn deg heller noen andre.. Høyere en lavere utdanning sier ingenting om personligheten skal jeg tru?

Jeg er ganske imot skole systemet, du blir lært oftes ut fra en systematisk lærerplan, fleste som starter i praksis kan ingenting (erfaring).

Du skal heller høre på hva magefølelsen og hva hjertet mener

Anonymous poster hash: 72251...785

[AnonymBruker]

Du bør velge en på ditt nivå.Hvis det er en for å ha litt moro med er det greit men hvis du er seriøst vet jeg at slike ting virker vanskelig å akseptere senere.Vi kvinner (noen av oss)liker å være med en mann vi kan beundre.det er ihvertfall min mening.

Anonymous poster hash: 7d10d...852

[AnonymBruker]

Hei.

Med fare for å høre overfladisk ut, ønsker jeg deres synspunkt.

Jeg har høyere utdannelse, og holder nå på med en videreutdanning. Når jeg er ferdig, har jeg til sammen studert i over fem år på universitetet. I tillegg har jeg en spennende og utfordrende jobb.

I det siste har jeg begynt å date en veldig snill mann. Han er oppgående, hyggelig og veldig lett å prate med.

"Problemet" er at han ikke har høyere utdannelse. Han har fagbrev fra videregående, og jobber i en veldig praktisk jobb. Han er ikke interessert i politikk, utenriks, samfunn, nyheter o.l. Dette er noe jeg interesserer meg veldig for.

Hva tenker dere? Kan det fungere i lengden, eller blir forskjellene for store?

Det funket for meg.. I noen måneder.. Jeg ble deretter lei av å snakke om filmer, biler og et 80-talls band han elsket over alt på jord. Mannen var nesten 40 og jeg måtte forklare han hvordan det norske politiske systemet fungerer. I tillegg stemte han på et parti basert på EN sak som angikk han; og det var scooterkjøring.

Han var sykelig opptatt av hverdagslivets bagateller. Da det var slutt kom han med en regning for alt han hadde lagt ut og gitt meg mens det varte.

Han ble sammen med ei jente på 19 år like etter. Tipper de passer godt sammen.

Sier ikke at det er likt for alle. Men tenk deg om.

Anonymous poster hash: 3f1b0...395

[Teethgrinding]

Hva faen???

Hvis ditt synspunkt er å diskutere politikk å syria sitt kjente problem, så finn deg heller noen andre.. Høyere en lavere utdanning sier ingenting om personligheten skal jeg tru?

Jeg er ganske imot skole systemet, du blir lært oftes ut fra en systematisk lærerplan, fleste som starter i praksis kan ingenting (erfaring).

Anonymous poster hash: 72251...785

Ouch. Noe sier meg at du ikke akkurat har slitt på treverket på forelesningssalen på universitetet veldig mye.

[AnonymBruker]

Kan godt forstå behovet for å ønske å være på en viss bølgelengde med interessene sine da, og hvis dem spriker så mye at du føler det blir for lite innholdsrikt og for mye tull bare så tro jeg enhver hadde tvilt på holdbarheten av relasjonen. Det hadde jeg gjort hvert fall.

Og om det er for lite fellesinteresser og ønskelige temaer å prate om er det vel bare en måte å finne ut av.

Kan se for meg at det blir vanskelig å snakke om fellesinteresser generelt hvis dere knapt snakker sammen om noe som helst f.eks, bortsett fra mer eller mindre meningsløst svada som stort sett bare omhandler det samme.

Tar du selv hensyn til ting han vil prate om da? Du ville kunne ha gitt han en grunn for å beundre deg..?

Anonymous poster hash: b844e...49f

[absinthia]

Det kommer vel egentlig mer på hva dere har til felles enn hva dere ikke har til felles hvor bra det kommer til å gå. Det er ikke sikkert at det du ramser opp utgjør all verden i den store sammenhengen. Ofte kan felles verdier og holdninger være det som utgjør den viktigste biten, med mindre han er så uinteressert i samfunnet rundt seg at han aldri reflekterer over noe som har med det å gjøre.

[Marie90]

Det ville ikke fungert for meg. I kortere perspektiv, men ikke i det lange løp. Jeg ville trengt noen som har evne til å fordype seg - og også har gjort det.

[Gjest Summers]

"Problemet" er at han ikke har høyere utdannelse. Han har fagbrev fra videregående, og jobber i en veldig praktisk jobb. Han er ikke interessert i politikk, utenriks, samfunn, nyheter o.l. Dette er noe jeg interesserer meg veldig for.

Hva tenker dere? Kan det fungere i lengden, eller blir forskjellene for store?

Nei, "problemet" er at der har ulike interesser når det kommer til politikk og sånt.

Aner ikke om det kan fungere i lengden, kommer jo an på hvor viktig det er for deg å snakke med kjæresten om slikt og om han kanskje endrer seg.

Endret 3. januar 2014 av Summers

[AnonymBruker]

Bare 5 år? Jeg har mer, og statusdiplom på veggen. Skal jeg da tenke at det ikke går an å date de som ikke har minst 6 år på universitet, innen et bestemt område?

Burde kanskje se ned på samfunnsfag, mediehistorie, pedagogikk og lettvekterfag, etter som så mange med slike fag ser ned på de med praktiske jobber.

Kirurg er forresten en ganske praktisk jobb. Flere som driter i samfunn, politikk og sånn.

Forhåpentligvis har jeg nå greid å formidle mitt poeng..

Anonymous poster hash: c71b4...055

[Cascade]

Du virker litt opptatt av status, er du flau over han?

Kommer an på hvordan dere har det sammen jo. Har dere det fint sammen er det vel ikke det store problem, eller?

Er jo noen derute der er direktører hvor mannen jobber for NSB, kan ikke se det skal være det store problemet om man har det fint sammen. Jeg har ikke videregående men fagbrev og utmerkelser i en praktisk jobb, hun er lektor og kunsthistoriker bl.a., vi har vært sammen i over 20 år. Hun er høyt utdannet men klarer ikke å slå den trådløse skriveren på, betjene ovnen eller sjekke olie på bilen. Jeg vet ingenting om Hadrians Mur.

[AnonymBruker]

For meg er det viktig at partneren interesserer seg for politikk og samfunn. I teorien har ikke utdanning noe å si, men jeg faller for intelligens og engasjement, så da har de som regel utdannelse. Kjenner noen skikkelige kjernekarer som er unntak, men de er ikke mange og alle befinner seg på bygda der jeg kommer fra. Da er de i tillegg veldig familieorienterte. Jeg vil bo i byen, oppleve spennende ting og ønsker ikke barn (er 35).

Heldigvis har jeg funnet en mann som er nesten helt lik meg selv. Det funker nok best.

Anonymous poster hash: e6785...dcd

[Marie90]

En rekke lesere her bør lese "Hjulskift". Den illustrerer akkurat denne problemstillingen, ganske presist også.

[Charmander]

Jeg er ganske lik TS, men hadde nok ikke hatt noen problemer med å f. eks date en frisør som ikke brydde seg veldig om politikk / samfunn selv om jeg følger med på nyhetsbildet og leser aviser o.l.

[AnonymBruker]

En rekke lesere her bør lese "Hjulskift". Den illustrerer akkurat denne problemstillingen, ganske presist også.

Skal jeg kanskje lese ja

Problemstillingen er interessant nok, men jeg legger stadig merke til at en del kun evner å bruke utdannelse som felles referanseramme. I mine øyne har man da gått glipp av "noe", for noe av poenget med den må kunne sies å være evnen til ikke bare å tilegne seg kunnskap men også enklere kunne kjenne igjen kunnskap, interesser og evner hos andre uten at dennes kunnskap nødvendigvis har en bestemt merkelapp (i.e. høyere utdannelse eller en viss type kvalifikasjon)

Selv har jeg også høyere utdannelse men jeg merker likevel at kvinner som spesifikt ser etter dette hos en partner "skuffer" meg litt nettopp på grunn av det jeg skrev ovenfor. Om hun ikke har evne til og/eller ønske om å bruke litt tid til å identifisere og diskutere sine potensielle partneres interesser og kvaliteter men heller velger å benytte den enkle løsningen og sette folk i bås på bakgrunn av utdanningsnivå- og type blir hun litt mindre aktuell for meg. Folk som trekker premature konklusjoner syntes jeg ikke er så interessante, særlig når evnen til å unngå å gjøre det burde ha blitt videreutviklet under en høyere utdanning.

Anonymous poster hash: 8a367...bd8

[Gjest Cartman]

Blir bare konflikter hvis to som er veldig politisk interesserte krangler rundt middagsbordet. Må være en stor fordel!

[AnonymBruker]

Dette har ikke vært noe problem for meg og min forlovede. Til sommeren er jeg ferdig utdannet og har da studert 6 år på universitetet, forloveden har fagbrev som elektrikker (altså 2 år videregående + 2.5 år som lærling). Men hos oss er ikke den ene noe mer "intelligent" enn den andre, om jeg skal si det slik. Vi bryr oss passelig mye om nyheter, politikk osv. begge to.

Anonymous poster hash: 7947c...c8a

[Gjest iGirl]

for meg er det viktigste av alt at partneren min trives i yrket sitt, og er fornøyd.