Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvis din samboer gjennom snart 12 år hadde gått konstant uten jobb etter endt studier? (Han var ferdig i 2007....). Det er 2 barn i bildet, og man får så klart ikke lån til å kjøpe hus/leilighet da det er bare en inntekt (min). Hadde du funnet deg i det om det hadde vært din samboer? (Han er oppegående og flink, så derfor ekstra frustrerende.....). Jeg har følt så mye sinne og irritasjon over dette (har så klart prøvd å hjelpe det jeg kan), at det har gått utover mine følelser for han. Og ja, vi har snakket om dette "hundrevis" av ganger. Jeg føler det er respektløst overfor meg og barna. Har følelsen av at livet står på "hold". Noen som har vært i samme situasjon? Jeg ønsker jo egentlig ikke å splitte familien (vi krangler ikke eller noe sånnt...), men jeg synes det er så trist å kjenne at mine følelser endrer seg mer og mer for hver måned som går..... Jeg har jo tross alt ventet lenge på at ting bør ordne seg nå.


Anonymous poster hash: 63f48...c5d



Anonymous poster hash: 63f48...c5d
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Nei, etter 6-7 år skulle han hatt en jævlig god grunn til å ikke finne seg arbeid.

Anonymous poster hash: 5181a...e7e

  • Liker 2
Skrevet

Er han bare lat eller? Jeg ville ikke ventet 12 år. Jeg ville iallefall ta den alvorlige praten etter 1-2 år og sette noen frister. Er han i stand til å jobbe, så skal han bidra til familiens økonomi. Eller hver sin vei.

Gjest Hooty McOwlface
Skrevet

Hva er grunnen til at han har gått uten jobb så lenge?

Jeg hadde ALDRI akseptert det (gitt at han er i stand til å jobbe).

Skrevet

Hvorfor har han ikke jobb? Vil han ikke? Får han ikke?

Skrevet

Hvorfor har han ikke jobb? Vil han ikke? Får han ikke?

En blanding av at det var vanskelig å få jobb som nyutdannet, hullet i CV'n blir større, man har ingen jobberfaring, søker på "lavere" stillinger som han er for høyt utdannet til og dermed får avslag osv... Og årene går og selvtilliten får vel en knekk når det aldri ordner seg....

Skrevet

Hva er grunnen til at han har gått uten jobb så lenge?

Jeg hadde ALDRI akseptert det (gitt at han er i stand til å jobbe).

Han er i stand til å jobbe ja. Egentlig veldig oppegående vil jeg si = ekstra frustrerende!

AnonymBruker
Skrevet

Tull at man ikke får seg jobb med for høy utdanning. Han kan stå i kassa på Shell. Hørte han ikke nyttårstalen til Kongen?



Anonymous poster hash: 9f1b2...1b1
Skrevet

Gitt at han ikke har noen problemer som hindrer han i å delta i arbeidslivet så ville jeg ha bedt han flytte ut og ikke sluppet han inn igjen før han hadde funnet seg en jobb. Samme hvilken.

Jeg vet om ganske mange som ikke har gull-cv: noen har en grad som ikke passer inn i arbeidslivet, noen har store hull, noen har vært sykemeldt av og på i flere år, noen har elendige karakterer, kan ikke norsk, og en har sonet i flere år, men samtlige har klart å lande en eller annen jobb. I det minste deltid, vikariat, pendlejobb, eller et prosjekt.

Gjest Hooty McOwlface
Skrevet

Han er i stand til å jobbe ja. Egentlig veldig oppegående vil jeg si = ekstra frustrerende!

Da så..!

Det er mange av oss som har falt litt mellom to stoler etter studiene, man har ikke nok erfaring til å score drømmejobben med en gang, men er overkvalifisert for mange lavere stillinger. Men det er ikke så umulig at man går arbeidsledig i 6-7 år, det kjenner jeg absolutt ingen som har gjort etter studiene.

Da er det han som ikke har søkt på nok stillinger, be han få ræva i gir og spytte ut søknader i hytt og pine (og da mener jeg hytt og pine, han kan ikke være kritisk, kravstor eller redd for å søke på noe), så vil han få en jobb. Det er tungt og kjipt å være arbeidssøker, men det er enda tyngre og kjipere å ikke ha jobb og det hullet i CVen blir jo bare større. Har han tenkt å ikke arbeide en dag av sitt liv, liksom? Hva skal han finne på hvis det skulle bli slutt mellom dere? Flytte hjem til mor og klippe plenen hennes for ukepenger?

Jeg hadde nektet å betale på en sånn mann i lengden hvis jeg ikke så at han sendte haugevis med søknader hele tiden. Å være arbeidssøker er som kjent en heltidsjobb, hadde han behandlet det som det og i tillegg ikke var så veldig kritisk på hva han søkte på så hadde han hatt en jobb for evigheter siden.

Jeg tok en veldig "lav" jobb da jeg var ferdig utdannet, for å tjene penger imens jeg søkte videre på en relevant jobb (tok meg 4 mnd etter studiene før jeg fikk det). Man er ikke alltid overkvalifisert for de aller laveste stillingene, for de er gjerne for studenter o.l. så de er vant med gjennomtrekk og forventer ikke at folk blir der evig. Og han bør faktisk sette seg i kassa på Rema eller noe bare for å være med å betale for seg selv og familien sin, og han kan jo fremdeles fortsette å søke på en relevant, attraktiv jobb. Han kommer seg ikke en millimeter videre i karrieren med det gigantiske hullet i CVen iallefall, en hvilken som helst stilling viser iallefall vilje til å arbeide, nå ser han jo bare lat og udugelig ut på papiret.

Og selv den laveste stilling kan gi et nettverk og mulighet for avansement. Jeg kjenner opptil flere som begynte med å selge plater eller elektronikk i en butikk og nå er ledere for hele produktavdelinger på hovedkontoret for kjeden de startet på gølvet i og har en hel verden av andre jobber åpne for dem.

  • Liker 1
Gjest Awzm me
Skrevet

Jeg vil ikke virke krass.. men du skriver han er "oppegående og flink", hvordan kan det ha seg til når han klarer å få frem to barn til verden uten å være sikret arbeid/økonomisk??

Skrevet

Fordi min inntekt har vært bra nok sånn som vi bor. Vi har d helt greit økonomisk sett, men ikke de helt store mulighetene til å spare og ha en buffer. Og nå føler jeg at det virkelig er på tide å komme videre. Er så klart enig med dere som skriver at alle de som virkelig vil og går inn for det får seg jobb. Hadde aldri falt meg inn selv å gå så lenge uten jobb så fremt d ikke var en helt spesiell grunn.

AnonymBruker
Skrevet

Hmmm, hvis dette hadde vært en kvinne så hadde hun blitt kalt husmor og ingen hadde stusset på at hun ikke jobbet. Kom dere i jobb damer...<br /><br />For øvrig så kan han melde seg til tjeneste på alle vikarbyråer og ta de oppdrag han får, da vil han både få erfaring og en fot innenfor arbeidslivet og det er som regel nøkkelen til å få en jobb han trives med etter hvert. Jeg hadde ikke syntes det var ok.

Anonymous poster hash: e4f4a...ae9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...