Teit grunn å bli sur for?

[AnonymBruker]

Det har seg sånn at jeg har en (eks)venninne som oppfører seg forferdelig mot mange i vennegjengen og det er ingen som synes at hun er en god venn. Jeg er den eneste som har sagt i fra til henne og hun har av den grunn bestemt seg for at vi ikke er venner lengre, noe som er helt ok. Nå har det seg slik at en venninne av meg har invitert en gjeng hjem til seg for en innflytningsfest. Vi har snakket mye om denne andre dårlige venninnen, og hvordan de andre ikke liker henne og hvordan jeg ikke vil ha noe mer å gjøre og ikke vil være steder der hun er.. Venninnen min som skal ha denne festen har invitert denne dårlige venninnen, og jeg merker jeg blir litt sint.. De har ingenting med hverandre å gjøre vanligvis og det virker som om hun bare har invitert henne for å ikke komme på hennes dårlige side. Skal jeg si noe til denne venninnen som inviterer eller bare la være, og hva skal jeg si i så fall? Og er det teit av meg å bli irritert og tenke at denne venninnen ikke er en så god venninne som jeg trodde? Kan nevne at hun egentlig sjeldent stiller opp for meg, som for i eksempel i denne saken mellom meg og den dårlige venninnen. Trenger noen objektive syn på dette

Anonymous poster hash: 46206...867

[fruBeist]

Utfrysning trodde jeg folk la fra seg på ungdomsskolen.

La nå denne venninnen din som skal ha fest be hvem hun vil. Du kan jo bare la være å forholde deg til exvenninnen på festen om det er så himla viktig for deg.

[Gjest Akiko]

Du er teit. Du må lære deg å takle dine uvennskap uten å måtte involvere andre.

[AnonymBruker]

Ditt problem, ditt ansvar. Å snakke om hverandre på den måten du beskriver er lavmål. Bli voksen.

Anonymous poster hash: 04794...799

[AnonymBruker]

Jeg har også venninner jeg har valgt å kutte ut. Spesielt en av dem skilte seg særdeles ut som noe helt for seg selv, jeg vil ikke utdype hva hun gjorde mot meg, men jeg kan si det såpass at jeg kunne politianmeldt henne for flere ting.

Jeg har bare fortalt historien til mine nærmeste, og når bekjente har spurt så har jeg nektet å fortelle. Både hun og andre har rett til å få en upåvirket sjanse til å bli kjent med personen og å kunne gjøre opp sin egen mening. At folk jeg kjenner tilbringer tid med denne personen er deres valg, og at jeg vil unngå henne er mitt eget. Det er ikke verre enn at jeg skygger banen selv om det blir aktuelt. Å nekte andre å være sammen med henne bare fordi at jeg har en vond fortid med henne blir bare for dumt og narrow minded.. Og i tillegg ville det jo gått utover mitt vennskap med dem som velger å gi henne en sjanse. Med denne innstillingen har jeg kommet dit hvor jeg ikke kunne brydd meg mindre, og dette er jeg veldig glad for.

Når det er sagt så forstår jeg frustrasjonen din, og at det er litt sårt. Men jeg syns du skal sette deg ned og prøve å se ting fra flere vinkler, godt ment altså!

Anonymous poster hash: 4ddf4...41a

[AnonymBruker]

Typisk dynamikk i jentegjenger. Alle er enige om at en jente som faktisk er destruktiv og dårlig venninne ikke er noen man vil ha mer med å gjøre, men så er det noen som er feige og ikke tør likevel. Så fortsetter noen å be den jenta, kanskje nytter de også på sånn at de får henne nærmere seg enn hun opprinnelig var, og så blir det bare drama og hælvete.

Mitt råd: Len deg tilbake og vær så voksen og høflig at ingen har noe å utsette på deg. Det gjorde jeg, og "venninna" viste sine sanne sider til slutt. Hun stakk blant annet av med kjæresten til en av de feige som fortsatte å invitere henne.

Anonymous poster hash: 062a3...0d1