hvordan glemme noen?

[AnonymBruker]

for leeenge siden (les over 2 år) så hadde jeg noe på gang med en fyr som varte i noen mnd.. han gjorde så utrolig sterkt inntrykk på meg og jeg ble forelsket for første gang i mitt liv.. og jeg blir sjeldent forelsket.. og har selvfølgelig aldri greid å glemme han, noe som irriterer meg. jeg aksepterer og regner med at det er vanlig at man aldri vil glemme sin første forelskelse, men da husker man det vel som noe godt? føles nesten som jeg har en form for kjærlighetssorg enda, selv så lang tid etter og det føles ikke bra. jeg er ikke lei meg over han lenger, og har greid å bli betatt av andre og møtt andre i mellomtiden.. men det er bare noe med han jeg aldri greier å glemme.. har ikke hatt noe som helst kontakt med han på over et år eller mer inntil i dag, da jeg bare rent impulsivt følte for å si godt nyttår på face og at jeg håpet han hadde hatt en fin jul (vi er ikke uvenner). men det ville være å juge om jeg ikke gjorde det med baktanker.. føler meg helt dustete og latterlig som ikke har greid å legge dette helt bak meg, da dette ikke var et "forhold" som varte over laang tid engang.. men nå mener jeg jo også at man ikke kan styre hva man føler og at en kjærlighetssorg kan føles ille og langvarig selvom forholdet var kort.. men føler meg jo litt dum alikevel når venninner og andre ser ut til å komme seg lettere ut av sånt enn meg..

nå skal det nevnes at det selvfølgelig går perioder jeg omtrent ikke tenker på han, og at jeg møtte en annen jeg ble betatt av etter haan og da glemte jeg han nesten.. men så titter han fram inni meg med jevne mellomrom. Jeg er selvfølgelig langt over den skikkelige sorgen der jeg var trist hver dag og bare tenkte på han konstant.. blir ikke lei meg lengre men merker at jeg savner han.. men nå vet jeg jo at jeg på generell basis også lengter så sterkt etter en kjæreste. Er 25 og har aldri hatt et langvarig og seriøst forhold, noe jeg av og til blir veldig lei meg over og skammer meg over.. men nå har jo jeg vært åpen for forhold med gutter men de har ikke alltid villet ha meg og omvendt og det er jo ikke noe man kan bestemme.. nå skal det nevnes at jeg også har dårlig selvtillit og den var nok enda verre da jeg var med han og skal jeg være ærlig var nok min usikkerhet en medvirkende årsak til at han tilslutt valgte å trekke seg unna meg.. og da ble det jo enda verre.. og selvom jeg fortsatt sliter med dette så føler jeg at jeg har blitt bedre på mange måter og kunne ønske jeg kunne vise han det..

når alt dette er sagt så svarte han meg på facebook og jeg innser nå at det var dumt å ta kontakt.. han skrev bare det samme tilbake.. og ikke det som jeg innerst inne håper han skal skrive.. at han stiller pørsmål og alt det der.. fikk et kort svar og er ikke dum.. forstår at han nok mest sannsynlig ikke er interessert samtidig som at jeg vet at han har hatt kjæreste, men vet ikke om de er sammen lengre.. følelsen min og det jeg ser tilsier at han ikke har det men vet ikke. men på en side har jeg så lyst å bare åpne meg litt og si noe til han om dette.. eller bare late som ingenting er galt og at jeg bare ville høre åssen det gikk.. eller bare drite i hele greia... sukk.

Anonymous poster hash: c620a...f44

[AnonymBruker]

Hvor lenge noe foregår trenger ikke å ha noe betydning. Kjærlighet kjenner ikke tid dessverre.

Anonymous poster hash: af675...8ea

[AnonymBruker]

ts her igjen.. merker jeg sikkert har gjort noe dumt nå... lar fornuften gå bort og sårer jo meg selv for vet han vil unngå å svare meg noe særlig.. tror jeg.. sukk.. har bare lyst til å skrike ut hva jeg tenker og føler..

Anonymous poster hash: c620a...f44