Vennskap

[AnonymBruker]

Den siste tiden har jeg brukt litt tid på reflektere over de vennskapene jeg har i livet mitt. Det er ikke mange jeg vil kalle nære venner, kanskje 3 stk.

Det er allikevel mange jeg kan dele mye med og som jeg har jevnlig kontakt med.

Nå som jeg ikke lenger er "ungdom", men begynner å nærme meg 30 innser jeg at det jeg virkelig ikke har nære venner heller.

Jeg har ingen som stiller opp, inviterer eller inkluderer meg i sine liv. Det er jeg som kjøper jule- og bursdagsgaver, men får aldri noen tilbake.

Det er jeg som ringer og sender meldinger for å avtale å møtes. Kort sagt føler jeg alle disse vennskapene mine begynner å bli ensidige - at det kun er jeg som inkluderer dem. Når jeg reiser i jobbsammenheng prøver jeg alltid å få tid til å besøke de vennene jeg har som bor i andre deler av landet. Det skjer aldri når de er på besøk min vel.

I går feiret jeg nyttår alene - ingen invitasjoner til fest eller middager. Jeg er ikke typen som presser meg på andre og synes derfor det er ubehagelig å "invitere meg selv".

Dette er utrolig sårt ettersom jeg mener jeg er en sosialt oppegående og snill og omtenksom som person.

Jeg har en veldig god venninne, men hun har barn og en travel jobb (det har jeg også), så henne får jeg bare sett når vi klarer å avtale en kaffe eller lunch gjennom arbeidsuken. Utenom er det ganske ensomt.

Jeg har opplevd at venner kun har startet opp vennskap for å "få noe ut av det". Enten at de skal jobbe i området en periode og trenger en sofa å sove på når de har vært på ute på byen eller at jeg har muligheten til å invitere venner med på ulike opplevelser og det er derfor er interessant å være venn med meg der og da. Dette har gjort at jeg har blitt veldig såret og kanskje ikke stoler eller klarer å slippe nye bekjentskap inn.

Det jeg er på jakt etter er gode råd for hvordan jeg kan ta opp dette med de nære vennnene jeg har og hvordan jeg skal klare å åpne opp slik at jeg møter nye.

Anonymous poster hash: 57cff...16e

[AnonymBruker]

Hvordan er det for dem å omgås deg, da? Opplever de deg som hyggelig og morsom å være sammen med? Får de noe ut av samværet?

Anonymous poster hash: bb58f...c24

[AnonymBruker]

Ja, det gjør de.

Jeg hjelper dem gjennom utfordringer, stiller opp med når de trenger hjelp.

Vi har gode diskusjoner og jeg opplever at jeg gjør folk glade når de er sammen med meg.

Det er viktig for meg.

Anonymous poster hash: 57cff...16e

[AnonymBruker]

Må bare si at dine venner er heldig som har en venn som deg

Anonymous poster hash: b80cc...06b

[AnonymBruker]

Du høres ut som en herlig person å være venn med 😊

Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg føler ofte på at det er jeg som må ta kontakt for å finne på noe med venninner. Og de i jentegjengen har ei eller to bestevenninner i gjengen, utenom meg. Savner sårt ei bestevenninne og føler meg ofte litt alene.

Hadde vært gøy om det ble arrangert et KG treff for oss som ønsker å bli kjent med nye folk 😊

Anonymous poster hash: d2e93...741

[AnonymBruker]

Har det akkurat på samme måte! Ser det er mange som poster slike innlegg om dagen. Sikkert fordi man kjenner ekstra på ensomheten i høytiden. Har flyttet til nytt sted hvor ingen er interessert i å bli kjent med nye folk heller. Vanskelig og sårt:( Hvor i landet bor du?

Anonymous poster hash: 87686...3bd