Ansvar for egen kropp i et forhold?

[mara2012]

Jeg ser hva du mener, TS. Jeg er selv dame, 25 år og har født ett barn. Det er vanlig at ting forfaller etterhvert i ett forhold når man blir komfortabel. Man legger på seg noen trivselskilo og slutter å pynte seg. Akkurst som mannfolk kommer til det punktet hvor de synes det er greit å rape, fise og drite med døra åpen, noe som gjør at hvertfall JEG mister all sexlyst og spenning.

Men når sant skal sies, synes jeg også det går en grense. Man må holde seg litt i tøylene, man ian ikke forvente å bli elsket for alltid om man ikke gjør noe for å fortjene det.. Man må bevare utseendet for å holde på lysten, sexen og spenningen. Så dra kona di med på helsestudio. Kjøp ett medlemskap å bli med henne, da kan hun ikke si nei, samtidig som at du ikke gir henne all skyld for at forholdet har forfalt.

[OPIgirl]

Eller så er folk forskjellige. Noen takler det å bli mor bedre enn andre.

Det vet jeg vel. Men at noen ikke blir slitne av å ha fem unger og jobber 80 % stilling ved siden av, har jeg svært vanskelig for å tro på.

[Gjest Eurodice]

Det vet jeg vel. Men at noen ikke blir slitne av å ha fem unger og jobber 80 % stilling ved siden av, har jeg svært vanskelig for å tro på.

Jeg har vel aldri sagt at jeg ikke ble sliten mange ganger. Men jeg har aldri vært så sytete og stakkarslig som tydeligvis mange her er, med bare ett barn, en baby. De får aldri dusjet, gått på do, laget seg mat osv. før mannen kommer hjem. Babyen skriker hele tiden, eventuelt "henger i puppen" (som slett ikke er bra for magen til den lille), må til enhver tid ha full kroppskontakt, ellers kan barnet risikere å få store traumer osv. osv. Jeg tror det er mye mer traumatisk for en baby å ha en stresset mor som går og griner.

Endret 2. januar 2014 av Arabella

[AnonymBruker]

Jeg har vel aldri sagt at jeg ikke ble sliten mange ganger. Men jeg har aldri vært så sytete og stakkarslig som tydeligvis mange her er, med bare ett barn, en baby. De får aldri dusjet, gått på do, laget seg mat osv. før mannen kommer hjem. Babyen skriker hele tiden, eventuelt "henger i puppen" (som slett ikke er bra for magen til den lille), må til enhver tid ha full kroppskontakt, ellers kan barnet risikere å få store traumer osv. osv.

Ærlig talt! Man trenger vel ikke være sytete om man lette litt på trykket på et nettforum!

Jeg skjønner at du har måttet være tøff, men synes ikke det gir deg rett til å rakke ned på alle som har taklet alt like rakrygget som deg.

Anonymous poster hash: 8e806...030

[Fremmed fugl]

Hun vet du nå ikke tenner på henne når hun ikke er fit og stelt, noe som sikkert passer henne bra hvis hun er utro.

Anonymous poster hash: 99aed...099

Hvis hun hadde vært utro hadde hun stellt seg neden, og holdt kroppen ved like.

Begge har et ansvar i et forhold. TS må stille seg spørsmålet hva kan han gjøre for å få redde forholdet.

[Marie90]

TS, foreslår at du skaffer et gymmedlemskap eller kanskje t.o.m. en helsereise (av typen ferie som består av lange turer osv.) som dere kan dra på sammen (hvis du har økonomi til det selvsagt, men er en investering for begge). Om det fungerer som et sterkt "hint" får det bare være.

Som regel handler det om å være i en god eller dårlig sirkel. Sannsynligvis har hun lagt på seg under graviditeten, ikke klart eller giddet å bli kvitt vekten igjen og deretter følt seg såpass lite attraktiv at det "ikke er vits" å ordne hår, sminke eller stelle seg. Mange vil heller ikke gå i ettersittende klær år de er blitt litt større.

Så det handler i brunn og grunn om å få henne ut av den sirkelen.

[AnonymBruker]

Ærlig talt! Man trenger vel ikke være sytete om man lette litt på trykket på et nettforum!

Jeg skjønner at du har måttet være tøff, men synes ikke det gir deg rett til å rakke ned på alle som har taklet alt like rakrygget som deg.

Anonymous poster hash: 8e806...030

Synes Arabella har mye rett i det hun sier. Det er EN baby! Takler du ikke det, så burde du kanskje ikke fått en heller. Å stelle seg tar max ti minutter. Shaver du leggene og armene i dusjen så sparer du tid. Å få en baby er slitsomt ja, men så slitsomt at folk ikke kan ha normal hygiene er det ikke. Det tar forsåvidt heller ikke lengre tid å ta på en dongeribukse enn en joggebukse.

Anonymous poster hash: 3d58f...bd2

[Marie90]

Synes Arabella har mye rett i det hun sier. Det er EN baby! Takler du ikke det, så burde du kanskje ikke fått en heller. Å stelle seg tar max ti minutter. Shaver du leggene og armene i dusjen så sparer du tid. Å få en baby er slitsomt ja, men så slitsomt at folk ikke kan ha normal hygiene er det ikke. Det tar forsåvidt heller ikke lengre tid å ta på en dongeribukse enn en joggebukse.

Anonymous poster hash: 3d58f...bd2

Er også enig med Arabella. Min egen mor oppdro meg og søsteren min alene etter at pappa døde, samt at hun jobbet. Hun er ikke like smal som da hun var 25, selvsagt, men hun er slank og klarer å ta vare på seg selv. Det handler i det store og hele om prioriteringer. Jeg nekter å tro at mødrene som klager så heftig aldri surfer på nett, ser på tv, sladrer på tlf eller noe som ikke er 100% babyorientert. De har alle tid til å dusje og barbere seg. Tar heller ikke lenger tid å spise en gulrot enn en pølse.

[Fremmed fugl]

Eller så handler det i bunn å grunn for TS å få henne å tenne på ham igjen...

Da blir det barbering med mer...

[Gjest åffårno]

Eller så handler det i bunn å grunn for TS å få henne å tenne på ham igjen...

Da blir det barbering med mer...

Det hjelper helt sikkert på hennes lyst å kjøpe et medlemsskap på Elixia og deodorant som noen her foreslår

Eller være sur og anklagende uten å være villig til å kommunisere - det har jeg og hørt mange tenner på.

[Shantee]

Alle har sine problemer... Jeg barberer meg flere ganger i uka og sørger for å lukte godt og se noenlunde greit ut. Enkelte dager når jeg er nybarbert og har skikkelig gjort min flid for å se "perfekt" ut så får jeg allikevel ikke noe mer oppmerksomhet. En annen dag når jeg er sminkeløs og ser ut som et dass og har småstubber her og der, ja da kan samboeren kaste seg over meg... Så hva menn egentlig vil det er for meg en gåte?? Jeg orker liksom ikke sprade rundt i korsetter og hofteholdere hver dag heller for å få opp "piffen". Tror mange menn glemmer at man faktisk er to i et forhold!

[Marie90]

Vi er flere som er enige med Arabella. Det er en vanvittig ansvarsfraskrivelse, kverulering og bitterhet som dominerer denne tråden.

Arabella er muligens sterkere enn kvinner flest men hun er ikke så overmenneskelig at hennes erfaring skal avskrives med "ikke alle er så flinke som deg". Det virker som en rekke kvinner simpelthen ikke tåler at enkelte kvinner takler det de ikke takler.

Som nevnt over var min egen mor i samme situasjon som henne, dog med to barn og ikke fem. Holdningen om at det er ok - eller faktisk normalt - å la seg flyte ut, bli uhygienisk, aseksuell og gi faen er ikke en jeg kjenner igjen. Det er ikke tilfellet for min mor, tante, kusine eller venninner.

TS fremstår ikke som en idiot eller en mannssjåvinist. Han har poengtert at han har forståelse for hva en fødsel bringer med seg, han har ingenting imot noen kilo ekstra og han forventer ingen supermodell. Antakelig forsikret han lesere om dette for å unngå å bli møtt med hylekor av anklagelser - men i tro KG ånd, uten hell.

Svarene har nesten unisont hintet til at det er et problem som ikke er hans kones skyld. Enten det er fødselsdepresjon, at han ikke hjelper til nok hjemme, at hun ikke tenner på ham lenger eller at det er hans jobb å "inspirere" henne til å ta vare på seg selv.

Dette til tross for at TS kjenner sin kone best, tydelig innser viktigheten av å ta vare på seg selv, ikke nevner hint om depresjon. De som er informert vet at post-natal depresjon som regel ikke oppleves av mer enn 1 av 10, og at det vanligvis slår inn ikke lenge etter fødselen. Selv en ubehandlet post-natal depresjon går som regel over innen 6 måneder.

Dog det er en liten mulighet for at det er tilfellet for TS' kone, så er sjansene veldig små - såpass små at det ikke bør være en antakelse. Den brutale sannheten er at det er svært sannsynlig at hun har gitt opp, blitt lat og tar ham for gitt. Da TS poengterte at hun ikke var deprimert, var det igjen et hylekor - dette burde han da presisert, for de anså det som en naturlig antakelse. Hvor enn lite sannsynlig.

Her kjempes det hardt om å finne årsaker til TS' kones forfall som står utenfor hennes egen kontroll. Det handler knapt nok om annet enn et kvinnetog hvis' formål er å forbeholde seg retten til å møte hver dag i joggebukse og med fett hår. Om det så ikke er tilfelle - så kan jeg love dere at det er slik det fremstår.

Ta tak. Livet er fullt av problemer og hvis man skal føle seg tråkket på tærne hver gang sannheten kommer frem, er man neppe så voksen, selvsikker og sterk som man trodde.

[Adhara]

Tråden er ryddet for persondebatt og svar til dette.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Støtte til TS. Man skal ta vare på seg selv for partneren sin del. Noe endring og "reduksjon" skal man leve med, kjærligheten order opp i det uansett.

Om hun er sliten eller deprimert gjør det henne ikke noe mer attraktiv vel? Og hvis hun er hjemme med barnet, altså 100% fri utenom ungen ser jeg ingen grunn til å være sliten.

En baby trenger ikke 7.5 timers oppmerksomhet i løpet av dagen. De sover mer en de er våkne, så det er mer enn god nok tid til å trene litt, vaske seg, og barbere seg. Ja, hun får nok ikke sove nok om nettene, men en baby sover, hva? 70% av tiden? Dvs at du har ganske mange timer ekstra til å sove og trene og gjøre det du trenger.

Anonymous poster hash: dd8f1...f00

[Jade]

Hvis du TS er sikker på at det ikke er depresjon, for lite hjelp osv som er grunnen, så er det vel ikke det. Men det er ikke rart at folk foreslår det. Vi kunne jo ikke vite at du allerede visste at det ikke var grunnene.

Hun pynter seg når hun går ut av huset (riktignok mindre enn før), men ikke når hun kun er med deg. Da tenker jeg litt at hun er sliten, og kun prioriterer å pynte seg for de som hun ikke er så trygg/sikker på. Og kanskje ikke førsteprioriteten er å gjøre seg attraktiv for deg, fordi hun nå ser på seg selv som mor først og fremst. Dette bør dere begge to (uansett hvem som har "skyld" i dette) prøve å fikse på. Det trengs to for å få tilbake romantikken i et forhold.

[Gjest Whitestripes]

Jeg har stilt spørsmålet før, men fikk ikke svar av TS, så jeg spør igjen: Har du snakket med kona di om dette? Det er jo der du må begynne.

[AnonymBruker]

Støtte til TS. Man skal ta vare på seg selv for partneren sin del. Noe endring og "reduksjon" skal man leve med, kjærligheten order opp i det uansett.

Om hun er sliten eller deprimert gjør det henne ikke noe mer attraktiv vel? Og hvis hun er hjemme med barnet, altså 100% fri utenom ungen ser jeg ingen grunn til å være sliten.

En baby trenger ikke 7.5 timers oppmerksomhet i løpet av dagen. De sover mer en de er våkne, så det er mer enn god nok tid til å trene litt, vaske seg, og barbere seg. Ja, hun får nok ikke sove nok om nettene, men en baby sover, hva? 70% av tiden? Dvs at du har ganske mange timer ekstra til å sove og trene og gjøre det du trenger.

Anonymous poster hash: dd8f1...f00

Du kan umulig ha vært hjemme med et lite barn.

Anonymous poster hash: 0aebd...225

[Adhara]

Tråden er ryddet for spekulasjon.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Støtte til TS. Man skal ta vare på seg selv for partneren sin del. Noe endring og "reduksjon" skal man leve med, kjærligheten order opp i det uansett. Om hun er sliten eller deprimert gjør det henne ikke noe mer attraktiv vel? Og hvis hun er hjemme med barnet, altså 100% fri utenom ungen ser jeg ingen grunn til å være sliten. En baby trenger ikke 7.5 timers oppmerksomhet i løpet av dagen. De sover mer en de er våkne, så det er mer enn god nok tid til å trene litt, vaske seg, og barbere seg. Ja, hun får nok ikke sove nok om nettene, men en baby sover, hva? 70% av tiden? Dvs at du har ganske mange timer ekstra til å sove og trene og gjøre det du trenger. Anonymous poster hash: dd8f1...f00

Har du hatt baby og gått hjemme selv? Det er STOR forskjell på babyer, og nei de sover ikke 70 prosent av tiden. Iiallefall ikke vår. Han sover maks en time i løpet av dagen og ca 7 timer om natten. Derfor en så si alltid overtrøtt baby som gråter mye.

Men jeg er likevel enig med deg om at man skal til et visst punkt ta vare på seg selv. F.eks trener jeg her et par ganger i uka etter hjemmesider. Det er langt fra hva jeg gjorde før meg det jeg orker. Dusje og fikse meg litt får jeg derimot gjort hver dag, og selv om jeg for det meste er stuptrøtt føler jeg ikke at jeg ser ut som en dass.

Anonymous poster hash: 69ee7...08c

[skruf]

Jeg synes at begge har ansvar for egen kropp i et forhold, og å opprettholde personlig hygiene er et minimum. Har sagt til mannen min at han må si ifra hvis han synes jeg blir for slapp i fisken og legger på meg for mye.

Å ha baby er ingen unnskyldning for å la seg forfalle. Man har uansett tid til en hårvask og å skifte til rene og skikkelige klær. Minsten her i huset var prematurbaby, skrek kontinuerlig i 5mnd, og var generelt veldig krevende. Barnet til Ts er dessuten ikke en baby lengre, det er snakk om en 1-åring.