Gå til innhold

Ansvar for egen kropp i et forhold?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hun vet du nå ikke tenner på henne når hun ikke er fit og stelt, noe som sikkert passer henne bra hvis hun er utro.

Anonymous poster hash: 99aed...099

Videoannonse
Annonse
Gjest New_Girl
Skrevet

Ja, jeg bidrar i monn med barn og hus. Hun har deltidsstilling, men likevel vi jeg anta at vi har ca. 50/50 fordeling de dagene hun ikke er hjemme med barnet. Jeg tar barnet 9 av 10 ganger det våkner om natta.

Så det er heller ingen unnskyldning.

Og nei, hun er ikke sliten, har i allefall ikke sagt at hun er det.

Anonymous poster hash: a460c...826

Da foreslår jeg at du tar det opp med henne på en ordentlig måte.

  • Liker 3
Skrevet

Gi henne fri! tid for seg selv, og kanskje hun etter hvert får lyst til å trene eller pynte seg for deg. La henne føle seg verdsatt!

Anonymous poster hash: 55d0b...68f

Han skriver at hun har deltidsjobb! Og at de har en ca 50/50 fordeling.Er ikke det å få fri så vet ikke jeg. Hun er rett og slett lat, og burde fått beskjed om å hjelpe til mer.

  • Liker 4
Skrevet

Husk at en eventuell depresjon ikke trenger ha noe med slitenhet å gjøre.

  • Liker 1
Skrevet

Og hvordan er forholdet mellom dere to? Kanskje du ikke er så enkel å leve med?



Anonymous poster hash: 75648...247
Skrevet

Høres ut som at hun ikke prøver å gjøre seg fin, fordi hun føler at disse tingene som barbering og klær gjør henne fin uansett?

Anonymous poster hash: 247f0...388

EDIT: Ikke gjør henne fin uansett, mente jeg. :fnise:

Det er sånn når det gjelder selvfølelsen. Støtt henne, vis forståelse. Det synes jeg par skal gjøre, mot hverandre, OGSÅ. Ikke bare pynte seg for hverandre; men også støtte hverandre gjennom tykt og tungt.

Vis at du er en god partner, ta dette opp med henne. Kommuniser, sett deg inn i situasjonen. Det er jo absolutt et selvtilitsproblem som er ute og går, om ikke en depresjon, og jeg hadde absolutt støttet min partner gjennom noe slikt.

Kanskje litt klisjee, men jeg har hatt et forhold i ti år, og i dette forholdet var det lite støtte og godhet... så jeg har lært meg å sette pris på de tingene på den harde måten.

Anonymous poster hash: 247f0...388

  • Liker 3
Skrevet

Min usynlige fødselsdepresjon avtok ikke før barnet ble ca 1,5 år, og deretter gikk det bedre og bedre. Innen barnet ble 2 hadde jeg begynt å få tilbake "meg selv", funnet min rolle som kone og mamma kombinert meg selv,og energien kom tilbake litt og litt. Uten press fra mannen, han merket forandringen og tok det tungt. Jeg la ikke på meg, men ble slappere og så ikke bra ut.

Nå er barnet 3 år, og jeg har tatt opp treningen. Jeg pynter meg mer og mer, og kler meg avslappet men ikke bomsete hjemme.

.... Det finnes håp. Jeg visste ikke at jeg hadde fødselsdepresjon. Det så jeg først i ettertid. For jeg trodde man bare gråt og var trist, men depresjon kommer i flere former.

Anonymous poster hash: 4e8c6...8e4

  • Liker 4
Skrevet

Og mannen er nå det han selv kaller, verdens lykkeligste. Med et friskt barn og en blid kone som trives :)

Ab over

Anonymous poster hash: 4e8c6...8e4

Skrevet (endret)

Tråden er ryddet for avsporinger, persondebatt og svar til dette.

Irrlys, mod.

Endret av irrlys
AnonymBruker
Skrevet

Lol. Denne tråden er en prima studie i kvinners generele ansvarsfraskrivelse.



Anonymous poster hash: f1b42...bed
  • Liker 3
Skrevet

Hun høres ut som om hun føler seg sliten og trist.

Du får bare gi henne en til to timer til trim og egenpleie, to til tre ganger i uka, mens du tar deg av barn,så skal du se at det kommer seg. Send henne på venninnebesøk uten barn en gang i blant. Kjenner du de beste venninnene hennes godt, kan du alliere deg med dem for å finne tilbake til noe av sitt gamle jeg. Spør om det er noe hun har lyst til.

Begynn f.eks med å fikse frisørtime eller lignende som en liten overraskelsesgave, (men gi henne beskjed noen dager før slik at hun får forberedt seg) stikk til henne litt penger som hun kan kjøpe seg noe nytt for ( trenger ikke å være så mye, i blant føler man seg mye bedre med et par nye gensere eller et sett med undertøy) Begynn å gå sammen på trilleturer i helgene eller gjør noe annet fysisk.

  • Liker 1
Gjest Cartman
Skrevet

Hun er konen din for faen. Du har en unge å ta deg av og det minste problemet er vell livsstilen hennes. Ta deg av ungen og kos deg sammen med damen din. Skjønner du ikke at en fødsel er tøft for enkelte kvinner. Både med tanke på endringene i kroppen hennes og alt ansvaret som følger med ungen. Vent noen måneder og se hva som skjer. Ikke stress.

Skrevet

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg synes mange jenter er noen store pyser, som blir så sliiiitne, stakkar, etterat de får barn. Den første tiden etter fødsel er forståelig, men babyen vokser og utvikler seg og sover om natten for det meste. Hvis det er noe tak i mannen, tar han også del i husstellet og med barnet. Hvis ett barn er nærmest uoverkommelig å håndtere, hvordan blir det med flere små?

Har du barn selv? Antageligvis ikke. Hadde du hatt det, hadde du ikke vært så nedlatende.

  • Liker 1
Gjest Eurodice
Skrevet

Har du barn selv? Antageligvis ikke. Hadde du hatt det, hadde du ikke vært så nedlatende.

Jeg har fem barn, født over en tidsperiode på åtte år. Jeg fastholder at det er mye syt og klage hos mange som sier de strever og sliter seg ihjel med bare ett barn.

  • Liker 14
Skrevet

Tråden er ryddet for avsporing.

Irrlys, mod.

Skrevet

For noen så blir det enda mer vanskelig å ta seg sammen hvis man føler at partneren deres plukker på en. Det beste en kan gjøre er vel å gå foran med et godt eksempel. Ikke så mye "skal du ikke gå deg en tur" og mer "skal vi gå en tur sammen"

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Nei, du leste ikke feil. I løpet av dette året skulle vel TS være blitt restituert etter svangerskap og fødsel?

Det tok halvannet år for MEG å komme tilbake til "normalen" etter fødsel. Traumatisk fødsel, kolikkbaby, ammetrøbbel og fødselsdepresjon sørget for det. Ikke alle spretter tilbake en uke etter fødselen.

Når det er sagt tror jeg denne tråden er trolling fra ende til annen. Ingen oppegående menn klager over at KONA ikke holder seg glattbarbert når de har en baby i hus. Og med mindre man har et medisinsk problem, lukter man ikke svette om det dusjes annenhver dag.

Nei, her trykkes det på alt for mange knapper på én gang.

Anonymous poster hash: 049d7...c9a

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Ja, ikke plukk/ vær gretten og heller ikke si at du synes hun burde ....... Si heller at du likte så godt når hun gikk med den og den kjolen, da hun sminket seg for å gjøre seg pen for deg. Du fikk så god følelse av det osv. Det virker motiverende :)

Endret av Berit
AnonymBruker
Skrevet

Takk for meg. Dette er nytteløst.

Mitt spørsmål var i hovedsak om dere var enige med min påstand at begge (Ja, BEGGE!) i et forhold har et ansvar for å gjøre seg attraktiv for partneren sin. I min verden er det en selvfølge at jeg steller meg og sørger for at hun får lyst på kos og intimitet. Det handler ikke at man skal se ut som en fotomodell med den perfekte kropp. Men at man fra tid til annen kler seg ordnentlig, og ikke går i joggebukse og t-skjorte hver eneste dag, selv om dette også er deilig og avslappende. At man vasker seg og lukter godt, smiler og viser at man bryr seg. Har godt humør etc. Gir hverandre kjærtegn i hverdagen etc. Dere skjønner tegninga.

Så kommer nesten alle her inne og snakker om at hun er sliten og har depresjon! WTF? Hun er i jobb og fungerer utmerket i hverdagslivet. Dette handler utelukkende at hun har slutta helt å bry seg om sitt eget utseende og kropp. Det er ikke noe å si på vår innsats med barn, jobb og hus og hjem.

Når hun er på jobb, har hun selvsagt normale klær på seg, og steller seg, men holder det også her til et minimum.



Anonymous poster hash: a460c...826
  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Hun er jo bare lat. Rett og slett.

Alle disse forslagene om egentid, trening, spa - alt dette er forslag som hun har kunnet kommet med selv, hvis hun hadde følt at det er behovet hennes.
Hvis hun har en deltidsjobb og mannen føler han gjør like mye med barnet (om ikke mer), så er det noe som ikke stemmer her.

Men vi kan jo kalle latskap for depresjon. Fordi latskap er ikke en definert sykdom (ennå)

Faktisk enig med Arabella. Småbarnsmødre syter.
Man blir fortere sykemeldt under svangerskap. Vi tåler jo ingenting lengre! Blir i grunn sjokkert.



Anonymous poster hash: 8345d...4f9
  • Liker 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...