Angst og familiebesøk

[AnonymBruker]

Skal i familiebesøk i kveld. Gruer meg, er kvalm, vondt i magen og bare vil helst være hjemme og spise grandis. Alle er så pene, greie, utadvendte og interesante. Jeg var ikke slik før jeg ble deprimert, men nå føler jeg alle hater meg, tenker stygt om meg og jeg gruer meg til ting jeg før gledet meg til. Hvordan skal jeg overleve?

Anonymous poster hash: 25dcc...716

[AnonymBruker]

Skal i familiebesøk i kveld. Gruer meg, er kvalm, vondt i magen og bare vil helst være hjemme og spise grandis. Alle er så pene, greie, utadvendte og interesante. Jeg var ikke slik før jeg ble deprimert, men nå føler jeg alle hater meg, tenker stygt om meg og jeg gruer meg til ting jeg før gledet meg til. Hvordan skal jeg overleve?

Anonymous poster hash: 25dcc...716

Kjenner følelsen alt for godt. Det høres kanskje for enkelt ut, men for meg hjelper det å spørre meg selv hva i huleste det hjelper meg hva de synes om meg.

Jeg føler ofte også at alle misliker meg, selv når jeg er på universitetet og går forbi folk jeg ikke engang kjenner, bare ser hver dag. Er også lite glad i familieselskaper, det blir så ofte snakk om bekjente og kjente som jeg ikke har peiling på hvem er, og så dras samtalene ut i det uendelige. Hva skal jeg si liksom?

Jeg tror det er vanligere enn vi tror å føle det sånn. Alle har sitt å stri med, folk er ikke så opptatte av å mene ting om oss som vi føler selv.

Cut yourself some slack, jeg er sikker på at du er en kjempejente

Anonymous poster hash: 93ceb...980

[AnonymBruker]

Takk for svar Vet det er jo sykt teit å tenke sånn, men klarer ikke la være.. Jeg også går på universitet, og kjenner få, føler alle hater meg, selv om de sikkert ikke vet hvem jeg er engang... Det er ikke noe gøy å ha det slik.

ts

Anonymous poster hash: 25dcc...716

[Kyrre]

Prøv å se for deg at alle du møter egentlig føler som deg innerst inne...

At noen er gode på small-talk betyr ikke at de er så mye mer interessante en deg.

[Rumle]

Vil bare gi deg en stooooooooooooor Jeg vet så altfor godt hvordan det er å føle seg sånn. Det er ikke noen god følelse Om det hjelper kan du prøve å tenke på at folk flest har nok med seg selv, og kommer garantert ikke til å tenke på de tingene du er redd for. Mest sannsynlig er det også flere i besøket som også har det akkurat som deg. Prøv å slapp av så godt du kan, og prøv å huske at depresjonen gjør at du ser mye mørkere og mer negativt på situasjonen du er i. Prøv også å huske på at dette er mennesker som ganske så sikkert bare vil deg alt vel, og er glade for å se deg

Håper du får en fin kveld

[Gjest Blondie65]

Har du noen erfaring med å gå i besøk? Pleier kvelden å bli sånn som det indre trollet forteller deg? Kan du berolige deg selv med at du ikke trenger å være der hele kvelden, men kan gå hjem når du har lyst?

[AnonymBruker]

Vil bare gi deg en stooooooooooooor Jeg vet så altfor godt hvordan det er å føle seg sånn. Det er ikke noen god følelse Om det hjelper kan du prøve å tenke på at folk flest har nok med seg selv, og kommer garantert ikke til å tenke på de tingene du er redd for. Mest sannsynlig er det også flere i besøket som også har det akkurat som deg. Prøv å slapp av så godt du kan, og prøv å huske at depresjonen gjør at du ser mye mørkere og mer negativt på situasjonen du er i. Prøv også å huske på at dette er mennesker som ganske så sikkert bare vil deg alt vel, og er glade for å se deg

Håper du får en fin kveld

Tusen takk søte deg <3 Jeg prøver å tenke at det som oftest bare er egenlagde tanker i hodet, og at tanker ikke er virkelighet, men jeg får helt fnatt uansett Jeg skal tvinge meg til å gå, men jeg gruer meg som bare pokker.

ts

Anonymous poster hash: 25dcc...716

[AnonymBruker]

Har du noen erfaring med å gå i besøk? Pleier kvelden å bli sånn som det indre trollet forteller deg? Kan du berolige deg selv med at du ikke trenger å være der hele kvelden, men kan gå hjem når du har lyst?

Jeg har gjennom hele oppveksten vært i utallige familiebesøk. Jeg er godt vandt med det, men det er nå det siste halvåret angsten har begynt å utvikle seg. Før var jeg utadvent og glad, og det fantes ikke slike problemer i livet mitt. Jeg skal bare spise middag, så skal jeg videre, så jeg vet det ikke er noe å være redd for egentlig..

ts

Anonymous poster hash: 25dcc...716

[Rumle]

Tusen takk søte deg <3 Jeg prøver å tenke at det som oftest bare er egenlagde tanker i hodet, og at tanker ikke er virkelighet, men jeg får helt fnatt uansett Jeg skal tvinge meg til å gå, men jeg gruer meg som bare pokker.

ts

Anonymous poster hash: 25dcc...716

Føler virkelig med deg, men prøv å vær stolt over at du faktisk gjør det selv om du har lyst til å la være. Det står det faktisk respekt av Du har like mye rett til å ha en fin kveld som alle andre

[Gjest Vevila]

Uff, føler med deg! Har det akkurat likt selv.. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke grue meg i alle fall, for har jeg skikkelig angst en dag blir det like fælt enten jeg gruer(forbereder) meg eller ikke. Ellers prøver jeg også å skyve negative tanker som oppstår i etterkant, vekk, som best jeg kan. Slik blir det bare selve besøket som er ubehagelig i det minste. Sender deg en . Kjipt å ha det slik.

[Gjest Blondie65]

Jeg har gjennom hele oppveksten vært i utallige familiebesøk. Jeg er godt vandt med det, men det er nå det siste halvåret angsten har begynt å utvikle seg. Før var jeg utadvent og glad, og det fantes ikke slike problemer i livet mitt. Jeg skal bare spise middag, så skal jeg videre, så jeg vet det ikke er noe å være redd for egentlig.. ts Anonymous poster hash: 25dcc...716

Siden du har erfaring med det, vet du at det blir kjekt? Jeg prøver å hjelpe deg til å rasjonalisere bort angsten (og vet veldig godt at det ikke er noe "bare bare").

[AnonymBruker]

Siden du har erfaring med det, vet du at det blir kjekt? Jeg prøver å hjelpe deg til å rasjonalisere bort angsten (og vet veldig godt at det ikke er noe "bare bare").

Ja, jeg kan iallefall ikke huske at jeg har gått i fra et familiebesøk og følt meg forferdelig. De andre snakker jo så mye at jeg får ikke alltid komt til ordet uansett, og det er jo sikkert lite sannsynlig at man blir konfrontert med ulike ekle emner man tror alle tenker, men som de vel egentlig ikke tenker noe over. Jeg har jo faktisk ikke noen dårlige erfaringer så jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal tro det skal skje...

ts

Anonymous poster hash: 25dcc...716

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det.. Har det akkurat sånn som deg! Idag skal jeg og sambo på fest hos noen han kjenner.. Hele magen vrenger seg av tanken.. Føler jeg kommer til å være den styggeste og kjedeligste på festen, ikke noe gøy - Er så ille at jeg vurderer å være hjemme Men så prøver jeg å trøste meg med at alltid når jeg har tenkt sånn så blir kvelden super uansett og mye bedre enn forventet!

Vil gi deg en stooooor klem

Anonymous poster hash: f9f4b...a03

[Gjest Blondie65]

De "skumle" tankene er trollet inni deg som lager. Når trollet "snakker" stygt om de du skal være sammen med så får du si "ti still stygge troll".

Jeg er Introvert. Riktignok uten angst, men jeg kjenner til "stygge trollet". Hos meg begynner trollet sånn ca to dager før med stygge snakket sitt. Jeg har vendt meg til å be trollet holde kjeft. Det hjelper.

[Gjest Kv84]

Har bare meldt meg ut av all feiring jeg, heller være alene enn alene sammen med mange. Helvetes sosiale mennesker som ignorere de sjenerte og mindre sosiale.

[AnonymBruker]

Tusen takk snille snille mennesker <3 Masse klemmer til alle

Det er nok sant at det er et stygt troll inni meg som vil skremme meg. Kjæresten min pleier å si det er en demon, haha, at når jeg tenker alle de dumme tankene mine så er det bare noen som ikke er meg som prøver å lure meg. Er vel forsåvidt sant...

ts

Anonymous poster hash: 25dcc...716

[Gjest Blondie65]

Nei nei nei. Ikke demon. Troll. Du vet - rufsete og stor i kjeften. Litt søte og dumme ... Men ikke farlige fordi med en gsng du setter lys på dem så <proff>.

[Kyrre]

Tror det er lurt av deg å møte opp uansett. Du føler deg ikke bedre om du murer deg inne... Tenk på det som terapi og en øvelse for deg selv.

Prøv å ikke ta deg så selvhøytidelig (ikke så lett å styre kanskje)

[Kittykat]

Uff, det er ikke lett når angsten tar overhånd i livet til en. Jeg sliter litt med det samme selv. Jeg gruer meg til familiebesøk fordi det går i det samme hele tiden. Jeg sitter der musestille og tenker det aller verste. Jeg er hjemmeværende med 3 barn, sliter med angst og depresjon. Jeg er ikke interessant og har ikke noe interresant å si. Jeg har fått vite at jeg har unnvikende (engstelig) personlighetsforstyrrelse fra psykolog. Huff, det høres jo ille ut når man ligger til "forstyrrelse" på slutten, men det er bare sånn jeg er av personlighet. Det ble verre når jeg fikk angst og jeg ble mer innesluttet enn jeg var før.

Vi tenker det verste, men så blir det ikke så ille likevel, men av og til så er det der trollet som popper fram og skal lage trøbbel. Det går nok bra skal du se. Du skal jo bare spise middag og så skal du videre. Dette klarer du!

[AnonymBruker]

Du har jo lov til å ta deg en kveld hjemme for engangs skyld? Ingen som sier at alle må stille opp på familiesammenkomster hvert eneste år. I år skal jeg være alene hjemme også, og det er litt godt for jeg er så sliten etter alt julestresset.

Anonymous poster hash: 4cf8b...623