Samboeren min vil ha sønnen sin på besøk på nyttårsaften, men det vil ikke jeg

[AnonymBruker]

Samboeren min har en 11 år gammel sønn som han første juledag inviterte til å feire nyttårsaften hos oss. Dette har skapt sur stemning i julen, da jeg hadde planlagt at det skulle være oss og min familie denne nyttårsaftenen (han hadde sin sønn på juleaften). Jeg mener han burde sagt fra mye tidligere så vi kunne funnet plass til kvalitetstid med min familie også. Er det helt urimelig å forlange at han er litt mer hensynsfull med planleggingen av samværet sitt?

Anonymous poster hash: 9e3f6...868

[Gjest Gjest]

Kan ikke hele familien feire ilag???

[AnonymBruker]

Jeg har invitert mine foreldre og søsken for at de skal få bli bedre kjent med vår ettåring. Sønnen hans tar alltid oppmerksomheten når han er der, og er ikke noe interessert i å være hyggelig mot meg.

Anonymous poster hash: 9e3f6...868

[Veggdyret]

Ta med ungen til familien din - problem solved.

[Rumle]

Ja, det synes jeg jammen er urimelig. Det er vel bare hyggelig at sønnen hans er der vel?

[Tabris]

Han har èn sønn på 11 år... hvordan kan det å feire med ham gjøre at dere ikke får kvalitetstid med deres familie?

Jeg får vondt i magen av en slik egoisme, kjenner jeg.

[Nordvesta]

Sønnen til samboeren din er også familie. Din samboer kommer ikke alene og jeg vil se den dama som hadde godtatt at hennes barn ikke fikk feire sammen med henne fordi han satte ned foten.

Veldig spesielt av deg å surkelure over dette.

[Sirah]

Hvorfor kan dere ikke kose dere sammen alle sammen? SKjønner godt at samboeren din vil ha sønnen sin der.

[andy capp]

Tror jeg skjønner hvorfor sønnen hans ikke ønsker å være hyggelig mot deg...

Hva har du gjort for at han skal føle seg velkommen hos dere? Hva har du som voksen gjort for at dere skal få et bedre forhold?

Hadde jeg vært din samboer, tror jeg et slikt ønske fra din side hadde vært starten på slutten...

[strawberry]

Jeg håper virkelig at samboeren din ikke vet at du ikke liker sønnen hans. Ville selvsagt tatt med sønnen til familien din! Ettåringen får vel nok av oppmerksomhet uansett vil jeg tro.

[mandel92]

Ikke rart at sønnen hans ikke er noe hyggelig mot deg når du har en sånn holdning mot ham!

[Bianka]

Han er et barn, du er voksen. Kanskje en ide å oppføre deg som et voksent menneske?

Når du valgte samboer så valgte du sønnen hans også. Jeg er rystet over egoismen din.

[minister-mio]

Jeg forstår godt at sønnen hans sliter med å være hyggelig med deg.

Da jeg ble sammen med en mann med barn var det en selvfølge at de ble inkludert i vår familie. Når vi skal til min side av familien er barna med hvis de er hos pappan da.

[LedigNavn]

Jeg har invitert mine foreldre og søsken for at de skal få bli bedre kjent med vår ettåring. Sønnen hans tar alltid oppmerksomheten når han er der, og er ikke noe interessert i å være hyggelig mot meg.

Anonymous poster hash: 9e3f6...868

Ja, nettopp, ja. Fellesbarnet står i særstilling selvfølgelig.

Det er urimelig av deg å forvente at din samboer ikke skal feire nyttårsaften med det barnet som er akkurat like viktig for ham som fellesbarnet er. Det er ikke barnets ansvar å være "interessert i å være hyggelig mot deg" som du skriver. Det er ditt ansvar å skape et hjem hvor barnet får oppleve at det er hyggelig å være.

[Gjest Coolaid]

Som pappa syns jeg dette var trist. Tenk hvordan det er å ikke få være med pappaen sin på en sånn dag. At du / dere ikke har kjemi, eller at han ikke er hyggelig med deg handler vel om at han trenger å integreres mer i familien eller at noen voksne må være mer tilstede for han?

Åpne hjertet ditt og hjemmet ditt. Han er sikkert en fin gutt på mange måter.

[AnonymBruker]

Samboeren min har en 11 år gammel sønn som han første juledag inviterte til å feire nyttårsaften hos oss. Dette har skapt sur stemning i julen, da jeg hadde planlagt at det skulle være oss og min familie denne nyttårsaftenen (han hadde sin sønn på juleaften). Jeg mener han burde sagt fra mye tidligere så vi kunne funnet plass til kvalitetstid med min familie også. Er det helt urimelig å forlange at han er litt mer hensynsfull med planleggingen av samværet sitt? Anonymous poster hash: 9e3f6...868

En familie med mine, dine og våre barn krever gjerne mer planlegging og flere hensyn enn kjernefamilien med kun felles barn. Sånn er det bare, uten at det er noe egoistisk eller slemt ved det.

Jeg oppfatter at du ikke nekter mannen samvær med sønnen, men at du har behov for alenetid med din familie og ønsker at det blir respektert også. Jeg kan ikke tenke meg at det er noe stort offer for din samboer å samarbeide mer med deg i planleggingen, i dette tilfellet - som du skriver - slik at du kunne funnet en annen plass enn nyttårsaften å være litt alene med din familie.

Det er ikke urimelig å be om å bli involvert i planlegging og beslutninger. Din samboer setter sikkert også pris på at du ikke planlegger og avtaler ting uten å inkludere han.

Anonymous poster hash: 07885...72b

[minister-mio]

Det er ikke barnets ansvar å være "interessert i å være hyggelig mot deg" som du skriver. Det er ditt ansvar å skape et hjem hvor barnet får oppleve at det er hyggelig å være.

Det der er jeg helt enig i. Minner meg på noe jeg lærte på et kurs en gang. At i relasjoner mellom barn og voksne er det den voksne som har ansvaret for at relasjonen skal være god.

[Gjest pysepusen]

Din samboer har TO barn og selvfølgelig skal det være plass til begge.

[Gjest Coolaid]

En familie med mine, dine og våre barn krever gjerne mer planlegging og flere hensyn enn kjernefamilien med kun felles barn. Sånn er det bare, uten at det er noe egoistisk eller slemt ved det.

Jeg oppfatter at du ikke nekter mannen samvær med sønnen, men at du har behov for alenetid med din familie og ønsker at det blir respektert også. Jeg kan ikke tenke meg at det er noe stort offer for din samboer å samarbeide mer med deg i planleggingen, i dette tilfellet - som du skriver - slik at du kunne funnet en annen plass enn nyttårsaften å være litt alene med din familie.

Det er ikke urimelig å be om å bli involvert i planlegging og beslutninger. Din samboer setter sikkert også pris på at du ikke planlegger og avtaler ting uten å inkludere han.

Anonymous poster hash: 07885...72b

Fornuftig og enig i noe av det du skriver. Men det blir ikke mer greit å ekskluderer et barn på 11 år fordi han" ikke passer inn" i ts sine planer om å ha fokus på deres felles barn, som for meg blir egoistisk og lite inkluderende. Hvor er hjertevarmen her?

[AnonymBruker]

Skjønner forsåvidt at du vil bli tatt med i beslutninger, men ikke la det gå utover 11-åringen. Han bør få føle seg velkommen uansett. Han er, har vært, og vil alltid være din manns sønn, og hvis du ikke kan akseptere at han da er en del v din familie, har DU et stort problem.

Anonymous poster hash: cc52c...968