Da exen dro! "Uredd, uten følelser, og alltid på jakt"

[AnonymBruker]

Exen dro og jeg skulle vise han at jeg klarte meg fint uten han. Selv om jeg visste helt innerst inn at han var det beste som kunne skje meg, men jeg tok han forgitt. En fantastisk ex med gode verdier, en jordnær personlighet, og gode familieverdier. Ikke nok med at han var smart, men han viste meg gang på gang at jeg kunne stole på han. Jeg var ung og han var ung, og 5 år senere tenker jeg enda på han. Han var alt jeg manglet i livet, han fylte meg med mine mangler. Jeg var den urolige, han var den rolige. Men jeg behandlet han ikke godt nok, så han dro! Noe jeg absolutt forstår i senere tid.

Jeg ble fult av angst, uro, og singellivet kom som en storm i mot meg. Plutselig satt jeg der alene. Jeg skulle selvfølgelig ut på livet igjen, og helgene og dager ble fullt med fyll, ONS, impulsive reiser, og mye fart og spenning. Det var fantastisk moro i starten da alt var nytt og spennende, men etter flere forsøk i smug på å finne kjærligheten ble jeg stadig møtt av en kaldere samfunn. Underbevisstheten min jaktet stadig på bekreftelser fra menn, selv om jeg ikke visste det. Jeg gjorde alt jeg kunne for å bli sett, inkludert fengende bilder på Instagram, Facebook, Snap osv... Jeg fikk stadig mange likes, og til slutt hadde jeg så mange at jeg kunne leve gjennom sosiale medier. Med et ønske om å bli sett å elsket igjen prøvde jeg meg som alle andre ut på kjærlighets-fronten igjen, men jeg klarte ikke spillet. Alt var så motstridende og vanskelig, så det var lettere å drikke seg til mot og heller satse på kjærligheten via en ONS. Ikke forsto jeg at menn kunne ha sex uten følelser, og jeg satt igjen hver gang like forvirret og venninne mine måtte være psykolog samt verge for å hjelpe meg tilbake igjen. Etter 1 år på konstant leting med mange skuffelser, trakk jeg meg tilbake og isolerte meg med skole. Dette resulterte i toppkarakterer, og jeg fikk selvtilliten tilbake igjen. Så jeg begynte på medisinstudiet!

Jeg våknet på forskjellige steder vært helg, og sex var alltid et must. Jeg var jo noe avhengig av "sex" siden mitt forrige forhold, så det ble rett og slett en vond sirkel. Med gårsdagens sminke i trynet, og pulesveis fra alle kanter gikk jeg hjem i walk of shame hver helg. Jeg ler når jeg tenker på alt det syke jeg har opplevd. Ikke nok med at jeg rotet med bestekompisen min som hadde dame, men jeg var utro med han i over 7 måneder. Jeg kjente damen hans og vi var gode venner før, men alt ble plutselig snudd på hode. Min bestevenn var like idiot som meg, og jeg bærer ikke noe nag mot han i senere tid selv om vennskapet vårt er ødelagt og over, samt vennskapet mitt til hans dame. Vennegjengen fikk med seg det ville udyret i meg som aldri fryktet menn, og fikk raskt et stempel, noe jeg faktisk ikke bryr meg om;)

Ei vandrende uredd jente fult av fyll, nerver, anger, status, og rus ble en del av hverdagen og plutselig satt jeg på andre siden av jordkloden å ruset meg på kokain, LSD, piller og alt som kunne takes. Weed ble en del av hverdagen, og dagene ble stadig mørkere. Fra en flink pike på skolebenken som startet på drømmestudiet, men som sluttet fordi det ikke føltes riktig satt jeg kun igjen med masse opplevelser om hvor mye rart jeg hadde gjort for å bli sett og elsket igjen. Etter å ha rundet av flere sexpartnere med diverse kjønnssykdommer kom jeg meg stadig tilbake til hverdagen igjen. Et lite håp om kjæreste tenkte jeg alltid på, selv om jeg tiltrakk meg bare drittsekkene' sikkert fordi jeg ikke fortjente ber.

Når jeg avsluttet "reisen" og kom tilbake til hverdagen besøkte jeg en flørt på veg hjem, dette var bestevennen til bestevennen jeg dreiv på med først. Jeg visste på forhånd at han likte å leke med jenter, men på dette tidspunkt hadde jeg mistet så mye selvrespekt at jeg ikke forventet mere, så jeg hoppet til køys med han igjen med et håp om kjærlighet. Dette funket selvfølgelig ikke, og alle ordene han ga meg ble aldri fulgt opp. Han var på kjøret, og jeg var på kjøret' og alle gangene vi lovet hverandre ting så ble de brutt. Igjen satt jeg igjen såret og knust av meg selv.

Dette er 2 måneder siden nå, og jeg ler, gråter, og tenker framover. Jeg hadde alt på stell, men det hele raste sammen. Nå har jeg endelig landet, og jeg begynner på skole igjen ganske snart, men med noe som passer meg bedre som person. Jeg holder meg unna menn for en lengre periode, og jeg har lagt vekk rusen jeg begynte med. Jeg ser framover, og gleder meg til å ta et større ansvar for et bedre følelsesliv samt egenverd:)

Håper dette kan være en oppvekker for folk som tar sine partnere forgitt. <3

Anonymous poster hash: b6381...970

[Ingrid89]

Hei.
Trist å høre at ting har vært så vanskelig for deg.

Men husk, det er i motbakke at det går oppover! Nå går det bare en vei.

Ta tiden til hjelp, prøv å ikke ha sex på en stund, og gjør det som gjør deg lykkelig!

Plutselig møter du noen som respekterer deg og tar vare på deg

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hvorfor starter du to tråder om samme emnet? Du er jo den samme som startet "Kjærligheten er farlig... HJELP!" - tråden....

Anonymous poster hash: e5320...23e

[AnonymBruker]

Hvis du skrev begge innleggene, eller uansett kanskje, er nok tiden inne for å få litt psykologhjelp av en som kan være litt tøff med deg når det trengs. Alle opplever å miste kjærlighet, men man må finne veien tilbake til det normale.

Anonymous poster hash: 22e9a...6e8

[AnonymBruker]

Hei.

Trist å høre at ting har vært så vanskelig for deg.

Men husk, det er i motbakke at det går oppover! Nå går det bare en vei.

Ta tiden til hjelp, prøv å ikke ha sex på en stund, og gjør det som gjør deg lykkelig!

Plutselig møter du noen som respekterer deg og tar vare på deg

Lykke til!

Tusen takk:) Jeg har det allerede bedre etter jeg postet dette innlegget, det var rett og sett terapi i seg selv. Gleder meg til 2014:)

Anonymous poster hash: be048...174

[AnonymBruker]

Hvorfor starter du to tråder om samme emnet? Du er jo den samme som startet "Kjærligheten er farlig... HJELP!" - tråden....

Anonymous poster hash: e5320...23e

Hei du:) Ser at du er litt negativ og bitter, går det bra med deg? Jo, jeg startet to tråder fordi jeg følte for å ytre meg mere:) Jeg følte meg mye bedre etter jeg postet dette, dette var rett og slett terapi i seg selv. Nå ser jeg fram til 2014 :D Håper du får et fint år forresten;)

Anonymous poster hash: be048...174

[AnonymBruker]

Hvis du skrev begge innleggene, eller uansett kanskje, er nok tiden inne for å få litt psykologhjelp av en som kan være litt tøff med deg når det trengs. Alle opplever å miste kjærlighet, men man må finne veien tilbake til det normale.

Anonymous poster hash: 22e9a...6e8

Hei:) Jeg hadde nok en litt vanskelig barndom til tider med vanskelige opplevelser, men fikk hjelp tidlig til å takle dette, men samtidig hadde jeg en veldig bra barndom med mange gode opplevelser. Jeg oppsøkte helsesøster tidlig og har vært i terapi i mange år:) Jeg har kommet meg langt der jeg er i dag, og er stolt av meg selv. Men når jeg fant ut at studiet ble feil så havnet jeg litt tilbake igjen. men jeg har det mye bedre nå allerede. Jeg ser fram til å starte på skolen igjen, og skal velge å ikke drikke alkohol på en stund. Jeg drakk i går men klarte å stoppe, samt ha det veldig moro. Så er allerede på god vei :D! Nå går jeg inn i et nytt år, og jeg gleder meg allerede til å starte:) Det var rett og slett terapi i seg selv å skrive dette innlegget, da jeg rett og slett følte meg lettere etter jeg postet det. Menn legger jeg på hylla for en periode, men jeg har allerede kontakt med en jeg dreiv på med for lenge siden, men jeg tar det meget med ro i frykt for å gjøre noe dumt. Takk for svar:)

Anonymous poster hash: be048...174