Sutring og frustrasjon om den "glade" tiden vi er inne i

[altflyter]

Dette innlegget er skrevet av en deprimert og bitter jente, så om du ikke ønsker sutring, ville jeg sluttet å lese nå. Dette er min utblåsning!

Hva er det som er så fantastisk med et nytt år? For meg betyr et nytt år: Atter et år i en mislykket tilværelse, atter et år eldre uten å ha fått til noe, atter et år med kjemping mot depresjonen og angsten. Atter et år i et liv jeg helst ville vært foruten. Atter et år hvor jeg kan se at alle løper forbi meg mens jeg står og spinner. Atter et år med selvforakt, sjalusi og håpløshet.

Jeg spyr snart av tekstmeldinger og facebookoppdateringer om hvor fantastisk alt er, hvor lykkelig alle er og det vissvasset. Det er uungåelig å lese enda hvor iherdig jeg prøver å ignorere det. Hadde jeg turd, hadde jeg postet dette på facebook:

Til helvete med gode ønsker og hurrarop. Nyttårsaften og julaften er bare en dag, akkurat som alle andre dager. Slutt å late som om alt er så jævla bra! Slutt å poste bilder av ditt fantastiske liv. Jeg orker ikke mer av det! 2013 og 2014 OOOH de tallene er jo så unike at vi bare er nødt til å endre livene våre totalt... siden dette ikke lar seg gjøre resten av året. Drit og dra! I morgen skal jeg gjemme meg under dynen med en flaske vin... Gleder meg til det hele er over.

Hurra for juletiden!

[AnonymBruker]

Gjør det da, om det får deg til å føle deg bedre. For meg er et nytt år et nytt blankt ark, men det betyr ikke at jeg nå skal ha tusen nye fortsetter osv. Jeg gir bare slipp på det som har vært. Om jeg får det til

Anonymous poster hash: ba4d9...a5d

[AnonymBruker]

Dette innlegget er skrevet av en deprimert og bitter jente, så om du ikke ønsker sutring, ville jeg sluttet å lese nå. Dette er min utblåsning!

Hva er det som er så fantastisk med et nytt år? For meg betyr et nytt år: Atter et år i en mislykket tilværelse, atter et år eldre uten å ha fått til noe, atter et år med kjemping mot depresjonen og angsten. Atter et år i et liv jeg helst ville vært foruten. Atter et år hvor jeg kan se at alle løper forbi meg mens jeg står og spinner. Atter et år med selvforakt, sjalusi og håpløshet.

Jeg spyr snart av tekstmeldinger og facebookoppdateringer om hvor fantastisk alt er, hvor lykkelig alle er og det vissvasset. Det er uungåelig å lese enda hvor iherdig jeg prøver å ignorere det. Hadde jeg turd, hadde jeg postet dette på facebook:

Til helvete med gode ønsker og hurrarop. Nyttårsaften og julaften er bare en dag, akkurat som alle andre dager. Slutt å late som om alt er så jævla bra! Slutt å poste bilder av ditt fantastiske liv. Jeg orker ikke mer av det! 2013 og 2014 OOOH de tallene er jo så unike at vi bare er nødt til å endre livene våre totalt... siden dette ikke lar seg gjøre resten av året. Drit og dra! I morgen skal jeg gjemme meg under dynen med en flaske vin... Gleder meg til det hele er over.

Hurra for juletiden!

Akkurat, akkurat slik føler jeg det også. Nyttårsaften er dog verst. En klem til deg om du vil ha!

Anonymous poster hash: 7a0dc...015

[altflyter]

Akkurat, akkurat slik føler jeg det også. Nyttårsaften er dog verst. En klem til deg om du vil ha!

Anonymous poster hash: 7a0dc...015

Sender gode klemmer til deg og Godt å vite at man ikke er alene om negative tanker oppe i alt dette "positive"

[JamesHardy]

Mange ganger man har lyst til å rive ned all glorifisering som finnes. Gjør jo ikke noe godt forsåvidt da. Man ønsker vel å bli sett der man er når man har det vanskelig også. Og det er faktisk mulig selv om det er mer utfordrende enn om man flyter rundt i en boble.

Jeg ønsker vel at alle skal ha det bra egentlig og unner de som har det bra å kunne være i det og dele det. Noen dager er det vanskelig å fprholde seg til så da lar jeg være å se på det. Andre ganger hvor jeg er mer oppe selv så kan jeg se på det og føle litt varme inne i dypet av meg selv også. Få litt tro på menneskeheten igjen liksom.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så fan av sånne statusoppdateringer, nettopp fordi jeg vet at mange av dem kommer fra folk som prøver å overbevise andre -og kanskje mest seg selv - at de har det fantastisk.

Men uavhengig av hva andre prøver å fremstille, reelt eller ikke, er jo ens egen "lykke". At noen har det bra har INGENTING med deg å gjøre, det er jo ikke begrenset med "lykke" sånn at de "bruker opp" din andel.

Det er din sutretråd og du har strengt talt ikke bedt om hjelp, men fra en tidligere deprimert dame: prøv å ignorere andre. Misunnelse over andres liv (i hvert fall det glansbildet de viser frem) gjør at man aldri blir fornøyd med egen tilværelse.

Anonymous poster hash: 924db...2d9

[andy capp]

Jeg er ikke så fan av sånne statusoppdateringer, nettopp fordi jeg vet at mange av dem kommer fra folk som prøver å overbevise andre -og kanskje mest seg selv - at de har det fantastisk.

Men uavhengig av hva andre prøver å fremstille, reelt eller ikke, er jo ens egen "lykke". At noen har det bra har INGENTING med deg å gjøre, det er jo ikke begrenset med "lykke" sånn at de "bruker opp" din andel.

Det er din sutretråd og du har strengt talt ikke bedt om hjelp, men fra en tidligere deprimert dame: prøv å ignorere andre. Misunnelse over andres liv (i hvert fall det glansbildet de viser frem) gjør at man aldri blir fornøyd med egen tilværelse.

Anonymous poster hash: 924db...2d9

Tror du har mye rett i det du skriver. Mange av de jeg er poster slike statuser er folk jeg vet har det tøft og vanskelig. Statusene er på ingen måte et bilde av det livet de lever. De prøver å skape et bilde av lykke, om det er mest for de som leser eller for sin egen del, det er usikkert.

De jeg vet har det "bra", poster svært lite på fb egentlig. Ikke sånn å forstå at de lever perfekte liv, men de er harmoniske og tar de utfordringene livet gir på strak arm og ordner opp på egen hånd.

I bunn og grunn handler det vel mye om å akseptere seg selv og gjøre det beste ut ev det, ikke leve livet for alle andre, men kun for seg selv. Først når du skaper din egen lykke, kan du bli lykkelig sammen med andre.

Så jeg hopper som regel fort over slike "lykkestatuser" på fb.

[Tabris]

Jeg tror dette med at "de som poster lykkestatuser er de som er mest ulykkelig" er en sannhet med modifikasjoner, og er noe man sier for å trøste seg selv. Selvsagt finnes det en del av dem, folk som sliter og som forsøker å skjule det med et falskt smil - også på Facebook. Jeg kjenner selv til noen sånne, hvor jeg vet at den rosenrøde hjerte-statusen er noe helt annet enn hva vedkommende fortalte til meg om situasjonen fire timer tidligere.

Men jeg kjenner også mange, inkludert meg selv, som poster lykkestatuser fordi man der og da ER lykkelig. Når jeg sitter under pleddet lille julaften med stemning, noe godt i glasset og god mat og gleder meg til jul - da er min FB-oppdatering helt oppriktig. Det handler ikke om "Se hvor bra jeg har det, jeg er bedre enn dere!". Det handler om at jeg vil dele min hverdagslykke, og kanskje spre noen positive vibber til andre.

For jeg blir også glad når jeg leser tilsvarende meldinger. Som regel kjenner jeg folkene godt nok til at jeg vet (dog selvsagt ikke alltid) om statusene er reelle eller ikke. Det er ikke alle som later som, og det er ikke alle som har vonde hensikter med å poste slike oppdateringer. For meg handler det om at hverdagslykke og å se det positive i det man møter er svært viktig - for det er hverdager det er mest av.

[AnonymBruker]

Jeg føyer meg gjerne til i rekken med sutring. Her har det vært så mye sutring og trassing fra barnet at jeg ikke ser ikke så mye å glede meg over. Sterilisering neste.

Anonymous poster hash: ce14b...7ff