Ventetid

[AnonymBruker]

Har truffet en fyr. Virker som en veldig ok mann, og på mange måter mer min type enn de fleste jeg har truffet. Vi har kun møttes en gang, for noen uker siden. Men har hatt kontakt i over to måneder. Vet jo ikke om om han er drømmemannen etter et møte, men har veldig lyst å bli kjent med han.

Nå har han sannsynligvis ikke mulighet for å treffes før om en, eller kanskje to, måneder. Vi bor noen timer fra hverandre. Hans grunner virker forsåvidt ok. Vil ikke si detaljene, men handler om både jobb, familie og helse. Så klart kan det vere jeg blir lurt trill rundt og bare er altfor naiv, men tror hans grunner er reelle. Og det er kanskje ikke så lurt å reise langt og presse inn et møte for to som har tanker og fokus på helt andre ting i livet. Har vert ærlig hele veien på hva jeg kan forvente og hva han kan love og ikke, og sier han har lyst å møter og bli kjent men at den er vanskelig å få til nett nå. Vi har ikke lova hverandre noe, annet enn å si ifra om en møter andre eller skulle miste interessen

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Noen tanker om det å vente så lenge på noen en ikke kjenner kanskje?

Anonymous poster hash: e1164...0eb

[AnonymBruker]

Hvis du ikke engang kjenner vedkommende ser jeg ikke helt poenget med å vente på noe som helst.

Anonymous poster hash: dc150...1a7

[AnonymBruker]

Alternativene er vell å holde kontakten og se hva som skjer om noen måneder/uker, og beholde håpet på at han er så bra som jeg tror. Eller å kutte kontakten og ikke bry seg mer med han.

Er ikke slik at jeg avviser andre om jeg møter noen i mellomtiden...

ts

Anonymous poster hash: e1164...0eb

[AnonymBruker]

Hørtes fornuftig ut, å endelig eventuelt kutte kontakten og ikke avvise andre i mellomtiden.

Å beholde håpet derimot, kan snu seg til å bli ditt værste mareritt. Tenkt på det?

Og da har du og på en måte lagt opp til det selv, fordi du ønsket å gå med håp om noe annet.

Skulle det bli dere igjen, så kan håpet heller komme tilbake da. Er unødvendig å gå rundt å håpe i mellomtiden og kaste bort livet sitt på ingenting, samtidig som en avviser andre muligheter og eventuelt, bare for å stikke enda flere kjepper i dine egne hjul..?

Anonymous poster hash: dc150...1a7

[AnonymBruker]

Hørtes fornuftig ut, å endelig eventuelt kutte kontakten og ikke avvise andre i mellomtiden.

Å beholde håpet derimot, kan snu seg til å bli ditt værste mareritt. Tenkt på det?

Og da har du og på en måte lagt opp til det selv, fordi du ønsket å gå med håp om noe annet.

Skulle det bli dere igjen, så kan håpet heller komme tilbake da. Er unødvendig å gå rundt å håpe i mellomtiden og kaste bort livet sitt på ingenting, samtidig som en avviser andre muligheter og eventuelt, bare for å stikke enda flere kjepper i dine egne hjul..?

Anonymous poster hash: dc150...1a7

Det er jo ikke enten eller. Avviser ikke andre selv om jeg holder kontakten.

Tenker jo på det med håp og skuffelse. Men samtidig så vil jeg nok gå og gruble og lure i evigheter om jeg bare kutter han ut. Han har de heller ikke gjort noe galt, er bare havnet i en situasjon som gjør det litt vanskelig å bruke nødvendig tid på å treffes. Og har fortalt meg dette, for at jeg ikke skal ha urealistiske forventninger.

Hadde det vert eg helt "normal" mann kunne jeg snudd ryggen og aldri hatt mer kontakt uten problem. Men han er ikke helt som andre jeg treffer. Det er liksom en for god sjanse til å la gå fra seg.

Jeg har aldri egentlig ingen plan om å kutte kontakten, så lenge han fortsetter å vise interesse. Men trenger nok å sortere litt tanker rundt dette.

Anonymous poster hash: e1164...0eb

[AnonymBruker]

Høres ut som dere kanskje burde prate litt sammen om disse tingene?

Eller det hjelper kanskje ikke, for alt jeg vet? Er dere flinke til å lytte til hva den andre ønsker, mener du?

Anonymous poster hash: dc150...1a7

[AnonymBruker]

Høres ut som dere kanskje burde prate litt sammen om disse tingene?

Eller det hjelper kanskje ikke, for alt jeg vet? Er dere flinke til å lytte til hva den andre ønsker, mener du?

Anonymous poster hash: dc150...1a7

Vi har prata en del om det. Jeg har vert tydelig på hva jeg forventer, og hva han forventer. Har fått vite en del om hans situasjon som er nytt for meg (ganske nytt for han også). Slik at jeg forstår litt mer. Å vente er helt ok, det er usikkerheten om hva jeg egentlig venter på som jeg må få litt orden på. Det å omstille hodet og forventningene tar litt tid. Og han klarer ikke si når eller egentlig om ting blir bedre med det første.

ts

Anonymous poster hash: e1164...0eb

[AnonymBruker]

Vi har prata en del om det. Jeg har vert tydelig på hva jeg forventer, og hva han forventer. Har fått vite en del om hans situasjon som er nytt for meg (ganske nytt for han også). Slik at jeg forstår litt mer. Å vente er helt ok, det er usikkerheten om hva jeg egentlig venter på som jeg må få litt orden på. Det å omstille hodet og forventningene tar litt tid. Og han klarer ikke si når eller egentlig om ting blir bedre med det første. ts Anonymous poster hash: e1164...0eb

En del om det, sier du? Hva vil det si? Nærmere ett år eller lignende?

Og hvordan har det vært tidligere? Har du trodd at du hadde han litt på gli kanskje og derfor ikke hatt lyst til å bli "vippet av pinnen" liksom og gjorde en hel seanse av dette eventuelt fordi det skulle bety noe utenom det vanlige evt?

Nå kunne jeg jo like gjerne ha spilt Lotto her da.

Og jeg har vært i en litt lignende situasjon som deg en gang. Men jeg gikk ikke å ventet på noe som helst og jeg holdt meg også lagt unna midlertidig slik at henne kunne få styre på med livet sitt slik henne ønsket, med dem hun ønsket å være med. Og jeg så ikke helt poenget i å ligge meg oppi det i det hele tatt.

Men hvis jeg hadde - hadde jo gjerne historien til ganske mange ha sett noe annerledes ut, tror du ikke?

Og utspillene hadde nok aldri havnet der de gjorde heller, hvis jeg ikke hadde holdt meg borte.

Poenget er, går man rundt med håp for noe så ødelegger en bare seg selv, på så mange måter. Og man går glipp av livet som svinner henn i "mellomtiden", hvis det eventuelt skulle skje noe senere i livet.

Noe en aldri har noen garantier for i det hele tatt. Men som det ble nevnt tidligere en gang her inne, hvis en absolutt føler for å kjøre livet sitt å grøfta, så er det vel bare å kjøre på da. Eller noe sånt.

Anonymous poster hash: dc150...1a7

[AnonymBruker]

En del om det, sier du? Hva vil det si? Nærmere ett år eller lignende?

Og hvordan har det vært tidligere? Har du trodd at du hadde han litt på gli kanskje og derfor ikke hatt lyst til å bli "vippet av pinnen" liksom og gjorde en hel seanse av dette eventuelt fordi det skulle bety noe utenom det vanlige evt?

Nå kunne jeg jo like gjerne ha spilt Lotto her da.

Og jeg har vært i en litt lignende situasjon som deg en gang. Men jeg gikk ikke å ventet på noe som helst og jeg holdt meg også lagt unna midlertidig slik at henne kunne få styre på med livet sitt slik henne ønsket, med dem hun ønsket å være med. Og jeg så ikke helt poenget i å ligge meg oppi det i det hele tatt.

Men hvis jeg hadde - hadde jo gjerne historien til ganske mange ha sett noe annerledes ut, tror du ikke?

Og utspillene hadde nok aldri havnet der de gjorde heller, hvis jeg ikke hadde holdt meg borte.

Poenget er, går man rundt med håp for noe så ødelegger en bare seg selv, på så mange måter. Og man går glipp av livet som svinner henn i "mellomtiden", hvis det eventuelt skulle skje noe senere i livet.

Noe en aldri har noen garantier for i det hele tatt. Men som det ble nevnt tidligere en gang her inne, hvis en absolutt føler for å kjøre livet sitt å grøfta, så er det vel bare å kjøre på da. Eller noe sånt.

Anonymous poster hash: dc150...1a7

Tror du missforstår situasjonen litt. Dette er et ganske nytt kjennskap, men vi har fått en veldig god kontakt på kort tid. Dette med ventetid og at det ikke kommer til å skje stort på en stund er helt nytt, dvs snakk om ting som har oppstått/kommet fram i løpet av de siste par ukene.

Vi har ikke hatt noe mere forhold tidligere enn det vi har nå. Planen har vert at vi etter jul skulle få til å treffes mer og da finne ut om det er grunnlag for noe serriøst. På grunn av hans situasjon (og litt min) så skjer ikke det før tidligst om noen måneder.

Jeg har ikke akkurat stort å tape på å holde kontakten og se hva som skjer når de månedene er gått. Sjansen er jo tilstede for at han finnes noen andre i mellomtiden, det samme kan skje med meg.Vi har som sagt ikke lova hverandre annet enn å gi den andre beskjed om en av en eller annen grunn mister interessa. Så det er bare den perioden med usikkerhet om dette er noe som kan utvikle seg eller ikke som blir en del lenger enn planlagt...

Anonymous poster hash: e1164...0eb