Har det blitt en trend blant unge å være psyk?

[AnonymBruker]

Sitter og leser gjennom twitterfeeden og det jeg finner mest av er jenter som skriver om sine psykiske lidelser og andre som kommenterer at de diagnostiserer seg selv. Det virker som psykisk sykdom har blitt et lokkemiddel for å få oppmerksomhet og trøst.

Går jeg videre til nettstedet "ask", finnes jeg ungdommer som skriver "hvis jeg får 500 likes slutter jeg å kutte meg", er dette greit? Det får være opptil hver enkelt hvorvidt en vil publisere psykdommen sin, men om man VIRKELIG sliter, gjør man sånn? Og om man gjør det uansett, er man egentlig frisk da heller?

Huff, dette ble litt rotete. Men jeg håper dere forstår

Anonymous poster hash: c8269...95d

[AnonymBruker]

Det er i allefall veldig trendy å gå til psykolog. Med den konsekvenset at mye av kapasiteten til psykologer går med til å snakke tull og tøys til friske folk. Tid som kunne vært brukt til å hjelpe de som virkelig trenger det.

Kjendiser som går til pyskolog er jo nærmest en selvfølge i de kretser.

Anonymous poster hash: 5ad24...960

[Tabris]

Jeg føler slikt kan bli en trend i enkelte miljøer - delvis for å få oppmerksomhet, og delvis for å passe inn. Det kan være litt "kult" i de rette miljøene. I den gjengen jeg var med i en del år, så var det mye snakk om bipolar lidelse. Og innen kort tid hadde fem-seks stk av gjengen selvdiagnostisert seg selv med bipolar lidelse...

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et hån mot de som virkelig sliter, det er ikke morsomt å faktisk ha de lidelsene.

Anonymous poster hash: b82ac...e1d

[Gjest HappyWaffle]

hvem er det som frivillig stempler seg selv som psykisk syk? har ei venninne som er det, å hun har det neimen ikke lett altså! det er jo et direkte hån mot de som faktisk er syke, da flere og flere vil si "nesj, du overreagerer sikkert"

[AnonymBruker]

Jeg synes det er et hån mot de som virkelig sliter, det er ikke morsomt å faktisk ha de lidelsene.

Anonymous poster hash: b82ac...e1d

TS her

Det er det jeg også tenker. At om du faktisk ER syk, ville du ikke gjort alt for at alle skulle ha greie på det. Dessuten, en virkelig syk person vil bare bli frisk, og jeg synes ikke dette henger sammen med å legge ut alt om sykdommen sin på sosiale medier..

Anonymous poster hash: c8269...95d

[Gjest Kim]

Nå er det vel slik at hvis du faktisk sliter psykisk, så ønsker du ikke at folk skal vite det.

Det er liksom din "hemmelighet" Psykiske problemer er fortsatt ikke så akseptert i Norge.

Mange er vel bare opptatt av oppmerksomhet, sosiale medier er jo den ultimate ropert i så måte, alle har vel blokkert en "venn" eller flere etter at man har gått lei av å lese om alle deres meninger og livsdetaljer...

[Gjest Blomst83]

Nå vet ikke jeg

TS her
Det er det jeg også tenker. At om du faktisk ER syk, ville du ikke gjort alt for at alle skulle ha greie på det. Dessuten, en virkelig syk person vil bare bli frisk, og jeg synes ikke dette henger sammen med å legge ut alt om sykdommen sin på sosiale medier..

Anonymous poster hash: c8269...95d

Det må jeg protestere. Det finnes mange blogger der ute med jenter som er alvorlig psykisk syke, som bruker blogg som et verktøy mot friskheten,eller andre som ønsker å sette et ansikt på psykisk sykdom.

[Gjest Inferno]

Special snowflakes.

Alle er så dype og filosofiske og melankolske og har det så tungt og vanskelig og er så sterke på tross av det at det er rent latterlig.

[Gjest Blomst83]

Nå er det vel slik at hvis du faktisk sliter psykisk, så ønsker du ikke at folk skal vite det.

Det er liksom din "hemmelighet" Psykiske problemer er fortsatt ikke så akseptert i Norge.

Mange er vel bare opptatt av oppmerksomhet, sosiale medier er jo den ultimate ropert i så måte, alle har vel blokkert en "venn" eller flere etter at man har gått lei av å lese om alle deres meninger og livsdetaljer...

Jeg sliter psykisk,og jeg er fult åpen om det. Jeg er for åpenhetOg ja det hender jeg bruker facebook fra tid til annen,men det er ikke for å få oppmerksomhet,men får å sette ansikt på ting og bryte ned tabuer.

[Krysopras]

Blei en gang i tida overtalt av skolerådgiveren på vgs til å oppsøke hjelp, men ombestemte meg brått da det blei slått opp i media at det var blitt trendy for unge å gå til psykolog. Dette var 10-12 år tilbake. Dette ville jeg ikke vedkjenne meg, heller ta avstand fra, så jeg oppsøkte aldri hjelp. Ville ikke sammenlignes med mote-emoene. Håper ikke flere som oppriktig sliter, skremmes vekk fra å oppsøke hjelp pga slike oppslag, som jeg dessverre gjorde.

[Longgone]

Jeg er av den oppfatning at dem som sliter mest, er dem som ikke forteller noe om det.

[Alayne]

Jeg tror de som gjerne skriker høyest har ett oppmerksomhetsbehov mer enn en diagnose. Også tror jeg dullingen av mange av de unge i dag gjør tilværelsen værre. Man får høre at man er super spesiell, man kan gjøre akkurat hva man vil, bli hva man vil, ungdom får klær til titusenvis av kroner og støtte og oppbacking hele veien. Og så en dag får de den virkelige verden i fleisen. En dag tar også velferden her i landet slutt, er nok mange som må igjennom en reality check når den tiden kommer. Når man er vant til å leve i et beskyttet miljø, blir plutselig litt motgang veldig tøft. Og jeg tror mange i dag sliter på grunn av dette.

Jeg sier ikke at det er mange som ikke har alvorlige problemer, eller som virkelig sliter psykisk (jeg er blant de selv), men plutselig har jo "alle" en diagnose virker det som.

[hoyrepikenxo]

Nå vet ikke jeg

Det må jeg protestere. Det finnes mange blogger der ute med jenter som er alvorlig psykisk syke, som bruker blogg som et verktøy mot friskheten,eller andre som ønsker å sette et ansikt på psykisk sykdom.

Og det er jeg fullt klar over Poenget mitt er at mange (kanskje særlig tenåringsjenter), ser hvor mye oppmerksomhet disse får og trakter etter den samme. Og da er det lett å si at "jeg er psykisk syk".

[Gjest Blomst83]

Jeg er av den oppfatning at dem som sliter mest, er dem som ikke forteller noe om det.

I starten ja,men etterhvert tar psykdomen så overhånd at det ikke lar seg skjule lenger.

Og det er jeg fullt klar over Poenget mitt er at mange (kanskje særlig tenåringsjenter), ser hvor mye oppmerksomhet disse får og trakter etter den samme. Og da er det lett å si at "jeg er psykisk syk".

Ok. Da er jeg litt mer med

[pinar]

Ikke alle som sliter psykisk er lukkede om det, jeg for min del kan være selektiv åpent om mine ting, fordi jeg tror at andre kanskje lettere da kan forstå mitt reaksjonsmønster på enkelte ting.

[AnonymBruker]

TS her.
Selv sliter jeg veldig, har vært mye borte fra skolen i høst, noe som har ført til spekulasjoner. Jeg har etterhvert skjønt at grunnen til at folk snakker bak ryggen min istedenfor til meg, er fordi det kan være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til psykisk syke, og det respekterer jeg. Derfor har jeg begynt å være mer åpen om det, det gjør det enklere for andre å vite hva som er greit å spørre om, si osv :-)

Det jeg sikter til i tråden her, er ikke om folk er åpne eller ikke, men alle de som begynner å trakte etter å være psyke fordi de ser hvor mye oppmerksomhet og sympati man kan oppnå.

Anonymous poster hash: c8269...95d

[Sophie]

Har aldri hørt at dette er en trend. Vet at flere av mine tidligere klassekamerater og et par eks-venninner har slitt og sliter med alvorlige psykiske lidelser, men det er et fåtall som skriver om det. Mitt inntrykk er at de som snakker mest om det, ofte er de som er såpass syke at de relaterer seg til sykdommen i ganske stor grad.

Edit: Må presisere at jeg synes det er positivt med åpenhet, men jeg synes det er synd at enkelte benytter psykiske lidelser utelukkende for å høste sympati, uten at det stikker veldig dypt.

Endret 30. desember 2013 av Madelyne

[AnonymBruker]

Leger burde heller lete etter årsaker hvorfor flere og flere går på en smell. Er det 1.worlds problem? Vi har det for godt? For trygt, for mye penger, for mange valgmuligheter, for mye av det gode?

Eller er det sammenligningen av andre, blogger vi leser, følelsen av mislykkethet når `alle` reiser på ferie- har mange venner, kjøper alltid det siste nye, tjener godt, har perfekte barn osv?

Hvis vi kunne slappet mer av, ikke brydd oss så mye om hva andre gjør og kjøper, hvem de er sammen med, hva de tjener osv. Tror mye ville vært bedre da?? Hva tror dere?

Anonymous poster hash: e3482...fe6

[AnonymBruker]

Offermentaliteten til kvinner.

Anonymous poster hash: b54d9...49a