Gå fra å være samboer til avstandsforhold?

[Gjest snoopy_93]

Hei! Går rett på spørsmålet og tar storyen til slutt.

Har du gått fra samboerskap til avstandsforhold? Hvordan gikk dette? Mtp forholdet og andre ting?

Jeg ser meg nemlig nødt til å flytte fra kjæresten og svigermonsteret før jeg vandrer inn i en ny depresjon.

Vi måtte flytte fra en leilighet vi leide fordi utleieren var vanskelig å ha noe som helst å gjøre med samtidig som det bodde en litt eldre mann der som begynte med trakassering av min kjæreste. Sendte meldinger til kjæresten om at han hadde tipset politiet ang hans bruk av narkotika. (Kjæresten har røyka sigar én gang og tok et halvhjerta trekk av en vanlig malboro rød da vi var i tr.heim for rundt en måned siden. Dog er ikke dette narkotika og han har heller aldri prøvd narkotika )

Vi flyttet da inn til svigermor og det gikk en stund før helvete startet. På dette tidspunktet var jeg i en depresjon og hadde nylig blitt "diagnostisert" med depresjon, sosial forbi og panikk-artet angst, og var sykemeldt 100% om jeg ikke husker helt feil.

Jeg jobbet meg opp og frem og har det siste halvåret kommet mer og mer tilbake i arbeid og var lykkelig. Over nyttår starter jeg i 100% stilling igjen og jeg gleder meg.

Problemet er at hver helg så har svigermor bestemt at vi skal være oppe mellom kl 08 og 10. I og for seg greit, men frustrerende å ikke få hvile ordentlig ut etter en lang uke hvor jeg står opp 05:20 og er hjemme i 16:30 tiden og ikke er i seng før klokka er mellom 23 og 00:30. I helgene har jeg alltid pleid å bruke den tiden jeg trenger av søvn og andre ting og har da stått opp et sted mellom 11:30 og 12:30.

Svigermor legger også planer for oss som vi ikke får vite om før minutter før det skal skje. Selv på dager hvor hun vet at jeg og kjæresten har planer skal hun stikke kjepper i hjulene og surmule over alt som er ille med oss. Det ender da med at vi må legge om planene og avlyse det vi skulle gjort for å blidgjøre henne.

Eks hadde kjæresten avtalt med en kompis om å besøke han i tr.heim, det er en biltur på 6-8 timer avhengig av vei og vind. Han hadde kommet nesten halvveis da svigermor ringte og måtte på død og liv ha han hjem igjen fordi hun skulle på julebord dagen etter. Noe som ikke var avtalt på forhånd annet en en forespørsel fra henne da kjæresten sa at han egentlig hadde andre planer og at han ikke orket å diskutere dette akkurat da.

Han måtte snu og kjøre hjem igjen. Da hadde svigermor også plutselig bestemt at han måtte kjøre kollegaen hennes hjem også.

Andre ganger avtaler svigermor med lillesøsteren til typen at han kan kjøre henne hit og dit, uten å si noe til kjæresten på forhånd. Om han ikke kan pga andre planer får han høre hvor egoistisk han er og at han kun tenker på seg selv. Da har vi kanskje allerede hentet lillesøsteren i fire tiden på natta x-antall ganger de siste to ukene, midt i uka.

Ellers når vi er ute og er opptatte spamringer hun oss begge. Sender melding etter 6.ringet og sier "ring meg", så går det to minutter og hun ringer 6 nye ganger. Det er ikke alltid man får svart på telefon når man fikser bil og har en motor på vei inn i en bil og begge er opptatte med å få motoren riktig ned, feste motorfestene osv.

Når vi får tid og ringer opp igjen blir hun vanskelig og nekter å si hva hun ringte for. Det ender med at hun legger på i sinne fordi vi ikke hadde tid til å snakke akkurat da hun ringte. Hun legger også ut om at det er dårlig gjort å oppføre seg sånn og ikke svare på telefonen.

(Hun ble til og med sur på meg når hun ringte meg og jeg ikke fikk tatt den fordi jeg var på jobb)

Hun har også tusen prosjekter på gang hjemme og stua er ikke i bruk fordi den skulle hun pusse opp og legge gulv osv og det var ikke måte på. Stua har vært uten gulv i halv annet år. Hun kan også plutselig bli sint på oss for at vi har planer og komme med at "dere lovte at dere skulle hjelpe med å tømme stua i dag!" Selv bidrar hun ikke så alt for mye.

Sover vi lengre en kl 10 får vi preken om at vi er barnslige og at vi må bli voksne. Sover lillesøsteren til typen til klokka er fire på ettermiddagen bare ler svigermor og sier noe som "det betyr bare at du trengte det"

Hun maser også om at vi må hjelpe til hjemme og vi er enige, greia er at når vi først gjør noe så mener hun at vi gjør det feil osv. Vasker jeg mine egne klær på 40* er det helt feil program for de klærne osv. Jeg har vasket klærne mine siden jeg var 10år og ingen av klærne mine har blitt ødelagte.

Sier man i mot henne så kan du også banne på at du får vite hvor umoden, teit og barnslig du er.

Da jeg og kjæresten bodde for oss selv med en kompis skaffet vi oss akvarie. Jeg har blitt glad i dette og finner en slags ro når jeg ser på fisken som svømmer at og fram. Dette karet må jeg enten kvitte meg med eller sette på rommet mitt hos mine foreldre for hun vil ikke ha det der.

Jeg kjenner på meg selv nå, mens jeg sitter på jobb (skrev innlegget som utkast hjemme for et par dager siden) at jeg ikke har det noe bra psykisk. Jeg sitter og holder igjen tårene, smiler falskt. Jeg kjenner og vet at jeg ikke klarer å gjøre jobben min ordentlig nå. Jeg vil hjem, men jeg vil ikke hjem pga at jeg vet hva som venter meg når jeg kommer hjem.

Så nå, vurderer jeg altså å flytte. Enten med eller uten kjæresten. Jeg føler meg ekstremt slem dersom jeg flytter alene fordi jeg vet at han også sliter med dette. Han har dog ingen jobb og får ikke bidratt økonomisk - så det kan bli vanskelig.

Jeg skal snart til legen også og spørre om det er mulig at hun ringer psykologen jeg hadde og spør om det er muligheter for at jeg kan komme tilbake igjen.

Takker for svar på forhånd!

[Gjest snoopy_93]

Må også legge til at kjæresten forstår meg og prøver så godt han kan å hjelpe, og snakke med mora si - men til ingen nytte.

[Lea2]

Jeg ser bare en løsning: Dere finner en ny leilighet og flytter så fort som mulig. Selv om det er et rom på 15m2 så er det bedre enn dette.

[Gjest snoopy_93]

Jeg leter og leter, men i dette området er det ingenting jeg har råd til på kun min lærlinglønn. Er jeg heldig og får borteboerstipend kan jeg klare å betale leie og kanskje litt mat.

Edit; jeg kan få råd til noe når jeg går opp i lønn i juni 2014, men tviler på at jeg holder ut hos svigermor til da.

Endret 30. desember 2013 av snoopy_93

[AnonymBruker]

Hei! Går rett på spørsmålet og tar storyen til slutt.

Har du gått fra samboerskap til avstandsforhold? Hvordan gikk dette? Mtp forholdet og andre ting?

Ja. Det gikk ikke veldig bra og jeg ville aldri gjort det igjen.

Anonymous poster hash: 650d3...8b0

[fruBeist]

Jeg har gått fra samboer til avstandsforhold. Forholdet gikk dit høna sparker etter noen måneder.

Nå skal det sies at forholdet ikke var bra i utgangspunktet og hadde tatt slutt før eller siden uansett.

Siden du har fått diagnose, får du noen form for behandling?

Lykke til

[Gjest snoopy_93]

Jeg har gått fra samboer til avstandsforhold. Forholdet gikk dit høna sparker etter noen måneder.

Nå skal det sies at forholdet ikke var bra i utgangspunktet og hadde tatt slutt før eller siden uansett.

Siden du har fått diagnose, får du noen form for behandling?

Lykke til

Jeg gikk hos psykolog i et år, men sluttet fordi ting gikk veldig bra. Jeg tør påstå at jeg var lykkelig. Så ble ting sånn som nå og da kjenner jeg at det hadde vært fint med noen å snakke med igjen.

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har flere ganger hatt avstandsforhold i forbindelse med studier og jobb. Dog ikke mer enn et år om gangen, og med hyppige besøk. Og det har gått bra, nå er vi samboere igjen

Jeg syns du skal flytte ut snarest! Selv med lærlinglønn, må det gå an å finne et sted å bo? Du tjener vel minst like mye som studenter?

Innser at jeg har verdens beste svigermor, når jeg leser dette. Hun høres helt forferdelig ut! Kom deg bort derfra, skjønner ikke at dere i det hele tatt flyttet hjem til henne, din kjæreste må vel ha visst hvordan hun er?

Anonymous poster hash: 1286d...b61

[AnonymBruker]

Kan dere ikke flytte inn til dine foreldre? Kan da ikke være verre enn å bo hos svigermor.

Anonymous poster hash: 512d3...ffa

[AnonymBruker]

Hvorfor kan han ikke jobbe?

Anonymous poster hash: 37555...de5

[AnonymBruker]

Kan det være hennes måte på å legge press på dere for å få dere ut? Neppe drømmen til noen foreldre å få en arbeidsledig sønn med samboer hjem for å bo. Kjæresten din må snarest komme seg i jobb slik at dere kan få dere en leilighet sammen!

Anonymous poster hash: 47b2e...5d3

[Gjest bustyvel]

Jeg hadde ikke orket en mann uten baller som lar mamma'n herse med seg og som attpåtil ikke jobber. Flytt. Uten han.

[Mistymya]

Har ikke lest alle svar, men her er mine tips: Som lærling på lav lønn har du nok rett til borteboerstipend (Lånekassen) Du kan også søke om lån i tillegg. Kjæresten din bør skaffe seg jobb før han flytter med deg

[Gjest snoopy_93]

Har ikke lest alle svar, men her er mine tips: Som lærling på lav lønn har du nok rett til borteboerstipend (Lånekassen) Du kan også søke om lån i tillegg. Kjæresten din bør skaffe seg jobb før han flytter med deg

Har søkt borteboer, men fikk avslag..

Kjæresten kan ikke jobbe pga ymse ting. Han er under utredning.

Hos mine foreldre kan vi ikke bo, da må jeg bytte lærested.

Jeg leter og leter etter noe vi kan bo i.

Svigermor har også siden jeg skrev innlegget stått utenfor rommet vårt som er låst og trua med å bryte seg inn, sagt at vi ikke er bra for hverandre og bryter hverandre ned og at hvis jeg flytter så skule hun sørge for at vi ikke fikk være sammen noe mer, (ikke direkte slik hun sa det, men var slik jeg tolket det)

[Gjest bustyvel]

Vil du bruke fremtiden din på en mann som ikke vil jobbe og en svigermor som høres lettere ustabil ut? FLYTT.

[AnonymBruker]

Flytt ut, og kvitt deg med den fyren snarest! Du må ha en MANN som jobber, og som drar deg OPP av depresjonen. Du kan ikke være psykisk syk og atpåtil leve med en mann som ikke jobber!

Anonymous poster hash: d072d...990

[Gjest snoopy_93]

Jeg har jo sagt at det er visse grunner til at han ikke jobber! Han er ikke frisk.

Det var dessuten ikke kjæresten innlegget var om, men hva man skal gjøre. Å dumpe han fordi svigermor ikke er god ser jeg på som en ekstremt dårlig grunn.

[AnonymBruker]

Hvis han ikke er frisk får han vel penger fra nav? Ingen grunn til å mure seg inne hos mor når man er myndig, så lenge han har grunner får han støtte fra nav.

Anonymous poster hash: 47b2e...5d3

[strawberry]

Virker iallefall som om kjæresten din må lære seg å si nei til moren sin!