Fornærmet farmor

[AnonymBruker]

Ingen tvil om at samboers farmor kan være vanskelig. Hvis noen glemmer bursdagen hennes, så kan man være sikker på at man hører det fra henne ved neste møte. Hun bare må kommentere på dette, det er åpenbart veldig viktig for henne at barnebarna ringer, selv om det bare blir av "plikt".

Hun har bare to guttebarnebarn, min kjæreste pleier å ringe henne, men hans bror gidder ikke. Han legger ikke skjul på at han ikke liker henne.

Dette blir så dumt.

Men skal de fortsette å ringe henne av plikt hver fødselsdag, eller skal de ikke føye hennes behov bare for at hun gjør et nummer ut av det. Det er ikke alltid hun ringer dem på deres fødselsdag, så det bruker jo svigerbror mot henne.

Selv synes jeg nok at svigerbror virker litt umoden og mangler forståelse for at hun er en gammel og ensom dame. Hun ødelegger også for seg selv ved å bringe det på bane men...

Anonymous poster hash: bfdc0...5f5

[Cathrine88]

Selvfølgelig skal de fortsette å ringe henne uten å lage en barnslig krangel ut av det. Hvor vanskelig kan det være å ringe bestemoren sin en gang i året?

[Bernardette]

Hvis de har så jævelig tungt for å ta EN telefon i året, sliter de med noe som sitter ganske dybt.

[Gjest Blondie65]

Kan man ikke fortelle farmor at det man ikke kan forvente mer av andre enn man er villig til å gi selv? I min verden er det mange måter å huske på en bursdag på, det må ikke være en telefon på dagen. Så skal det også sies at jeg hadde strukket langt i retning en blid og fornøyd farmor, men jeg hadde ikke funnet meg i å bli hengt ut fordi jeg glemte det en gang.

[AnonymBruker]

Vel hun ødelegger for seg selv ved å ha høye forventninger til tross for at hun ikke har god kontakt med barnebarnet. Virker som din svigerbror og hans farmor har en del å ordne opp i?

Det er ikke alltid lett, og ofte så blir de gamle barnsligere med alderen, så da blir det nesten opp til de yngre å være den voksne i situasjonen. Høres ut som de er begge to like barnslige da?

Anonymous poster hash: 008f6...49e

[Athene]

Når det gjelder eldre og barn har jeg lært meg å utvise en god del mer forståelse enn ovenfor voksne mennesker. Krav, sinne og kjefting bunner som regel i at det betyr mye for dem, men at de ikke klarer å uttrykke det med riktig type følelser.

Selv om eldre burde vite bedre skjer det ofte et eller annet med alderen, der man får tilbake noe av egoismen og den irrasjonale tankegangen man hadde som barn. Det har jeg sett både på mannens og min side.

Det koster så lite å stille opp litt.

[AnonymBruker]

Kan man ikke fortelle farmor at det man ikke kan forvente mer av andre enn man er villig til å gi selv? I min verden er det mange måter å huske på en bursdag på, det må ikke være en telefon på dagen. Så skal det også sies at jeg hadde strukket langt i retning en blid og fornøyd farmor, men jeg hadde ikke funnet meg i å bli hengt ut fordi jeg glemte det en gang.

Det er jeg enig i, men det er dessverre ikke snakk om å bare glemme det "en gang". Foreldrene til samboer og hans bror minner dem til og med om det. At broren ikke ringer er bare på pur trass.

Foreldrene hans er oppgitte, men jeg tenker at de nok har trådd feil ved å baksnakke "farmor" litt for mye foran barna.

Men samboer og bror får alltid noe av henne til bursdag, et kort, et ring og alltid en liten pengegave. Så selv om hun ikke alltid ringer på selve dagen, gir hun alltid en oppmerksomhet. Mistenker svigerbror for å være litt umoden og lite empatisk på mange områder - dette har vist seg på andre områder i det siste også.

TS

Anonymous poster hash: bfdc0...5f5

[AnonymBruker]

Vel hun ødelegger for seg selv ved å ha høye forventninger til tross for at hun ikke har god kontakt med barnebarnet. Virker som din svigerbror og hans farmor har en del å ordne opp i?

Det er ikke alltid lett, og ofte så blir de gamle barnsligere med alderen, så da blir det nesten opp til de yngre å være den voksne i situasjonen. Høres ut som de er begge to like barnslige da?

Anonymous poster hash: 008f6...49e

Hehe, ja du kan så si. Hun bor et stykke vekk fra familien og er nok redd for å ikke være verdsatt. Hun har også hatt et problematisk forhold til min kjærestes foreldre til tider, kontakten var til og med brutt en periode, selv om det er i orden nå.

Men du har rett. En av dem må være den voksne. Og det blir nok ingen av dem foreløbig.

Kjæresten har vurdert å si til henne at hun burde la være med å kommentere en glemt bursdag, da dette gjør værre. Men jeg er usikker på om det er det riktige å gjøre....

Ts

Anonymous poster hash: bfdc0...5f5

[AnonymBruker]

Når det gjelder eldre og barn har jeg lært meg å utvise en god del mer forståelse enn ovenfor voksne mennesker. Krav, sinne og kjefting bunner som regel i at det betyr mye for dem, men at de ikke klarer å uttrykke det med riktig type følelser.

Selv om eldre burde vite bedre skjer det ofte et eller annet med alderen, der man får tilbake noe av egoismen og den irrasjonale tankegangen man hadde som barn. Det har jeg sett både på mannens og min side.

Det koster så lite å stille opp litt.

Ja, takk for godt innspill. Et godt argument for å stille opp litt for de eldre

TS

Anonymous poster hash: bfdc0...5f5

[Zess]

Bestemødre skal man tekkes til de er borte. Man svelger pent sine kameler av hensyn til slekta og pliktfølelsen. Så enkelt er det.