Rop om hjelp

[OppgittFarTil2]

Jeg og min samboer (begge tidlig/midten i 30-årene) har vært sammen i fem år og som i alle forhold var det fantastisk i begynnelsen - og hverdagen tok etterhvert oss igjen. Det ble først en jente, så en til og nå er vi her i en firerom. Ikke uvanlig fra veldig mange andre. Det siste året har jeg følt at vi har mindre og mindre å snakke om og at vi har stadig mindre til felles. Vi liker begge serier/film innenfor krim og har samme smak innen møbler (estetikken) og våre to små vi har sammen. Problemet er at det stopper opp der, egentlig...

Hun er en flink (og noe utålmodig:) mor med stor vennekrets og kan snakke om alt fra a til å med de fleste. Når det kommer til samlivet, så er helt klart hennes nattjobb noe som tærer (hardt) på forholdet, en uke på og en uke av. Dette har også resultert i en distansering da søvn var noe som tok overhånd for hennes del (2-delt søvnsyklus; morgen til formiddag og kveld til tidlig natt).

Dette førte for mitt vedkommede at vi ble dratt stadig mer fra hverandre. Jeg kjøpte meg PS3 og spilte nok mer enn jeg burde, men hva har det å si når hun uansett sover? (Feil tankegang ja, jeg vet). For to-tre måneder siden kom jeg over informasjon som viste at en tredje person var involvert. Vi tok samtalen, fikk luftet ting på godt og vondt og det skjedde angivelig ikke noe, men den knekken der var hard å svelge. Når alt kom til at var grunnen et skrik om oppmerksomhet og for mye PS3 fra min side. PS'en brukes nå kun når hun jobber og det er helt greit.

Tilliten er svekket og det kommer den til å være fra min side en god stund til, spesielt siden jeg tenker hvor langt det kunne ha gått dersom jeg ikke kom over det jeg gjorde. Destruktiv tankegang, men hvem tenker ikke slik?

Vi har som nevnt to barn sammen og har begge skilte foreldre, så det å la ungene oppleve det vi gjorde er ikke noe vi ønsker. Utfordringen ligger i kommunikasjonen og at vi nesten ikke har noe til felles, tingene hun snakker om er ofte uinterresante for meg og jeg føler at det også går andre veien også - selv om man prøver å engasjere seg.

Sitter igjen med følelsene at stadig oftere er "falskhet" som rår der man nikker med hodet, smiler pent og virker interessert for å ikke såre den andre. Ulikheter og felles interesser er viktige i ethvert forhold og kommunikasjon er vel så vitkig, men det har kommet til et stadie hvor jeg ikke ser lyset i andre enden..

Er det en slags fem-års krise hvor de forskjellene som en gang sjarmerte, plutselig blir frustrerende? Alle forhold har sine opp- og nedturer, men jeg sitter igjen med følelsen at det eneste som holder forholdet vårt sammen er våre to jenter. Slik skal det ikke være om man ønsker å leve (noenlunde) lykkelig.

Vet ikke om du har opplevd dette eller om kjenner noen som har vært i samme sko, hvis du har, så ber jeg deg om dine råd....

Endret 30. desember 2013 av OppgittFarTil2

[AnonymBruker]

Første råd er å enten tilgi henne for å involvere seg med en annen eller gjøre det slutt. Å gå å gnage på det vil drepe forholdet. Regner med at du har gjort det klinkende klart at om noe sånt skjer igjen så er det slutt. Så da må du bare stole på at hun fikk seg en så pass kraftig smekk at det ikke vil skje igjen.

For å få felles interesser og noe å snakke om så må dere gjøre en innsats. Ting blir sjeldent spennende av å sitte i sofaen. Reis på tur, ta et kurs i vinsmaking eller noe sånt. Finn noe som begge har lyst til. Snakk med henne og si at du vil noe skal skje. Og ha for all del sex. Det er regel nr 1 etter min mening.

Anonymous poster hash: aa919...e99

[OppgittFarTil2]

Første råd er å enten tilgi henne for å involvere seg med en annen eller gjøre det slutt. Å gå å gnage på det vil drepe forholdet. Regner med at du har gjort det klinkende klart at om noe sånt skjer igjen så er det slutt. Så da må du bare stole på at hun fikk seg en så pass kraftig smekk at det ikke vil skje igjen.

For å få felles interesser og noe å snakke om så må dere gjøre en innsats. Ting blir sjeldent spennende av å sitte i sofaen. Reis på tur, ta et kurs i vinsmaking eller noe sånt. Finn noe som begge har lyst til. Snakk med henne og si at du vil noe skal skje. Og ha for all del sex. Det er regel nr 1 etter min mening.

Anonymous poster hash: aa919...e99

Jeg takker for dine råd

Har tilgitt jenta for å ha involvert seg med en annen - om det fortastt er noe der eller ikke vet jeg ikke, men det får jeg vel heller aldri vite så det er ingen hensikt å bruke energi på det. Har gjort det klart som du nevner..

Snakket med henne og luftet forslaget at vi må gjøre mer sammen. Det er visse utfordringer mtp unger og arb.situasjon (nattskift), men begge er villige til å gi det et forsøk. Hva det blir får vi ta når det blir hjemmeuke.

Igjen, takk for råd.