Generasjonsbolig

[Gjest Anonymous]

Men førti mil fra min familie...Nei det går nok ikke!

Helt greit at du ønsker å bo nær dine foreldre, men denne kommentaren ble bare for teit for meg..

[cappocino]

Hei Goliat!

Ut ifra det du skriver kjenner jeg meg veldig igjen, og jeg har drømt om å komme opp i sånn situasjon.

Så lenge din mann ikke har betenkligheter og dere klarer å komme opp med noen "lover og regler" sammen syns jeg absolutt dere burde tenke seriøst på dette.

Med "Lover og regler" tenker jeg på barn som flyr ut og inn til besteforeldre (selv om det høres ut som de ikke blir noe problem)

Ev arveoppgjør etc - lag en felles kontrakt eller foreldrene dine setter opp testament...

Lykke til uansett hva dere velger å gjøre!

Må si jeg er misunnelig...

[Thomasine]

Helt greit at du ønsker å bo nær dine foreldre, men denne kommentaren ble bare for teit for meg..

Lurer på hva du mener med kommentaren din, jeg... :klø:

Mener du at det er mange som bor slik selv om de kanskje ikke vil...

Jeg sier det samme jeg!

Om mine foreldre hadde flyttet så langt fra meg/oss ville jeg flyttet etter!

Det er mitt valg. Jeg har selv sett min mormor 3 uker hver sommer,

og det skal jeg strekke meg laaaangt for at mine barn skal slippe.

[Gjest Anonymous]

Jeg tenker fortsatt på arv. Hvis huset står i dine foreldres navn' date=' har jo din bror krav på 50% av verdien på huset. Du kan ikke sitte uskiftet hvisomatte. [/quote']

Det kan tinglyses borett, og da er det sikret..

[kiri]

Hei! Jeg har ikke lest hele denne tråden, men vil bare tipse om at i KK som kommer på mandag er det en reportasje om dette. Her var det faktisk tre boenheter med tilsammen 11 personer som fungerte veldig fint. De hadde kontaktet advokat og fått i stand en avtale før de tok steget. Her var det skrevet hva de gjorde ved evt. død, skillsmisse, vanskelige forhold osv. Anbefaler deg å lese artikkelen.

[smile]

Nå har ikke jeg heller lest alt her men det høres jo lovende ut. Vi bor i generasjonsbolig til svigers men vi har ikke barn enda. Tror nok saken blir litt annerledes for oss da.

Det viktigste er vel å vise repekt for hverandre. Vi (mest jeg og svigermor)er veldig nøye med å sjelden gå innom hos hverandre. Vi har et godt forhold men vi synes det er viktig å aldri slite ned dørstokken hos hverandre. I tillegg har vi hagen delt og det er veldig greit. Høres bra ut at dere får det også.

I og med at mannen din synes det er greit synes jeg du bør benytte sjansen. I tillegg hvis han er mye borte på jobb er det jo en kjempefordel!! I tillegg virker det jo som om dere er mye sammen allerede.

Fordelen dere har ved å ta over et sånt hus er jo at din mor har ikke bodd der i 30 år og har tradisjoner for at sånn og sånn skal det være på denne plassen. Det kan dere bygge opp hver for dere/sammen. Det tror jeg er en kjempefordel!

Lykke til!

[Letti]

Her var det mye og svare på, men jeg skal ta det fra kommentaren om hvorvidt "gjest" syns det er rat at jeg ikke vil bo førti mil unna mine foreldre.

Min familie består av min mann og våre snart tre barn, pluss min stesønn. I tillegg har jeg kun en bror og en svigerinne pluss dokka deres på to år som jeg forguder.

Ellers har jeg ingen.

Mormor lever, men hun er snart nitti år og vet ikke alltid når jeg ringer at jeg er barnebarnet hennes. Som oftest tror hun jeg er fra hjemmesykepleien. Derfor ønsker ikke jeg og flytte langt fra de.

Vi bor alle i en omkrets på seks km pr. i dag.

Så hvis den kommentaren ble teit for deg, så betyr faktisk min familie mye for meg og det syns jeg slettes ikke er teit!! Det er så mange familier med krangling og det er det ikke hos oss og det er jeg glad for.

Vi vet enda ikke om vi får kjøpt dette huset. Men vi vil selvsagt benytte oss av muligheten hvis den byr seg.

Jeg er vokst opp med mine besteforeldre som alltid har vært til stede for oss barnebarna. Hver sommer bodde vi sammen de på hytta fra st.hans til skolestart.

Vi tilbrakte hver påske og vinterferie sammen på hytta og jeg har kost meg og har mange gode minner.

Jeg håper mine barn også skal få litt av den følelsen av at besteforeldre er de som har tid og anledning til, og også få lov til og følge opp barnebarna både på skolen og på aktiviteter.

Min mor er ofte med på skolearr. og fotballkamper eller andre ting i dag. Den gleden vil hun miste hvis vi flytter et stykke unna.

Og de har alltid hjulpet meg hvis det er skjedd ting mens min mann ikke har hatt mulighet til og være til stede.

Jeg skal kjøpe KK til mandag og lese det. Takk for tipset...

Det og bo i generasjonsbolig er nok annderledes med barn i bildet, men mine foreldre har vært til sted fra dag 1 og de har 100 % respekt for hvor grensen går og hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt.

Min mann og jeg har hele tiden satt klare regler for det og mine foreldre blander seg ikke borti det.

De få gangene min mor har sagt at det ikke er så farlig, så har både min far og jeg/min mann sagt at jo sånn er det og da må hun bare innfinne seg i det.

Og per dags dato, så kan min mor godt snakke til/kjefte på mine barn selv om min mann og jeg er tilstede. Og det er helt greit for oss.

Min mann jobber mye, men det gjør også min far og da vil mamma og jeg ha hjelp/selskap i hverandre.

I tillegg så er både mannen min og pappa utrolig nevenyttige og jobber bra sammen når ting skal gjøres.

De er begge samme typen og trives godt sammen.

Hvis ikke min mann hadde ønsket dette, så hadde det aldri vært noe tema.

Og som du skriver, smile, så vil vi jo starte på nytt alle sammen og da blir vel ting enklere.