Gjest avocadoen Skrevet 29. desember 2013 #1 Skrevet 29. desember 2013 Jeg er kanskje veldig bortskjemt fordi at jeg ser kjæresten minimum 2 ganger i uka siden vi bor veldig nære. Men tenker på de som har kjæreste som er i forsvaret (noe min heldigvis var ferdig med for ett år siden) eller jobber på sjøen og er borte i mange uker om gangen o.l. Det må jo være helt forferdelig? Jeg er en veldig selvstendig jente sånn egentlig, så er jo ikke det at jeg MÅ se kjæresten ofte eller noe sånt, men jeg er selvsagt glad i mannen og synes det er forferdelig trist når det er lenge til jeg ser han igjen. Nå har jeg ikke sett han på 1 uke i morgen og savner han allerede så mye at jeg nesten ikke får til og puste. Er enda ihvertfall 4 dager til jeg ser han om ikke mer. Det er ikke det at jeg har lite og gjøre, for har vært syk hele denne uka (av en eller annen grunn blir jeg det hver jul) sånn at jeg føler egentlig at jeg helst bare vil ligge helt alene i senga og sove. Så jeg lurer på hvordan dere egentlig kommer dere gjennom det? Jeg og min kjæreste er helt ærlig veldig dårlig på å ha kontakt utenom når vi er sammen, men det går vel kanskje ikke når det er ofte sånn at dere ikke ser hverandre? Jeg føler egentlig også at det er litt godt å ikke være oppå hverandre hele tiden og ikke snakke sammen hver eneste dag, for jeg føler at jeg får tid til å tenke litt over forholdet (ikke på negativt vis) og se at vi har det veldig fint sammen. Det er litt godt å få litt pusterom også, og så blir det ekstra fint og se han igjen. Bare litt tanker jeg har.. Greit å ha noen og snakke med om det også
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #2 Skrevet 29. desember 2013 Du er ikke selvstendig nok. Skaff deg litt nettverk uten han, så skal det nok gå skal du se. Anonymous poster hash: 41b8a...f18 3
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #3 Skrevet 29. desember 2013 Jeg tenker dere er et ganske så nytt par? Blir lett som en fjert etter noen år. Anonymous poster hash: b885a...b8e 2
Gjest avocadoen Skrevet 29. desember 2013 #4 Skrevet 29. desember 2013 Du er ikke selvstendig nok. Skaff deg litt nettverk uten han, så skal det nok gå skal du se. Anonymous poster hash: 41b8a...f18 Har du egentlig rukket å lest hva jeg har skrevet? Les "jeg er en veldig selvstendig jente sånn egentlig" osv. Har også mer enn nok venner, så det er ikke noe problem. Og som jeg også skreiv så har jeg vært syk hele uka, så da er det kanskje ikke så greit å være med venner (eller kjæreste) heller, selv om jeg har vært med en del kompiser 2.juledag (satt der med feber og holdt på å dø da, men overlevde)
Gjest avocadoen Skrevet 29. desember 2013 #5 Skrevet 29. desember 2013 Jeg tenker dere er et ganske så nytt par? Blir lett som en fjert etter noen år. Anonymous poster hash: b885a...b8e Vi har vært sammen siden tidlig i sommer Så ganske nytt ja.. Håper det blir enklere ja
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #6 Skrevet 29. desember 2013 Har du egentlig rukket å lest hva jeg har skrevet? Les "jeg er en veldig selvstendig jente sånn egentlig" osv. Har også mer enn nok venner, så det er ikke noe problem. Og som jeg også skreiv så har jeg vært syk hele uka, så da er det kanskje ikke så greit å være med venner (eller kjæreste) heller, selv om jeg har vært med en del kompiser 2.juledag (satt der med feber og holdt på å dø da, men overlevde) Joda jeg har lest. Men det er ikke lang tid om du får se han 2 ganger i uka. Om det er så ille at du nesten ikke klarer puste tror jeg du trenger litt avstand. Det er ikke lurt å være så avhengig av en person. Hva om det plutselig hadde gått galt mellom dere? Anonymous poster hash: 41b8a...f18 3
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #7 Skrevet 29. desember 2013 Vi har vært sammen siden tidlig i sommer Så ganske nytt ja.. Håper det blir enklere ja Se der, da er det jo nesten helt nytt. Det roer seg etterhvert, men nyt heller den lengselen, for den kommer du til å lengte etter når den forsvinner... livets ironi det der. Anonymous poster hash: b885a...b8e
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2013 #8 Skrevet 29. desember 2013 Hvordan klarer vi oss vi uten kjæreste, mon tro?????
Marie90 Skrevet 29. desember 2013 #9 Skrevet 29. desember 2013 (endret) Folk velger om de vil gå inn i langdistanseforhold eller ikke. Jeg ville ikke vært i et langvarig, monogamt forhold med noen langt borte - ser ikke på det som et reellt forhold i det hele tatt. Men det er jo de som synes det er greit.. Er forøvrig vant til menn som jobber mye, men så lenge vi har noen middager og netter sammen hver uke, er det greit. Edit: før folk går i spader, et langdistanseforhold er ikke et reelt forhold for meg personlig. Å ha såpass lite sex er uaktuelt, og noe som kun har vært tilfelle da jeg var "kjæreste" med noen på barne/ungdomsskolen. For andre er det kanskje annerledes og det har vel ingenting å si om jeg har et annerledes syn enn de i langdistanseforhold. Endret 29. desember 2013 av Marie90
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #10 Skrevet 29. desember 2013 Min mann jobber på sjøen. Er vekke 5 uker og hjemme 5 uker (minus reisedager da) Det blir en vanesak, men etter 8 år så kjenner jeg veldig på det hver gang han skal dra, er veldig rastløs de første dagene, men så går det seg til Er bare de første dagene som er værst. Han jobbet på sjøen da jeg møtte han, så det har vært sånn nå i 8 år :O Og flere år blir det. Men skulle gjerne ønsket han jobbet på land istedet. Men vi rekker jo ikke bli lei av hverandre da Anonymous poster hash: fcf23...ee8
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #11 Skrevet 29. desember 2013 Hvordan vi overlever så lenge uten kjæresten? Jeg ser kjæresten min ca en gang i måneden, og jeg overlever vertfall. Han bor 5 timer unna. Synes du virker altfor avhengig av kjæresten din. Når du nesten får pusteproblemer pga han, så begynner det å gå litt langt. Selv om dere er sammen, så er dere jo to invider. Du må prøve å bli litt mer selvstendig uten han. Tenk om det en gang tar slutt (jeg sier ikke at det gjør det), men hva gjør du da? Da kommer du til å gå i grus. Jeg savner så klart kjæresten når han er borte, men SÅ ille er det ikke. Jeg vet jo at jeg får se han igjen. Men jeg skjønner deg litt også. Dere har nettopp blitt sammen, og da er du nok i en stor forelskelessrus, men tro meg, det går over. Bare vær tolmodig. Anonymous poster hash: ff067...309 1
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #12 Skrevet 29. desember 2013 Folk velger om de vil gå inn i langdistanseforhold eller ikke. Jeg ville ikke vært i et langvarig, monogamt forhold med noen langt borte - ser ikke på det som et reellt forhold i det hele tatt. Men det er jo de som synes det er greit.. Er forøvrig vant til menn som jobber mye, men så lenge vi har noen middager og netter sammen hver uke, er det greit. Så det er ikke et reelt forhold i dine øyner når man er sammen med f.eks sjømenn som er vekke halve året? Anonymous poster hash: fcf23...ee8
Gjest avocadoen Skrevet 29. desember 2013 #13 Skrevet 29. desember 2013 Joda jeg har lest. Men det er ikke lang tid om du får se han 2 ganger i uka. Om det er så ille at du nesten ikke klarer puste tror jeg du trenger litt avstand. Det er ikke lurt å være så avhengig av en person. Hva om det plutselig hadde gått galt mellom dere? Anonymous poster hash: 41b8a...f18 Jeg er da ikke avhengig av fyren. Så hadde klart meg helt fint om de ble slutt mellom oss, men det betyr ikke at jeg ikke savner han nå.
Gjest avocadoen Skrevet 29. desember 2013 #14 Skrevet 29. desember 2013 Folk velger om de vil gå inn i langdistanseforhold eller ikke. Jeg ville ikke vært i et langvarig, monogamt forhold med noen langt borte - ser ikke på det som et reellt forhold i det hele tatt. Men det er jo de som synes det er greit.. Er forøvrig vant til menn som jobber mye, men så lenge vi har noen middager og netter sammen hver uke, er det greit. Jeg er vant til det samme. Jeg er også selv veldig mye opptatt, så det går fint.
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #15 Skrevet 29. desember 2013 Jeg skjønner det heller ikke, jeg ser kjæresten min hver dag siden vi bor sammen, men han jobber ofte 10 - 12 timer i døgnet og jeg synes faktisk det er vanskelig. Nå har jeg diagnosen sosial angst og har ingen andre venner eller noe annet liv utenfor huset enn han, så derfor er jeg desverre ganske avhengig av han..Anonymous poster hash: b6854...ef6
Gjest avocadoen Skrevet 29. desember 2013 #16 Skrevet 29. desember 2013 (endret) Hvordan vi overlever så lenge uten kjæresten? Jeg ser kjæresten min ca en gang i måneden, og jeg overlever vertfall. Han bor 5 timer unna. Synes du virker altfor avhengig av kjæresten din. Når du nesten får pusteproblemer pga han, så begynner det å gå litt langt. Selv om dere er sammen, så er dere jo to invider. Du må prøve å bli litt mer selvstendig uten han. Tenk om det en gang tar slutt (jeg sier ikke at det gjør det), men hva gjør du da? Da kommer du til å gå i grus. Jeg savner så klart kjæresten når han er borte, men SÅ ille er det ikke. Jeg vet jo at jeg får se han igjen. Men jeg skjønner deg litt også. Dere har nettopp blitt sammen, og da er du nok i en stor forelskelessrus, men tro meg, det går over. Bare vær tolmodig. Anonymous poster hash: ff067...309 Dette med pusteproblemer og at jeg ikke overlever var bare tull Beklager, det skulle jeg kanskje sagt. edit: kan legge til at jeg har vært i avstandsforhold før der jeg så han maks et par dager hver 3 uke. Er en grunn til at han er min eks Endret 29. desember 2013 av avocadoen
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #17 Skrevet 29. desember 2013 Jeg ville ikke vært i et langvarig, monogamt forhold med noen langt borte - ser ikke på det som et reellt forhold i det hele tatt. Unnskyld meg? Hvor går grensa for når det blir et "reellt forhold" da? Er en times avstand for mye? Er det ikke reelt om den ene parten reiser mye? Om den ene parten reiser langt i perioder? Hvor lange kan periodene være? Er det ikke utroskap om man hekker på andre mens partneren er på sjøen/i forsvaret/i Afghanistan/på plattform, for da er ikke forholdet reelt lenger? Anonymous poster hash: 4a113...6a5 1
Gjest Smiley_cat Skrevet 29. desember 2013 #18 Skrevet 29. desember 2013 Jeg må nok innrømme at jeg ikke sover godt når mannen er borte. Heldigvis ikke ofte. Vi har vært sammen i 18 år, så ser ikke ut til at det ble "lett som en fjert" for min del -som nevnt over. Heller motsatt. Vi er vel blitt avhengige av hverandre...? ;-) Går fint på dagtid, men kveld og natt er ukult å være alene. Tror jeg fikk nok etter å venta i ett år på han når han var i militæret. Da fikk jeg min porsjon med venting...!
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2013 #19 Skrevet 29. desember 2013 Aner ikke, min skal snart i militæret, og jeg gruer meg som fy. Kommer til å bli vanskelig, gruer meg masse Anonymous poster hash: cafc0...141
Gjest avocadoen Skrevet 29. desember 2013 #20 Skrevet 29. desember 2013 Jeg skjønner det heller ikke, jeg ser kjæresten min hver dag siden vi bor sammen, men han jobber ofte 10 - 12 timer i døgnet og jeg synes faktisk det er vanskelig. Nå har jeg diagnosen sosial angst og har ingen andre venner eller noe annet liv utenfor huset enn han, så derfor er jeg desverre ganske avhengig av han..Anonymous poster hash: b6854...ef6 sant! Har ikke noe sånt jeg da, men er jo ikke alltid man vil være sammen med andre venner heller.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå