Seperasjon.. Veien videre?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg og mannen min er blitt separert. Det har vært en lang vei hit, og jeg vet ennå ikke hvordan det vil gå videre. Det er han som har tatt ut seperasjon.

Vi har vært sammen i over ti år. Vi har to små barn, på 4 og 1 år. De siste to årene har vært knalltøffe for forholdet vårt. Det har vært flytting, oppussing av et stort hus, graviditet, baby, en trass 3åring, ny jobb med reising for han, bråk med familien hans, osv, osv...(!!!)

Så i august var han på jobbreise, og kom hjem og begynte å snakke om skilsmisse! Jeg fikk helt sjokk! Jeg mener, jeg viste jo at vi slet, men i mitt hode var d bare for en periode..

Vi snakket en del, og vi ble enige om å prøve å redde forholdet. Vi tok kontakt m fam.vernkontoret, og "prøvde" å redde oss.

Men parallellt med at vi "prøvde", så finner jeg ut at han har flørtet masse med en kvinnelig kollega. Både på jobb, og mye på tlf i fritiden.

Så jeg begynte å lete etter mer informasjon, og etter mye om og men innrømmer han (2dager før jeg flyttet ut), at de har klint på jobbturen i august, og blitt "gode venner" i ettertid. På hennes fb-profil, finner jeg masse hint om at det er mer mellom dem, iallefall fra hennes ståsted:(

Så i okt, e mnd etter å ha levd i konstant usikkerhet, så gjor han det slutt med meg. Vi bodde sammen i ca 1 mnd til før jeg flyttet ut med barna. Og i denne mnd hadde vi det helt fantastisk! Vi pratet, lo, respekterte hverandre, var venner, lyttet til hverandre når vi snakket, hadde masse sex (men det har vi alltid hatt). Mao var vi et ontlig kjærestepar...

Og to dager før jeg flyttet innrømmet han utroskap, og han tryglet og ba om tilgivelse!

Men jeg flyttet. Og i to uker var jeg alene, og fikk bare prioritert meg selv og mine tanker og ønsker. Etter nesten 3,5 mnd m usikkerhet var dette fantastisk! Jeg fikk kontakt med andre menn, ingenting fysisk, men mye flørting. Dette hjalp veldig på for å innse at det "er flere fisk i havet".

Så på dag 16 kommer mannen min til meg. Han ville prate. Han mener fortsatt vi trenger en pause og litt avstand, men han vil ikke miste meg igjen. Han sier han elsker meg, angrer på det han har gjort, og han trygler på nytt om tilgivelse.

Vi blir enige om å prøve på nytt. Denne gangen i det "skjulte" pga alt oppstyret som vi føler vi har skapt for alle rundt oss.

Så nå har vi vært "kjærester" i ca 3 uker. Jeg fikk være vitne til at han sendte en mld til sin "gode, vennlige kollega'a" der han sa at flørtinga og vennskapet mellom dem var over. Han lar meg nå låne tlf hans, er kjærlig og snill. Tålmodig. Viser at han tenker på meg med mld og snapchatte med meg. Sier at han elsker meg. Sover hos meg. Masse sex. Lager mat. Gjør husarbeid. Osv osv. Alt som jeg mener har manglet før i forholdet vårt, forsøker han nå å leve opp til.

Så over til nåværende problem. Nå vet ikke JEG hva JEG vil! Jeg har sagt at jeg kunne tilgi utroskapet og alle løgnene, men at jeg ikke kan stole på han så lenge han jobber sammen med henne. Og foreløpig er planen hans at han skal fortsette å jobbe der, men ringe og mld meg ofte!

Men jeg vet ennå ikke om jeg kan tilgi! Hvordan gjør man det??

Jeg er så sint og såret over det han har gjort mot meg oss som par!

Men samtidig ønsker jeg jo å få tilbake det vi hadde sammen!

Samtidig tenker jeg tilbake på de 2ukene hvor jeg nærmest sluttet og tenke på han og henne. Da jeg kun prioriterte meg selv, og ikke all mannskiten jeg føler jeg har trødd oppi nå siden august! Jeg var glad da i 2 uker. Jeg var "lett". Jeg smilte masse!

Det gjorde jeg også når mannen min kom og sa at han ville tilbake, men jo mer tid som har gått, så vokser frykten min for at jeg skal havne tilbake hvor jeg nettopp har vært! Ikke vil jeg tilbake til hvordan vi hadde det som par heller de to siste årene heller. Jeg vil tilbake 4 år i tid(!) Lar dette seg gjøre? Isåfall hvordan?

Vi har jo to nydelige gutter som virkelig fortjener det beste!

Jeg klarer bare ikke å se hvordan dette skal la seg gjennomføre!

Hjelp meg!

Noen kloke sjeler der ute??

Noen kloke ord?

Anonymous poster hash: 8be34...26e

[AnonymBruker]

Jeg er generelt sett i mot skilsmisse. Men det virker jo unektelig som om at du har det best uten ham.

Anonymous poster hash: cdc29...bb9

[Gjest Blondie65]

Dette kan bare du selv vite svaret på, men her er noen tips på veien:

Snakk sammen om hvordan dere havnet i den vanskelige situasjonen - hvilke feil gjorde dere som medførte at forholdet gikk dårlig. Hvilke signaler skal dere se etter som "tidlig advarsel" om at dere er på vei inn i feil spor igjen?

Utroskapen - hva handlet det om for han? Bekreftelse? Hva skal til for at han ikke skal søke det samme igjen utenfor forholdet? Hvilke kommunikasjonslinjer har dere og hvilke bør dere ha for å være sikre på at dere forstår hverandres behov?

Utroskap er nesten helt utilgivelig, det krever mye av den bedratte når det gjelder vilje til å sette fullstendig strek over det som har skjedd. Men dere har to små barn som fortjener at dere prøver. Samtidig er barna så små at det å takle en skilsmisse er lettere - forutsatt voksne foreldre som setter barna og samarbeidet om dem først. Dere er derfor inne i en veldig viktig prosess som dere bør fullføre.

Se for deg et liv uten han - helt uten. Vil du savne han mer en du vil føle fred? Han har såret deg ja, men for mange er bare tanken på å ha sex med en mann som har vært bort i noen andre motbydelig. Dette problemet har ikke du, og det bør være en viktig indikator om at noen ting er større enn et feilsteg i et forhold. Men du må kunne sette fullstendig strek over utroskapen - det skal ikke dukke opp som kranglestopper hver gang du går tom for argumenter.

Hva gjør han for å sørge for at utroskap ikke skal skje igjen? Hvilken rolle ser han at han har i utroskapen? Hvorfor gjorde han dette før forholdet deres var avgjort over?

Det er slitsomt å ha små barn. Det er også slitsomt å bygge/renovere hus. Nettopp derfor må man være ekstra påpasselig med "friminutter" i den perioden dette foregår eller så blir forholdet skadelidende. Kanskje dere må se på deres økonomiske prioriteringer: er det rett å prioritere huset fremfor ferier, partid og forholdspleie? Er det ikke teit å ha et flott nytt hjem - som må selges fordi forholdet røk?

[Gjest rådyr]

Men elsker du ham? Synes det er rart du kunne blomstre og nyte oppmerksomhet fra menn så kort tid etter bruddet.

[AnonymBruker]

Tenker dere begge må bruke litt tid for å finne ut av dette. Det er helt vanlig at man får en ny-forelsket periode når skilsmisse har vært på tale. Men denne forelskelsen går over og hvordan blir livet videre da? har dere lært noe av denne krisen, eller fortsetter dere i samme tralten som før, som gjorde at han søkte bekreftelse hos en annen?

Lag litt rom for hver av dere i hverdagen. Og sett av tid til å være kjærester. Gå i terapi sammen og alene. Tenk at dere nå har en gylden sjanse til å få til et godt forhold videre for dere og for barna deres.

Hvis det ikke går, har dere gjort deres beste og kan skilles som venner som kan samarbeide godt videre.

Anonymous poster hash: 2dcf1...fa3

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Daenerys, mod.

[Alice1982]

Ts her. Tusen takk for svar alle sammen:)

Om jeg elsker han? Ja, jeg gjør d. Men jeg vet ikke om, og vet hvordan jeg skal komme over utroskapen. Noen som har klart det? Isåfall hvordan? Og hvor lang tid tok det?

Det at jeg "klarte å nyte oppmerksomhet fra andre menn", betyr ikke at jeg hadde det bra! Det betyr bare at jeg så vidt så lysglimt i en ellers helsvart hverdag, og at det var andre som ville og kynne tröste meg.

Når d gjelder å se faretegnene, så tror jeg jeg ser de som allerede har vært.. Oppussingen og å ta hverandre som en selvfølge, står øverst på denne fyfy-listen.

I tillegg har d vært mye jobbing for hans del (ikke alt har vært like påkrevd av arbeidsgiver), noe som har ført til at jeg har følt meg nedprioritert og alene med barna, og derfor har jeg blitt mye sur og irritert. Noe som igjen har ført til at han har trukket seg mer bort.. En ond sirkel mao!

Så nå er vi bestemt på å ikke pusse mer opp i mitt nye hus! (Vi må dessverre selge det andre huset). Vi har allerede bestilt en langweekend borte bare for oss to. Og vi skal prøve å flørte mer i hverdagen, kanskje spesielt når vi er fra hverandre..

Og jeg tror jo at det er dette jeg vil. At vi skal være sammen. Som kjærester og som en familie! Men hvordan kan jeg stole på at han aldri mer blir å såre meg på samme måte igjen? Jeg klarer ikke dette en han til!!

Til slutt må jeg bare si at vi har fantastisk sex! Det har vi alltid hatt! Når vi var på familievernkontoret i høst sa han at vi var "helklaff i senga, at jeg var en fantastisk husmor og mamma, men at følelsene var blitt mindre og mindre for meg"!

Hva betyr dette?

Hva skal egentlig til for å ha et forhold med en mann om ikke alt ovenfor er nok? Og igjen, hvordan skal jeg kunne stole på han igjen? Hva om han igjen plutselig ombestemme seg? Er det verd å ta sjansen, for så i verste fall knekke sammen igjen?!

[Gjest Blondie65]

Sånn helt uten videre så skal du ikke stole på han. Det betyr ikke at du skal bli et sjalusi monster hver gang han går ut døren, men at du må få lov å stille spørsmål ved ting du lurer på eller finner merkelig.

Han jobber der han gjør. Hvis det er et problem må dette vurderes seriøst i forhold til muligheter for annen jobb.

Det virker som dere egentlig har et godt utgangspunkt - og dere har små barn. Man bør - når man har små barn prøve ekstra hardt for å se om man får forholdet til å fungerer. Det betyr ikke at man blir en dørmatte som finner seg i hva som helst, men at man bygger opp igjen det som er revet ned i håp om at det skal bli et godt og trygt forhold igjen som barna kan vokse opp i og der dere kan være to voksne som er glade i hverandre og respekterer hverandre nok til å snakke sammen skikkelig før dere gjør skikkelig dumme ting igjen.

[AnonymBruker]

Det er mange ubesvarte spørsmål for deg nå, og det som er lurt er å ta tiden til hjelp. Du bør vise at du stoler på han, samtidig som at du ikke lar deg lure noe mer. Han må vite at du følger med og ikke kommer til å akseptere at han gjør noe mer som kan true forholdet deres.

Hard vei videre, lykke til!

Anonymous poster hash: 2dcf1...fa3

[AnonymBruker]

Du vil ende opp med skilsmisse, denne mannen skjuler mer enn du tror.

Anonymous poster hash: 3e191...82e

[Alice1982]

Hvordan kan du si at han skjuler noe mer?