Det gjør så vondt, farmor vil ikke forstå :(

[Missy1]

Jeg har et barn med spesielle behov. Han har diagnosen barneautisme, epilepsi og refluks. I tillegg til dette så har gutten store atferdsproblemer som vi ikke helt vet hva kommer av.

Har ikke tid til å skrive roman her nå så det blir kort. Mora til mannen min klarer ikke å innse at barnet er annerledes og derfor ikke kan oppdras etter "boka". Hun bygger opp et sinne i seg fordi hu ikke liker måten vi gjør ting på og er fast bestemt på å behandle barnet som et vanlig barn fordi hun ikke vil "sykeliggjøre" barnet.

Vi behandler ikke barnet som et sykt barn, men må bruke en litt annerledes oppdragelsesmetode slik at barnet skal kunne lære seg ting og utvikle seg. Rutiner er også ekstremt viktig for å forsøke å forhindre utagering (som nesten alltid kommer i form av vold mot oss og han selv).

Det at farmor ikke vil innse at barnet ikke følger normalen skaper en enorm splid mellom oss. Jeg svelger mange kameler, men det blir somregel alltid en krangel fordi hun syns vi er dårlige foreldre pga metodene vi må bruke (som vi har lært av fagfolk og som vi har erfaring med at fungerer i positiv forstand.).

Nå er mannen min nede og krangler med svigermor. Jeg har så lyst å ha det hyggelig mens vi er her. Jeg vil bare at hun skal forstå at jeg vil det beste for mitt barn og at jeg gjerne skulle ønske at vi kunne følge "normalen", men at vi ikke kan fordi det ender i negative utfall.

Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Føler jeg har forsøkt absolutt alt nå

[GammelKaktus]

Du må jo bare gjøre det enkelt, hvis hun ikke kan innrette seg etter hva dere som guttens foreldre og fagfolk mener er riktig å gjøre så kan hun ikke være i guttens liv.

Høres brutalt ut men det kan jo være hun forstår det litt mer hvis det blir sagt på den måten.

Uansett så må jo dere gjøre det som er best for gutten og det er jo ikke greit for han å få sine rutiner og vaner endret pga. manglende forståelse fra utenforstående.

Håper ting ordner seg

[minister-mio]

Når måten dere behandler han på er en måte anbefalt av fagfolk og som av erfaring er bra for barnet kan faktisk farmor ryke og reise. Barnets beste gjelder framfor farmors vilje

[AnonymBruker]

Hva med å ta farmor med til en spesialist, eller send henne på et kurs som sikkert holdes for dere som er foreldre/familie? Kanskje det vil gjøre det til at ting synker inn? Hvis ikke får dere bare begrense kontakten med henne, av hensyn til barnet.

Anonymous poster hash: 5bc2d...c9f

[Daraya]

Det fungerer jo ikke å ignorere problemer og håper at de forsvinner av seg selv. Nekter svigermor å godta at barnet ikke er "normal" (ikke vondt ment, bare at barnet ikke følger vanlig utvikling) må dere nok kutte henne ut, hun har jo ingenting positiv å bidra med.

[AnonymBruker]

Hva er det dere gjør som er så annerledes da?

Anonymous poster hash: 92760...8ba

[Horeveiviser]

Mora til mannen min klarer ikke å innse at barnet er annerledes og derfor ikke kan oppdras etter "boka". Hun bygger opp et sinne i seg fordi hu ikke liker måten vi gjør ting på og er fast bestemt på å behandle barnet som et vanlig barn fordi hun ikke vil "sykeliggjøre" barnet.

Jeg føler med deg. Det er bare trist når mennesker avviser psykisk sykdom, og later som om det ikke eksisterer, akkurat som om det ikke har noen praktiske begrensninger for hva man er i stand til som menneske.

[Guybrush]

Mitt tips er å involvere en støttegruppe. Jeg antar at det finnes landsdekkende støttegrupper for foreldre med autistiske barn. Disse vil nok ha god erfaring i slike utfordringer. Disse kan sikkert også hjelpe dere å involvere farmoren slik at hun kan bli med på et møte og virkelig skjønne at barnet er annerledes - men at dette ikke er verdens undergang. For mange av den eldre garde er det lett å tenke at forskjellsbehandling på en måte er en aksept av at barnet er annerledes. Og at dette er noe negativt.

[AnonymBruker]

Prøvd å hatt henne med når dere snakker med helsepersonell? Ofte går det ikke inn hos noen før de hører det fra hvite frakker. Moren min er sånn:\

Anonymous poster hash: 0e5d8...026

[Horeveiviser]

Disse kan sikkert også hjelpe dere å involvere farmoren slik at hun kan bli med på et møte og virkelig skjønne at barnet er annerledes - men at dette ikke er verdens undergang.

Nå er jo farmorens problem først og fremst at hun ikke forstår at dette faktisk er "verdens undergang", i betydningen at hun ikke forstår/aksepterer at barnet aldri vil fungere normalt, og insisterer på at det styrker barnet at man ignorerer den virkeligheten at barnet faktisk ikke fungerer normalt.

[Guybrush]

Nå er jo farmorens problem først og fremst at hun ikke forstår at dette faktisk er "verdens undergang", i betydningen at hun ikke forstår/aksepterer at barnet aldri vil fungere normalt, og insisterer på at det styrker barnet at man ignorerer den virkeligheten at barnet faktisk ikke fungerer normalt.

Anbefaler deg å lese innlegget mitt en gang til.

[Missy1]

Hva er det dere gjør som er så annerledes da? Anonymous poster hash: 92760...8ba

Jeg kan nevne noen ting som vi må gjøre annerledes

-vi kan ikke snakke med lange setninger og masse ord. Må bruke klare korte beskjeder, helst bare et eller to ord. Dette lærer han ord av samtidig som det er større sjangse for at han forstår hva vi sier. Farmor derimot mener at det blir å sykeliggjøre han om hu snakker sånn til han, derfor bruker hun helst så mange ord hun klarer. (Eksempel: barnet ser en bil og peker på den. Jeg ville da ha svart "Bil", mens farmor ville sagt "ja se der er det en bil. Jeg tror nok det er en volvo... Da jeg var liten som deg hadde vi volvo... Osv)

-vi må være veldig striks på rutinene og følger de til punkt og prikke. Selvom det hadde vært sååå koselig å ha han våken til 21:00 "baare idag" så skal han legge seg til tidspunktet som er satt. Mulig farmor syns det er koselig å ha barnet våkent lenger, men et allerede slitent barn som er avhengig av rutiner syns ikke det er så kos. Foreldrene som skal stå opp med barnet i 04-05tiden neste morgen og sitter igjen med grinete unge syns heller ikke det er koselig.

-når vi legger han så må vi gjøre selve leggerutinen på rommet veldig kort. Desto lenger vi er der inne, desto større sjangse er det for at han vil slå seg helt vrang og ikke ville legge seg. Farmor syns at vi skal sitte og lese bok, synge, dulle, vugge og what not, til han sovner. Selvom det tar hele natta og ingen får noe søvn. For vi har jo avlastning annenhver uke ska'n vite og da må jeg heller bruke den tiden på å sove.

Han er også et veldig varmt barn og liker ikke bruke dyne. Farmor syns at alle barn skal bruke dyne og er fast bestemt på at vi må gå inn og legge dyne på han når har sovnet. Vi sier at det vil vi ikke, han klarer selv å krype under dyna om han fryser og siden han våkner lett så vil vi ikke gå inn på rommet. Farmor ser alltid sitt snitt når vi f.eks er i butikken, hun sniker seg inn på rommet og ordner og styrer, til tross for at vi har gitt klar beskjed om at hun ikke skal gå inn dit.

-barnet trenger en del tid for seg selv, er ikke flink til å leke med andre barn eller andre voksne. Jeg prøver noen ganger å komme forsiktig inn i leken, men blir jeg avvist så holder jg meg unna en stund slik at jeg ikke skaper mye utagering. Farmor derimot maser så mye med leker, dill og dall at barnet blir totalt utslitt. Han er autist, de liker litt alenetid (iallefall mitt barn) og hun klarer ikke respektere det. Mens jeg er dårlig mamma som bare sitter i sofaen og ser på barnet leke

-vi må gi barnet medisiner. Farmor syns noe av dette er unødvendig og hvis barnet ikke vil ha medisin så syns hun at han skal slippe.

-vi kan ikke dra på aktiviteter som vanlige småbarnsfamilier liker. Gutten blir overstimulert og utslitt. Farmor forstår ikke og presser inn så mye som mulig på timeplanen.

Med mer... Vi gjør altså det vi må for at barnet skal ha det godt og utvikle seg. Farmor vil gjerne passe han alene, men hun må jo lære seg hvordan hun kan håndtere barnet før hun kan passe han en helg f.eks, men hun nekter jo å høre på oss. Barnet er mye utagerende og som sagt i form av vold, han er ekstremt sterk for alderen og (vi er 2voksne for å skifte bleie og skulle gjerne vært en til). Jeg kan ikke stole på at hun klarer å ta seg av han forsvarlig før hun hører på oss og respekterer barnets utfordringer.

Har hatt hun med på pårørendekurs som ikke hjalp en dritt, hun er så bastant i sine meninger. Vil jo gjerne ha kontakt, min familie gir faen så hun er eneste besteforeldre barnet har. Mannen min derimot har fått nok for lengesiden og er klar for å bryte kontakt

[-hild]

Ta henne med når dere skal til spesialist, kanskje det hjelper?

.. når det er sagt - jeg er tante til en gutt med CP og epilepsi (blant annet), og det er ikke bare-bare å få de rundt ham til å forstå at han må ha ting sånn eller slik heller.

[Millimani]

Ta henne med når dere skal til spesialist, eller noe som har med diagnosene å gjøre. Endel foreninger arrangerer såkalte "besteforeldrekurs". Det må jo være midt i blinken for denne farmora? Om hun så må overtales.

[LukaFrost]

Hvor gammelt er barnet?

[AnonymBruker]

Dere kan via Bufetat få i stand et familierådsmøte. Der kan fagfolk, dere som foreldre, familie og eventuelt naboer og venner delta. Informasjon om barnets tilstand, hva som kreves av dere som foreldre, hva familie og omgangskrets kan bidra med osv.

Kanskje det kan få opp øynene til famor, pluss at dere kan få god hjelp av andre til å hjelpe gutten deres (tviler ikke på at dere ikke klarer det selv altså, men når andre er klar over tilstanden så kan litt drahjelp være godt å ha).

Anonymous poster hash: dcac8...fe2

[Hulderen]

De tingene du ramser opp er veldig typisk for autister. (Behov for alenetid, faste rutiner, overstimulering.)

Kan dere gi henne en bok om autisme og få henne til å lese den? Det viker jo ikke som om hun har erfaring med barn utenfor "nomalen".

[Missy1]

De tingene du ramser opp er veldig typisk for autister. (Behov for alenetid, faste rutiner, overstimulering.)

Kan dere gi henne en bok om autisme og få henne til å lese den? Det viker jo ikke som om hun har erfaring med barn utenfor "nomalen".

Vi ba hu lese denne: http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Pedagogikk/Spesialped/Autisme-og-atferdsanalyse har tilogmed sagt hun kan låne den av oss, men hun vil vel ikke for nesten et år har gått og hun har ikke lest den.

Jeg har gang på gang forklart om diagnosen, vi har vært på pårørendekurs med henne der de informerer om diagnosen og hvordan det er å leve med noen som har denne diagnosen, jeg har fortalt henne at det så absolutt ikke er enkelt for meg heller å måtte gjøre ting på en så annerledes måte, men at det er nødvendig for hans utvikling, men hun rikker seg ikke. Hun er fast bestemt på at det beste for barnet er å dulle, aktivisere noe voldsomt, gi overdrevent mye oppmerksomhet osv. Hos oss gjør det bare ting vondt verre for når han ligger og leker i fred og ro så vil han leke alene, hvis han vil ha meg med så henter han meg. Svigermor legger seg nesten oppå han når han ligger og leker alene og da blir han utagerende (forståelig nok).

Men hun har oppdratt 2 barn så i følge henne vet hun mye bedre hvordan man skal oppdra barn og mannen min og jeg har ikke peil *facepalm*

Gutten er så absolutt ikke dum. Han er utrolig flink i de tingene han interesserer seg for og utrolig smart, men han (som andre autister) ser verden på en helt annen måte og hjernen fungerer annerledes. Svigermor forstår ikke dette så hver gang det er snakk om at han er annerledes så drar hun frem det at "han er jo så flink til ditt og datt, andre på hans alder kan jo umulig være så flinke til det" så hun mener at når han er så flink til f.eks å bruke ipad så kan det jo ikke være noe galt med han. Har forsøkt gang på gang å fortelle at dette er hans særinteresser, derfor er han flink i det. Han lærer seg bare få utvalgte ting, alle naturlige ting som barn lærer seg automatisk må han ha utallige timer med trening for å lære seg. Fortsatt null forståelse.

Han er 3år gammel.

[minister-mio]

Jo mer du forteller Missy, jo mer tenker jeg at farmoren ikke er helt opplyst. Man får ikke en autismediagnose for moro skyld. Og mener hun seriøst at 3-åringen skal velge om han vil ha medisiner eller ikke? Helt sprøtt!

[Marsipan]

Jeg blir fryktelig lei meg av å lese det du skriver, TS, og vil bare gi deg en klem!

Har kjent på litt av det samme i forhold til mine svigers, og da dreide det seg ikke om større ting enn barneastma. Når jeg husker hvor frustrert dette ofte gjorde meg, kan jeg ikke tenke meg engang hvordan det føles med såpass alvorlige ting som dere sliter med!

Jeg tror ikke det finnes noen annen løsning enn å gjøre seg beinhard og redusere samværet til et minimum intil hun forstår hvor viktig dette er! Og at det er BARNET det er viktig for, ikke deg/dere.

Jeg forstår at det er vanskelig når nettverket er lite, men kvalitet over kvantitet.