er jeg skikkelig egoistisk som vil ha et LITE brylupp?

[mzluze]

Den Fantastiske Mannen vil gifte seg. Jeg personlig foretrekker samboerskap, men han vil så gjerne gjerne så jeg har sagt ja. På betingelser, hehe.

Det blir ikke kirke, da jeg er ateist. Det blir ingen fest, og jeg er sterkt imot gjester av -noe- slag, annet enn forlovere (som vi må ha med).

Den Fantastiske Mannen har to barn fra tidligere ekteskap, en gutt på 12 og en jente på 8. Begge disse barna vil så gjerne være med, vesla især da hun er midt i en jåle/pynte/prinsesse-periode. Han vil også gjerne ha de der. Min far har uttrykt ønske om å få komme, hans foreldre vil gjerne komme....i det hele tatt, jeg er den -eneste- som ikke, ikke, ikke vil ha hverken gjester av noe slag ved vielsen eller etterpå.

For meg er det mer enn nok med vielsen og "dumpe" forloverne etterpå slik at jeg kan få reise hjem med Den Fantastiske Mannen i ro og fred.

(jeg har tilogmed truet med å dukke opp i jeans, hehe)

Er ikke bryluppsdagen brudens dag? dagen da hun skal få det som hun vil? eller er det fryktelig egoistisk av meg å ikke kjøre det showet folk forventer og vil ha?

[Gjest Poirot]

Er ikke bryluppsdagen brudens dag? dagen da hun skal få det som hun vil? eller er det fryktelig egoistisk av meg å ikke kjøre det showet folk forventer og vil ha?

Jeg synes det er brudePARRETS dag, ikke brudens. Det betyr at man må ta hensyn til både brud og brudgom sine ønsker De andre trenger man ikke bry seg om om man ikke vil.

[MarianneE]

Det blir ikke kirke, da jeg er ateist. Det blir ingen fest, og jeg er sterkt imot gjester av -noe- slag, annet enn forlovere (som vi må ha med).

Hvorfor er du så imot gjester?

Er du ikke glad for at folk rundt dere gleder seg på deres vegne, og gjerne vil ta del i dette? Ærligtalt, deres foreldre vil gjerne komme, men det betyr tydelig null og niks for deg!

For meg er det mer enn nok med vielsen og "dumpe" forloverne etterpå slik at jeg kan få reise hjem med Den Fantastiske Mannen i ro og fred.

(jeg har tilogmed truet med å dukke opp i jeans, hehe)

Er ikke bryluppsdagen brudens dag? dagen da hun skal få det som hun vil? eller er det fryktelig egoistisk av meg å ikke kjøre det showet folk forventer og vil ha?

Ja, og trosse igjennom hva kun du vil er fryktelig egoistisk!

Dette er ikke brudens dag (hvorfor tror alle det?), men brudeparet sin dag! Tenker du overhodet ikke på de rundt som vil delta i dette? Hva med denne Mannen din? Tenker du på ham?

Det er ikke egoistisk og ønske seg et stort bryllup, men det er -som nevnt- egoistisk og trasse igjennom sine egene ønsker og krav uten en eneste tanke på folk rundt deg!

Høres egentlig ikke ut som du overhodet vil gifte deg, men bare jatter med.

[Chiquita]

Er ikke bryluppsdagen brudens dag? dagen da hun skal få det som hun vil? eller er det fryktelig egoistisk av meg å ikke kjøre det showet folk forventer og vil ha?

Som de over her sier - jeg synes det er egoistisk av deg å kjøre bare på det DU vil...

Det er jo ikke DIN dag, men DERES!!!!!

(Lurer på hvorfor du tror bryllupsdagen er brudens dag)

Man er to i et forhold, og det går på å gi og ta hele tiden i forholdet - også ved bryllupsdagen....

At noen kan tro noe annet er hårreisende, synes jeg

[mzluze]

mja, jeg har aldri vært gift før, og etter alt som veninner har fortalt, og alt jeg har lest....så virker dette stort sett som brudens dag. Såklart, jeg regner jo med at brudgommene er fornøyde, men jeg tror ikke jeg har hørt om annet enn at bruden (og ofte en del kvinnelige slektninger og/eller veninner av denne) planlegger og ordner.

Jeg har som sagt ikke vært gift før og har følgelig ikke peiling, hehe.

Og som jeg skrev aller først, jeg hadde vært mer enn fornøyd med samboerskap. Hele gifte-greien har jeg sagt ja til fordi den "bedriften" han jobber i ikke godtar samboerskap og jeg vet at han trives meget godt i sin jobb.

Det er ikke det at vi er uenige i hvordan vi skal ha det (sånn rent bortsett fra hans barn), men mer det forventningspresset man får fra "alle" rundt seg, venninner, venner, familie osv. om den store feiringen.

Hans foreldre må gjerne ønske at vi feirer det, min far kan gjerne ønske det samme, men hvorfor er det slik at vi må kjøre et stort show fordi det er det andre vil?

Og, nytt spm, hvis vi nå velger å ta med barna på vielsen, hvor går grensen for andre gjester? Er det slik at hvis vi tar med hans barn, må vi ta med søsken og foreldre også? er det en forventet ting?

Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at om vi inviterer hans foreldre, så må min far komme også.

Og neida, jeg har ingenting imot hverken hans foreldre eller min far, eller annen slekt eller venner på noens side, jeg ville bare slippe styr og stress og heller la dette være vår egen private dag. Dagen da ingen andre enn oss selv skal taes hensyn til, dagen da vi er verdens to viktigste mennesker for hverandre...

[Gjest Poirot]

Jeg ville kanskej tatt med barna, foreldre og droppet resten, siden dere ikke vil ha noen. Hvor grensen må gå bestemmer dere jo selv, ingen kan tvinge dere til noe som helst. Men at folk kanskej blir skuffet og maser litt må dere jo tåle.

[Chiquita]

Hvor grensen må gå bestemmer dere jo selv, ingen kan tvinge dere til noe som helst.

Enig med Poirot (igjen)

Det er DERE som bestemmer hvem dere ønsker å dele dagen med, og her må dere begge gi og ta.

Så lenge din drømmemann ønsker å ha barna sine med under vielsen, så synes jeg ikke det er noe du kan nekte ham, om du forstår.

Men foreldre og resten av familien blir dere sikkert enige om...

Et forslag:

Hva med å ta med seg barna på ferie og bli gift i en ambasade, eller noe?

Da er det jo bare dere (og barna) som er sammen.

Forloverne trenger heller ikke å være med - dersom de skriver inder på forlovererklæringene på forhånd...

Og vitner kan sikkert ambasaden være behjelpelig med å skaffe...

Som sagt - du og din kjære må bli enige.

Det er ingen sin dag noe mer enn andres.

[Gjest Gjesta]

Dette med at folk kaller bryllupet for "brudens dag" har vel kanskje noe med at (mange mener at) jenter begynner og drømme om sitt fremtidige bryllup når man er liten....

Synes du og mannen din skal komme fram til en løsning sammen jeg. Forklar hvorfor du ikke ønsker ett stort bryllup...

Clea

[Gjest MrsL]

Det er ikke bare brudens dag, det er brudgommens også......og mange foreldre synes det er en stor dag når de ser sine barn gift. Jeg synes det høres veldig egoistisk ut slik du sier det her. Dere kan jo gjøre det kjempelite, med bare hans barn og deres foreldre?

[Hildegard]

Nei det er ikke BRUDENS dag, der hun alene kan få trumfe gjennom viljen sin uavhengig hva andre måtte ha av meninger og ønsker.....

Det er brudePARETS dag, en flott dag for begge to:)!

Kan dere ikke komme til et kompromiss da?

[Pusekatt]

Og som jeg skrev aller først, jeg hadde vært mer enn fornøyd med samboerskap. Hele gifte-greien har jeg sagt ja til fordi den "bedriften" han jobber i ikke godtar samboerskap og jeg vet at han trives meget godt i sin jobb.

Dette her synes jeg hørtes veldig merkelig ut. Hvordan i all verden kan arbeidsgiver pålegge de ansatte en gitt sivilstatus egentlig?!?!?

Forøvrig; dersom du absolutt ikke vil ha noe selskapeligheter her hjemme, kan dere jo ta med barna hans til utlandet, som andre også har foreslått - og gifte dere der?

Er også enig med alle de som påpeker at dette er brudePARETS dag, en dag der dere må ta hensyn til hverandres ønsker. Dette er noe alle kommende brudepar opplever i større eller mindre grad, forventninger fra familie og venner likeså.

Til syvende og sist er det dere som bestemmer hva slags linje dere vil legge dere på mtp feiring, men det er en fordel om dere to greier å bli ordentlig enige, hvertfall!

[Gjest Tex]

Hvis han er så fantastisk, hvorfor strekker du deg ikke litt for å imøtekomme hans ønsker...?

[Elle Melle]

Eksempler på "bedrifter" der man bør være gift og ikke samboer er trossamfunn, for eksempel Den norske kirke.

[Murf]

Litt ego kanskje, som ikke vil ha med barna? Et bryllup betyr ikke bare noe for bare dere to.

m

[Gjest Madam Felle]

Beklager, men jeg har litt problemer med å ta dette innlegget seriøst.

Men skulle det være seriøst, så sier jeg meg enig med poirot sitt innlegg.

[Tantemor]

Jeg synes dere burde ta med barna og foreldre ja. Prøv å sett deg inn i hva foreldrene deres vil føle hvis ikke de får delta. Jeg ville knust min mor fullstendig hvis jeg hadde utelatt henne.

Min forlovede har vært gift før, og da giftet de seg kun med forlovere tilstede. Ingen av deres foreldre var tilstede. Jeg vet at de ble veldig såret over det. Det er ikke det at de blir "snytt for fest", men heller det at de blir utelatt!

Det sårer skjønner du!!!!

[Amarone]

Synes ikke du er egoistisk, jeg! Det er tross alt deres dag! Om jeg skulle gifte meg, så vil jeg helst stikke av og ha en romantisk ferie for bare meg og kjæresten min. Men hvis det betyr mye for kjæresten din å ha med familien, så kan dere jo gjøre det bittelite og enkelt? Bare nærmeste familie, og spise på restaurant etter vielsen? Vet om flere som har gjort det slik, og de har vært fornøyde.

Amarone

[diddi]

Lite bryllup? Jeg kaller det ikke bryllup i det hele tatt. Det du ønsker er en vielse og ikke noe mer. Da kan dere jo gjøre som noen jeg hørte om; ta dere en tur innom rådhuset i lunsjpausen.

Jeg er av den oppfatning av at bryllup ikke kun deier seg om bruden. Det er også noe som involverer mer enn kun brudeparet også. Som barn ville jeg vært svært så snurt dersom jeg ikke hadde fått overvære min fars bryllup. Som mor ville jeg synes det hadde vært trist at min datter ikke ville ha meg tilstede, da det også ville ha vært en stor dag for en mor/far/besteforeldre.

Men det er jo også mulig å reise vekk og gifte seg i en ambassade. Men da bør barna få være med.

[Gjest Ethereal]

Dette blir FOR kynisk og egoistisk selv for meg, som hater store fester og oppstyr. HVORFOR vil du ikke at engang den nærmeste familien skal delta på festen? Og hvorfor har du gått med på å gifte deg når det egentlig skinner klart igjennom at du driter i hele greia???

[blåveis]

Jeg ser ingenting feil med den typen vielse du ønsker deg (vil ikke kalle det et bryllup når dere ikke skal ha noe mer en vielsen)

Men jeg ser absolutt noe galt i at du vil overstyre hans ønsker om hvordan han vil gjøre det. Det er DERES dag.. ikke din..

Og jeg synest, rent symbolsk sett, at hans barn bør inkluderes. De kommer jo til å være en del av deres ekteskap. Moren til en venninne av meg giftet seg hemmelig og fortalte datteren om det i ettertid. Selv om min venninne på det tidspunktet var 21 år, ble hun svært lei seg.