Være medeier i aksjeselskapet til samboer?

[Bluegreen]

Hei! Nå har jeg behov for litt KG-hjelp. Jeg prøver å snakke med familie og venner, men merker at jeg får deres veldig fargede syn på saken..

Saken er denne: samboer har et firma som nå skal kjøpe opp to eiendommer, og endres til AS. Firmaet har gått bra tidligere, og jeg har sett forretningsplanen og tallene peker oppover inn i de neste tre årene.

Han ønsker imidlertid at jeg skal være "involvert" i firmaet nå, som en tillitserklæring og forpliktelse mellom oss. Dette har sammenheng med at jeg fikk en eiendom i starten av forholdet, men besluttet å ta sjansen på at vi tinglyste 50/50 eierandel på eiendommen, selv om den skulle ha vært min i sin helhelt. Han ønsker nå som takk å gi meg en økonomisk fordel.

Spørsmålet er bare om 1) er det lurt?, og 2) hvis ja, hvordan skal det utføres praktisk og juridisk?

Det er snakk om at jeg skal stå som medlåntaker på disse eiendommene, og hefte for en gjeld på 1,5 mill på min side. Jeg har ingen lån fra før, men kommer til å pådra meg studielån de neste to årene.

En annen løsning er at det tas pant i huset vi bor i (her er det et stort glippe mellom lån og verdi) for å dekke egenandelen på 500 000 for eiendomskjøpet.

Min samboer snakker da om at jeg skal ha en eierandel på 10 % i firmaet. Og da kjenner jeg på (og skammer meg over det) at jeg opplever dette som en dårlig deal for meg.. Firmaet er verdt omkring 3 mill per i dag. Og jeg har allerede hatt store ansvarsområder på jus, økonomi og markedsføring i firmaet. Dette har jeg gjort som en tjeneste, ikke som ansatt.

Men om jeg skal hefte for 1,5 mill i gjeld, pluss 500 i pant på huset, så tenker jeg at 10 % ikke er helt forholdsmessig?

Jeg lurer også på om det burde fastsettes i kontrakt hva som er ansvarsområdene mine, og evt. lønn for dette. Og kanskje ville det være lurt å sette lønnen til en prosent av det årlig overskuddet? Jeg tenker at det raskt kan bli dårlig stemning hvis det er min lønn som gjør at tallene blir røde, liksom..?

I tillegg har jeg jo en hel rekke spørsmål om det er VI som kjøper eiendommene, eller om det egentlig er firmaet hans som gjør det osv...

Så, hvis noen har noen synspunkter - enten de er forankret i jus/økonomi, eller i hva dere selv ville ha gått med på, kom gjerne med dem!

Hilsen fulltidsarbeidende heltidsstudent som synes det er en påkjenning at samboer vil dele litt av sin velstand... -_-

[AnonymBruker]

Det er du som gir bort penger til samboeren hvis du betaler 1,5 mill (eller 2? Jeg skjønner ikke helt regnestykket) for en eierandel som er verd 300 000.

Anonymous poster hash: ab39b...b6c

[AnonymBruker]

Her trenger du bistand fra en advokat, mer enn fra KG. At du rett og slett har gitt samboeren din 50 prosent av en eiendom du arvet samt har jobbet gratis med jus, markedsføring og økonomi i firmaet hans, kan tyde på at du er for snill og godtroende. Uavhengig av det, bør dere som samboere OG aksjonærer/partnere i et AS ha en avtale som ivaretar begges interesser dersom det kommer til et brudd mellom dere. Tro meg, det er VELDIG viktig å ha avtalene på plass, både nå og senere. Jeg håper virkelig ikke du tar lett på dette.

Anonymous poster hash: 5dea9...70e

[Lea2]

Advokatmat!

Du vil ikke gjøre dette uten skikkelige avtaler og kontrakter etter at en person som har god innsikt i slike ting har gitt råd.

[Passereaux]

Du oppretter ditt eget selskap. Dette selskapet tar opp dette lånet du snakker om. Selskapet ditt kjøper aksjer i samboerens selskap for de lånte pengene.

[AnonymBruker]

Hvis det er et AS, skal vel ikke du stå som medlåntaker på disse eiendommene? Et AS er jo ikke et personlig selskap der aksjonærene hefter for gjelden personlig. Låntaker er AS'et, ikke aksjonærene. Å gi AS'et mulighet til å stille din/deres privatbolig som sikkerhet er etter mitt skjønn en risikosport og dessuten veldig spesielt. Bare det å starte med eiendomsrelatert virksomhet i dagens usikre marked, er jo friskt satset, eller hva?

Anonymous poster hash: 5dea9...70e

[Bluegreen]

Hvis det er et AS, skal vel ikke du stå som medlåntaker på disse eiendommene? Et AS er jo ikke et personlig selskap der aksjonærene hefter for gjelden personlig. Låntaker er AS'et, ikke aksjonærene. Å gi AS'et mulighet til å stille din/deres privatbolig som sikkerhet er etter mitt skjønn en risikosport og dessuten veldig spesielt. Bare det å starte med eiendomsrelatert virksomhet i dagens usikre marked, er jo friskt satset, eller hva?

Anonymous poster hash: 5dea9...70e

Nei, det er akkurat dette jeg lurer litt på, AS vil vel være en juridisk person med begrenset ansvar, slik at låneforutsetningene ikke har noe med min privatinntekt å gjøre, og at jeg heller ikke personlig hefter for lånet..? Men det er akkurat her jeg blir veldig usikker.

Investeringens risiko anser jeg for å være temmelig lav til tross for forventet fall i boligmarkedet, da eiendommene kun skal benyttes i videre drift av inntektsgivende aktivitet, og at min samboer i tillegg får kjøpt dem til underpris som en tjeneste for tidligere investeringer i eiendommen.

Men, å la AS´et bruke privatboligen som sikkerhet byr meg veldig i mot - jeg tenker at dette visker ut skillet mellom privat og firma, og synes det er rart at banken foreslår dette. Når det er sagt har vi en annen investor som tilbyr å investere egenkapital-summen mot en mindre andel i firmaet. Det kan nok komme til å bli løsningen.

Takk for svar!

[Bluegreen]

Her trenger du bistand fra en advokat, mer enn fra KG. At du rett og slett har gitt samboeren din 50 prosent av en eiendom du arvet samt har jobbet gratis med jus, markedsføring og økonomi i firmaet hans, kan tyde på at du er for snill og godtroende. Uavhengig av det, bør dere som samboere OG aksjonærer/partnere i et AS ha en avtale som ivaretar begges interesser dersom det kommer til et brudd mellom dere. Tro meg, det er VELDIG viktig å ha avtalene på plass, både nå og senere. Jeg håper virkelig ikke du tar lett på dette.

Anonymous poster hash: 5dea9...70e

Hei! Ja, du har nok rett, kan nok bli behov for advokathjelp her.

Hva angår å være for snill og godtroende, så er det nok ikke passende karakteristikk for meg. Det er derfor jeg er litt tilbakeholden med å si at jeg synes avtalen begynner å bli dårlig for meg - for jeg er virkelig dronningen av skeptisk

Jeg delte huset oss i mellom fordi det for det første ikke var store verdiene det var snakk om (gammel hus), og fordi vi uansett ville fått blandede eierforhold ved den store renoveringsjobben som ventet oss.

Arbeidet jeg har gjort for han har jeg gjort for å få trening i eget studium (jeg studerer innenfor ett av de nevnte feltene), for å være grei, og fordi han ikke snakker og skriver norsk (jobber bare med utenlandsk marked). Når jeg har gjort disse tingene for han, har han gjort tilsvarende for meg på mine prosjekter, og det har fungert greit.

Om det vil fungere i større skala enn tidligere, og fortsatt ulønnet, er jeg imidlertid usikker på.

Han snakker om at det hadde vært fint med en partner i møter o.l., men jeg kjenner lille perfeksjonistiske meg rett, og vet at jeg kommer til å bruke mye tid på å sette meg inn i ting før møter, og at det hele raskt kan bli en veldig stor stillingsprosent..

Men ja, nå "snakker" jeg bare i ring. Dere har nok rett alle sammen - advokat neste!