Hvem har rett? Mamma eller jeg?

[AnonymBruker]

Er hjemme i julen. Har spist så buksa er trang og jakka sitter etter. Jeg har jogget og forsøkt å holde vekta hele 2013. Lagt mye innsats i mosjon, uten noe hysteri. Tenkte at gårdagen fikk være siste dag med grådig spising av både kaker, mat, brus og snop.

I dag skal jeg bort på kvelden. Blir med moren min på noe jeg ikke har lyst til å dra på, men drar for å glede henne. Spiste to brødskiver for 20 mi siden, da sa hun at det ikke ble store middagen i dag.

Nå kom hun og sa at middagen snart sto klar. Jeg sa: Nei takk, har spist.

Da sa hun: litt klarer du

Jeg sa: nei takk. Orker ikke mer mat. Orker ikke bli dårlig i magen til vi drar ved å stappe.

Da sa hun: jo, du skal spise

Jeg sa: herre gud, det bestemmer jeg da vel selv, og lo litt

Da sier hun dønn alvorlig: Når jeg dekker på og sier at middagen er servert så synes jeg du skal komme.

Ikke store problemet, men kjenner den foringa irriterer meg. Slet med å være kraftig hele barneskolen og ungsomsskolen. Hun er sånn mot hunden vår også. Hun skal på død og liv fore, når bikkja allerede har hofteproblemer og må gå ned i vekt.

Anonymous poster hash: c6913...ee9

[AnonymBruker]

og nå skriker hun at middagen er klar! Er det mulig. Kjenner at jeg nesten eksploderer. TS

Anonymous poster hash: c6913...ee9

[Gjest Coolaid]

Ville mammaen din likt å bli fortalt at hun må spise mer lunch på jobben selv om hun akkurat har spist kake på avdelingen? Neppe.... man bestemmer selv hvor mye man orker. Spis når du er sulten du.

[AnonymBruker]

Er det bare dere to der?

Anonymous poster hash: dfacc...6b0

[AnonymBruker]

Hadde stått på mitt og sa at det bestemmer du da faen meg selv!

Anonymous poster hash: ac4c9...f93

[Ingvilddd]

Jeg har også en mor som har et konstant foresyndrom, og passer på at jeg spiser, selv om jeg aldri har hatt noe problem med vekt e.l. Kjenner jeg blir provosert når en annen person prøver å styre når jeg skal spise og hvor mye, jeg kjenner jo selv når jeg er sulten og hvor sulten jeg er.

[AnonymBruker]

og nå skriker hun at middagen er klar! Er det mulig. Kjenner at jeg nesten eksploderer. TS

Anonymous poster hash: c6913...ee9

Herregud, dette blir for dumt. Foreldrene vil at barna skal være selvstendige mennesker, men så skal de fortsette å bestemme når de skal spise, når de fryser, når de er slitne, når de klarer litt til, langt ut i voksenalderen.

Stå på ditt du. Du bestemmer når du skal spise, og du spiser deg ikke dårlig for å glede henne.

Anonymous poster hash: 047e4...23e

[Gjest Akiko]

Det blir for dumt. Du får sette ned foten.

[Gjest Smiley_cat]

Vel, jeg er faktisk ikke heeeelt enig her.

Jeg er enig i at man ikke skal spise for å spise. Men...

Måltider er ofte de eneste stundene en familie er samlet. Og din mor har brukt tid på å tilberede maten. Det føles ganske fåfengt å lage mat hvis ingen kommer for å spise den.

I min familie ville jeg sagt til min datter at det snart er mat, så om hun var veldig sulten kunne hun ta seg en halv banan eller noe frem til måltid. (Middagen er vanligvis på samme tidspunkt hver dag, så det burde ikke være umulig å justere/innstille seg etter dette heller).

Her i familien har vi også en regel på at alle samles rundt bordet, enten man spiser eller ei. Det kan høres litt kjipt og strengt ut, men det er godt å samles rundt bordet som familie og fortelle hverandre om dagen som har vært. Vel, dette sett fra en mors perspektiv... ;-)

[AnonymBruker]

Da har jeg spist. Faren min sa : Hva dreier dette trasset seg om.

Så måtte jeg forklare: Jeg spiste i sta. Ble mett. Orker ikke dra meg luft i magen.

Pappa: Du får ikke luft i magen. Nå får du slutte å tulle.

Ikke var det bare middag. Var to retter. Spiser for husfredens skyld.

Hjemme går jeg alltid opp i vekt. Med en gang jeg bor for meg selv er vekta ca. 4 kilo mindre uten at jeg gjør noe for det. Hun vil det sikkert godt, men jeg synes det ikke det er noe ålreit å legge på meg. Føler at de ekstra kiloene er så unødvendig, og da å måtte kjempe for å slippe unna all maten. Nesten så maten kommer etter meg. Også klager hun på å stå på kjøkkenet hele dagen. Hun lager veldig god mat, og vi spiser sunt. Men takk og lov bor jeg alene, og bestemmer vanligvis når og hva jeg spiser- TS

Anonymous poster hash: c6913...ee9

[Gjest Morgun]

Sett deg nå ved bordet og ta deg en miniporsjon av maten hun har laget. Du kan fortsette å slanke deg etter nyttår. Ikke noe vits i å skape misstemning.

[AnonymBruker]

Da hun sa det ikke ble den store middagen her idag, mente hun da det ikke ble middag, eller at det ble noe enkelt og lettvint til middag?

Hvis hun hadde planer om et enkelt måltid idag, så skulle du kanskje ikke spist så mye før middag. Men hvis hun hadde sagt det ikke ble middag, og du tok deg 2 skiver istedet, så kan hun ikke si noe på at du allerede har spist siden du trudde det ikke ble noe middag.

Men uansett så er jo du som bestemmer hvor mye og ofte du skal spise.

Anonymous poster hash: 85219...e1a

[AnonymBruker]

Herregud, dette blir for dumt. Foreldrene vil at barna skal være selvstendige mennesker, men så skal de fortsette å bestemme når de skal spise, når de fryser, når de er slitne, når de klarer litt til, langt ut i voksenalderen.

Anonymous poster hash: 047e4...23e

Takk!

Men synes det kan være kjekt å si i fra, at f.eks. "nå har jeg nettopp spist så du trenger ikke tenke på middag for meg." før den som lager går i gang, men også andre veien; "Tenkte å lage middag i X-tiden," så man ikke spiser noe stort måltid rett før middag.

Kommunikasjon!

Anonymous poster hash: e9762...55a

[AnonymBruker]

Sånn er min mor også, det er et instinkt. Stå på ditt, du bestemmer selv hva du spiser. Jeg selv har dessverre ikke alltid viljestyrke til å takke nei, noe vekta bærer preg av. Men mødre tror visst man er i konstant fare for å sulte ihjel uansett hva vekten viser.

Anonymous poster hash: 6aae6...619

[Tiarra]

Hahaha! Vi er muslimer og man skal faste Ramadan måneden som muslim fra 15 årsalderen . Man skal da ikke svelge en enste dråpe vann, for å nevne noe, fra soloppgang til solnedgang. Da skal man stå opp ca et par tre timer før soloppgang og spise litt. Det var mitt maritimt! Min mor kom og vekket meg opptil 10 ganger for å tvinge meg til å spise, men jeg gjorde aldri det. Sa bare NEI, jeg klarer meg fint til neste måltid! Hun gjorde jo bare det slik at jeg ikke ble alt for sulten resten av dagen, men jeg ville ikke så da ga hun seg!

Så du får bare si, på alvor du også, at nå får det holde! Man skal ikke tvinge noen til spise!

Det finnes da andre hyggelige ting å gjøre en ufrivillig spising for å gjøre henne glad. Og sa hun ikke at det ikke var bor middag i dag? Noen mennesker er bare merkelige!

[AnonymBruker]

I og med at du vet at du blir overforet hjemme skjønner jeg ikke hvorfor du spiste før middag i det hele tatt. Du kunne jo ventet og sett hvor mye mat det var og heller tatt noen brødskiver etterpå.

Jeg skjønner godt at moren din blir irriterert når hun lager mat og du ikke vil spise.

Anonymous poster hash: 86b89...a17