Er jeg umenneskelig?

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg med en mann i utlandet, men jeg måtte dra hjem etter ett år for å jobbe og nedbetale gjeld. Han hadde tidsbegrenset arbeidstillatelse i det landet vi bodde, men den gikk ut for noen måneder siden. Han har nå ingen jobb, og ingen sted å bo. Igår sa han at han sover på gatene! Trodde han tulla, men han sa at det var sant. Så lurer han på hvorfor jeg ikke kan hjelpe? Altså skaffe ham tillatelse til å bo der. Hvordan kan jeg gjøre det når jeg ikke bor der selv? Ikke lett å få jobb der heller (jeg var student) eller leilighet til å leie.

Jeg sa at jeg ikke kan dra fra mine plikter her, ei kan jeg bare komme til intet hos deg. Gjør dette meg umenneskelig?

Anonymous poster hash: b5a47...95b

[Gjest Gresshoppesang]

Hvorfor er han ikke i samme land som deg nå?

[AnonymBruker]

Hvorfor er han ikke i samme land som deg nå?

Jeg måtte komme hjem og forlate i det landet vi bodde sammen. Han kan ikke reise fritt hvor han vil.

Anonymous poster hash: b5a47...95b

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg måtte komme hjem og forlate i det landet vi bodde sammen. Han kan ikke reise fritt hvor han vil.

Anonymous poster hash: b5a47...95b

Jeg må ha misforstått noe. For jeg trodde man kunne ta med seg sin ektemake til Norge. Hvor har jeg blingset her?

[Cata]

Hva skjedde med "i gode og onde dager"? Jeg skjønner at du ikke kan hjelpe ham med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse i det landet han er, men jeg lurer også litt på hvorfor han ikke ble med deg til Norge - i det minste på turistvisum for en periode. Siden dere er gift må det vel være noe enklere for ham å få oppholdstillatelse her selv om jeg vet det ikke er noen automatikk i det heller.

Jeg vil ikke gå så langt som til å si at du er umenneskelig, men jeg synes det høres som en veldig merkelig situasjon og siden dere faktisk ER gift så burde du i allfall hjelpe ham med penger til tak over hodet så lenge han av en eller annen grunn ikke kan bo sammen med deg.

[AnonymBruker]

Å søke familiegjenforening er tidkrevende. Men det finnes midlertidige løsninger, så det burde være fullt mulig for ham å oppholde seg i Norge.

Anonymous poster hash: 5ae61...f83

[Gjest Marmot]

Jeg må ha misforstått noe. For jeg trodde man kunne ta med seg sin ektemake til Norge. Hvor har jeg blingset her?

Det er ganske vanskelig å ta med seg ektefelle til Norge, man må bevise at man kan forsørge både seg selv og partner, også bakover i tid. Dette er åpenbart vanskelig når man ikke har oppholdt seg i Norge selv.

[Gjest Gresshoppesang]

Det er ganske vanskelig å ta med seg ektefelle til Norge, man må bevise at man kan forsørge både seg selv og partner, også bakover i tid. Dette er åpenbart vanskelig når man ikke har oppholdt seg i Norge selv.

Aha. Jeg hadde ikke peiling. Nå har jeg.

[AnonymBruker]

Han var selv litt skeptisk til å komme på bare besøksvisum til Norge for så å bli igjen ulovlig i landet. Han hadde også jobb der, så han ville ikke "gi slipp på tryggheten", som han sa. Han håper å forby arbeidstillatelsen, men det gikk altså ikke.

Sant at man kan søke om familiegjenforening, men det tar lang tid, pluss at jeg må ha tjent mer enn jeg gjorde i fjor, eller må gjøre det i ett år framover for at han kan søke.

At jeg sender ham penger til tak over hodet nå er ingen varig løsning og jeg kan ikke forsørge ham, meg å betjene gjelda mi. Jeg sendte ham penger til husleie 2 måneder på rad!

Anonymous poster hash: b5a47...95b

[AnonymBruker]

Syns hele situasjonen er merkelig. VET du om han har problemer hvor han er, eller er det bare noe han sier? Får litt følelse av at han kanskje ønsker å bli forsørget i landet han er i ? Det er den første tanken min.

Men fint om vi får litt mer info fra ts. Hvor møttes dere, har dere levd sammen, hvordan endte dere opp i denne situasjonen, hvilke kultur kommer han fra og er du norsk statsborger?

Anonymous poster hash: 65569...79c

[AnonymBruker]

Vi møttes i Skottland. Vi har kjent hverandre i 2 år, før vi giftet oss. Han er araber. Jeg er norsk statsborger.

Vet ikke hva disse detaljene skal hjelpe. Jeg lurer bare på om det er forventet at jeg skal ha dårlig samvittighet? Det er jo ingenting jeg kan gjøre for å gjøre situasjonen bedre. Det er ikke sikkert at han vil bli forsørger, da han nesten aldri spør om penger. Men antyder at jeg burde hjelpe han nå. Ikke ned penger, men med oppholdstillatelse. Helvetes situasjon er det hvertfall!

Anonymous poster hash: b5a47...95b

[Arlea]

Diskuterte dere i det hele tatt disse tingene før dere giftet dere? Har dere en plan om å bo i samme land på et tidspunkt og vet dere hvilket?

Slik jeg ser det så bør han først og fremst få orden på situasjonen sin selv. Jeg skjønner at du kanskje ikke har ressursene for å hjelpe han TS, men hvis dere virkelig vil leve sammen som et ektepar så bør dere jo begge jobbe i den retningen. Hvis du er mer bekymret for plikter og ting du har på g her hjemme og han er hjemløs i et annet land, så ser jeg ikke helt hvor dette forholdet kan gå?

[AnonymBruker]

Nei, det er du ikke. Han kan reise til sitt hjemland og jobbe og spare opp penger til det han vil ha. Det er ikke ditt ansvar å forsørge en voksen mann. Høres ut som han spiller på din samvittighet for å få deg til å sponse han.r

Anonymous poster hash: 99ccb...b79

[den grønnkledde]

Nei, det er du ikke. Han kan reise til sitt hjemland og jobbe og spare opp penger til det han vil ha. Det er ikke ditt ansvar å forsørge en voksen mann. Høres ut som han spiller på din samvittighet for å få deg til å sponse han.r

Anonymous poster hash: 99ccb...b79

Ektefeller har gjensidig underholdningsplikt. El § 38.

[AnonymBruker]

Jeg må ha misforstått noe. For jeg trodde man kunne ta med seg sin ektemake til Norge. Hvor har jeg blingset her?

Er nok ikke så enkelt.

Anonymous poster hash: 657c8...1ba

[den grønnkledde]

Jeg giftet meg med en mann i utlandet, men jeg måtte dra hjem etter ett år for å jobbe og nedbetale gjeld. Han hadde tidsbegrenset arbeidstillatelse i det landet vi bodde, men den gikk ut for noen måneder siden. Han har nå ingen jobb, og ingen sted å bo. Igår sa han at han sover på gatene! Trodde han tulla, men han sa at det var sant. Så lurer han på hvorfor jeg ikke kan hjelpe? Altså skaffe ham tillatelse til å bo der. Hvordan kan jeg gjøre det når jeg ikke bor der selv? Ikke lett å få jobb der heller (jeg var student) eller leilighet til å leie.

Jeg sa at jeg ikke kan dra fra mine plikter her, ei kan jeg bare komme til intet hos deg. Gjør dette meg umenneskelig?

Anonymous poster hash: b5a47...95b

Skjønner ikke helt hvorfor du har giftet deg jeg. Virker ikke som du er særlig engasjert i hverken ekteskapet eller ektefellen...

[AnonymBruker]

Ektefeller har gjensidig underholdningsplikt. El § 38.

Ikke så lett hvis hun ikke har penger til overs å sponse med.

Anonymous poster hash: 657c8...1ba

[AnonymBruker]

Har hverken penger eller løsning, så hvordan kan jeg engasjere meg?

Si at jeg utsetter mine plikter her hjemme. Hva foreslår du at jeg gjør når jeg reiser til et land uten å ha jobb eller bosted?

Anonymous poster hash: b5a47...95b

[Binta Ba]

Om du kan vise til fremtidig inntekt, så kan dere søke NÅ.

Og jeg sier meg enig med andre; virker ikke som du er så veldig hypp på å beholde ekteskapet. Gode og vonde dager...om jeg måtte leve på brød og vann for å hjelpe ektemannen min som sov på gata i ett annet land, hadde jeg da virkelig gjort det også. Skulle bare mangle.

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke hadde brydd meg om at mannen min hadde bodd på gaten, så kunne vi nok liksågodt bare skilt oss. Jeg skjønner at du ikke har råd. Men du skriver at "Jeg lurer bare på om det er forventet at jeg skal ha dårlig samvittighet?". Det virker som du bryr deg mer om at du skal ha god samvittighet, enn at mannen din faktisk ikke skal fryse ihjel eller bli slått ned der han bor på gaten.

Anonymous poster hash: 1b045...7bb