Hypotetisk problem... Religiøs vs. Ikke Religiøs

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt mye i det siste på dette med det å være religiøs... og jeg har kommet frem til at jeg ønsker ikke å være i et forhold til noen som er religiøs. Jeg er helt for at folk skal få tro det de vil, men jeg er egentlig i mot religion selv. Jeg har gode venner som er veldig religiøs, og det går helt greit fordi det er ikke noe vi prater om, men om jeg finner ut at noen som jeg ikke kjenner så godt er religiøs, så endrer det helt på hvordan jeg ser dem. Jeg syns det er ganske trist, fordi jeg vil ikke være en som dømmer folk over hva de tror på, og jeg dømmer ikke de Kristne vennene jeg har fra før.

Men jeg egentlig bestemt meg for at jeg ikke vil innlede et romantisk forhold med en som er Kristen eller Muslim eller whatever. De spiller ingen rolle hva tro noen har for meg, vi kan godt være venner, men jeg ville ikke blitt sammen med noen som var religiøs. Jeg tror det er fordi det er en ganske stor ting å være uenig om.

Hva tenker dere om dette? Er det en tabbe og ikke kunne overse denne detaljen? Det er ikke en liten detalj akkurat... hvis man tror på Gud og Jesus, eller whatever, så er det pretty big!

Anonymous poster hash: 72e90...4d1

[RoH]

Det er et fritt land heldigvis

[AnonymBruker]

Fornuftig tanke.

Folk som tror på guder og Åndenes makt viser sterkt sviktende logikk.

Man vet jo aldri hva slike personer kan f.eks gjøre med barn. Det er pga av slike man har advarsler om å ikke tørke barna i mikro osv.

Anonymous poster hash: 078f4...12a

[Tabris]

Fornuftig tanke.

Folk som tror på guder og Åndenes makt viser sterkt sviktende logikk.

Man vet jo aldri hva slike personer kan f.eks gjøre med barn. Det er pga av slike man har advarsler om å ikke tørke barna i mikro osv.

Anonymous poster hash: 078f4...12a

Det er tydeligvis ikke alle ateister som er like oppegående heller.

[Strikkesokken]

Fornuftig tanke.

Folk som tror på guder og Åndenes makt viser sterkt sviktende logikk.

Man vet jo aldri hva slike personer kan f.eks gjøre med barn. Det er pga av slike man har advarsler om å ikke tørke barna i mikro osv.

Anonymous poster hash: 078f4...12a

Hahaha, er du alvorlig nå?! Jeg er oppvokst i et religiøst hjem, og jeg kan ikke erindre å ha blitt verken tørket i mikroen eller vasket i vaskemaskinen. Mulig det er mine foreldre som er unntaket

Endret 28. desember 2013 av Flyndrefanten

[Sails]

Det største dilemmaet i forholdet blir vel når man skal bestemme seg for hvorvidt barnet skal formes etter den religiøse eller ateisten/humanisten whatever. Høres ut som en uendelig krangel. Personlig hadde jeg aldri klart det nettopp på grunn av det.

[AnonymBruker]

TS her. Jo altså det er jo dette med alle valgene man må gjøre i lag. Hvor skal man gifte seg? Skal barnet døpes? osv. osv. Jeg er selv døpt og konfirmert... og jeg har aldri meldt meg ut av statskirken, men det er ikke noe som har formet meg da. Jeg undersøkte religion som ungdom og ville finne ut om det var noe for meg, men selv om jeg hadde en haug med kristne venner, så kjøpte jeg aldri ideen om at det er en usynlig mann i himmelen som har makt over alt, men ikke hjelper de som dør av sult og sånn. De gir ikke noe mening.

Men... det er ikke bare valg man må ta i lag som et par... det er bare det at jeg vet ikke helt om jeg er komfortable med at min partner hadde faktisk trodd på alt dette religiøse greiene. Det er kanskje utrolig egoistisk, men fordi det gir så lite mening for MEG, så liker jeg ikke tanken på at en partner tror på det også... Jeg kunne jo godt tenkt meg en partner som har samme livssyn som meg. Hvis man tror på gud, ber til gud, og går i kirken... så er jo personen så langt i fra mitt livssyn som mulig, fordi jeg mener jo at det er bare tull og bortkastet tid!

Jeg kan ikke tvinge andre til å tro som meg... men jeg tror det er positivt for alle parter å være litt selektiv når det kommer til valg av partner. Man bør finne ut av det så fort som mulig. Tenk å være stupforelsket og så plutselig innse at dere er SÅ forskjellig!?

Anonymous poster hash: 72e90...4d1

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis ikke alle ateister som er like oppegående heller.

Og religiøse mangler ofte evnen til å skille mellom fleip og alvor.

Til saken: Dette er et område der like barn definitivt leker best. Folk får tro på hva de vil, men en religiøs samboer vil ikke være noe for meg.

Og personer som kaller seg ateister eller antireligiøse men ikke gidder å ta konsekvensen av det faller også utenfor mitt interesseområde, Sorry, TS!.

Anonymous poster hash: 254cb...053

[AnonymBruker]

Og religiøse mangler ofte evnen til å skille mellom fleip og alvor. Til saken: Dette er et område der like barn definitivt leker best. Folk får tro på hva de vil, men en religiøs samboer vil ikke være noe for meg. Og personer som kaller seg ateister eller antireligiøse men ikke gidder å ta konsekvensen av det faller også utenfor mitt interesseområde, Sorry, TS!. Anonymous poster hash: 254cb...053

Du vil ikke være sammen med en som er religiøs, men du vil ikke være sammen med noen som er ateist? Utelukker ikke det... emh... alle?

Anonymous poster hash: 72e90...4d1

[AnonymBruker]

TS her. Jo altså det er jo dette med alle valgene man må gjøre i lag. Hvor skal man gifte seg? Skal barnet døpes? osv. osv. Jeg er selv døpt og konfirmert... og jeg har aldri meldt meg ut av statskirken, men det er ikke noe som har formet meg da. Jeg undersøkte religion som ungdom og ville finne ut om det var noe for meg, men selv om jeg hadde en haug med kristne venner, så kjøpte jeg aldri ideen om at det er en usynlig mann i himmelen som har makt over alt, men ikke hjelper de som dør av sult og sånn. De gir ikke noe mening. Men... det er ikke bare valg man må ta i lag som et par... det er bare det at jeg vet ikke helt om jeg er komfortable med at min partner hadde faktisk trodd på alt dette religiøse greiene. Det er kanskje utrolig egoistisk, men fordi det gir så lite mening for MEG, så liker jeg ikke tanken på at en partner tror på det også... Jeg kunne jo godt tenkt meg en partner som har samme livssyn som meg. Hvis man tror på gud, ber til gud, og går i kirken... så er jo personen så langt i fra mitt livssyn som mulig, fordi jeg mener jo at det er bare tull og bortkastet tid! Jeg kan ikke tvinge andre til å tro som meg... men jeg tror det er positivt for alle parter å være litt selektiv når det kommer til valg av partner. Man bør finne ut av det så fort som mulig. Tenk å være stupforelsket og så plutselig innse at dere er SÅ forskjellig!? Anonymous poster hash: 72e90...4d1

Jeg tror du har et fordomsfullt syn på hva det innebærer å være religiøs.

Anonymous poster hash: 80a3f...4e8

[AnonymBruker]

Du vil ikke være sammen med en som er religiøs, men du vil ikke være sammen med noen som er ateist? Utelukker ikke det... emh... alle?

Anonymous poster hash: 72e90...4d1

Nei da. det er "statskirke-ateistene" jeg utelukker. De som skryter på seg ateisme og antireligiøsitet. men likevel er medlemmer av trossamfunn.

Jeg er ateist, og det må min samboer også være.

Anonymous poster hash: 254cb...053

[AnonymBruker]

Nei da. det er "statskirke-ateistene" jeg utelukker. De som skryter på seg ateisme og antireligiøsitet. men likevel er medlemmer av trossamfunn.Jeg er ateist, og det må min samboer også være. Anonymous poster hash: 254cb...053

Skryte på seg???? Wtf! Det er da ikke no p skryte om, det er bare sånn jeg er. Jeg tror ikke... Basta. Jeg er bare medlem fordi jeg ikke har giddet å gjøre noe med det...det er ikke sånn at jeg har meldt med inn i noe tro samfunn. Jeg tenker egentlig veldig lite på religion, så jeg har liksom ikke tenkt over at jeg er medlem av statskirken.

Anonymous poster hash: 72e90...4d1

[AnonymBruker]

Jeg tenker egentlig veldig lite på religion, så jeg har liksom ikke tenkt over at jeg er medlem av statskirken.

Hvis du tenker så lite på religion, hvorfor gidder du da å lage et problem av det i et diskusjonsforum?

Trossamfunn er for troende.

Anonymous poster hash: 254cb...053

[AnonymBruker]

Hvis du tenker så lite på religion, hvorfor gidder du da å lage et problem av det i et diskusjonsforum?Trossamfunn er for troende. Anonymous poster hash: 254cb...053

Et hypotetisk problem. Jeg tenker lite på religion... men om jeg skulle vært sammen med noen som var religiøs, så ville det jo,uligens bli noe jeg tenkte mer på.

Altså... Om du ikke ville vært sammen med en som meg... det er ikke noe å grine over, men jeg fatter ikke hvorfor du plutselig angriper meg for noe så tåpelig som å ha oversett statskirken. Det er ikke noe jeg har tenkt på, fordi jeg ligger ikke merke til medlemskapet. Jeg kom bare til å tenke på det ide jeg postet denne tråden.

Anonymous poster hash: 72e90...4d1

[AnonymBruker]

Altså... Om du ikke ville vært sammen med en som meg... det er ikke noe å grine over, men jeg fatter ikke hvorfor du plutselig angriper meg for noe så tåpelig som å ha oversett statskirken. Det er ikke noe jeg har tenkt på, fordi jeg ligger ikke merke til medlemskapet. Jeg kom bare til å tenke på det ide jeg postet denne tråden.

Ingen ateist kan overse medlemsskap i et trossamfunn. Ingen religiøse heller, for den saks skyld. Det er bare den ureflekterete grå massen i midten som gjør det.

Jeg tolker dine innlegg positivt. Du er i ferd med å bli voksen! Mange blir ganske gamle uten å nå dit....

Anonymous poster hash: 254cb...053

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er lure tanker du har, særlig for den andre eventuelle parten. Det jeg mener er at for mange personlige og praktiserende kristne er det et stort poeng med å være sammen med noen av samme type. For å si det litt skarpt så vil ikke disse, om de lever etter Bibelen, være sammen med deg heller. Det står om dette i Bibelen, at om man skal finne seg en partner bør/skal det være en med samme tro, som jobber mot det samme. "Drar åket samme veien", blir det vel beskrevet som. Dette kommer, som nevnt over, særlig godt fram i fht barneoppdragelse. Det vil ikke være godt for noen av de inkluderte parter.

Anonymous poster hash: 4e684...057

[Gjest Corto Maltese]

Fornuftig tanke.

Folk som tror på guder og Åndenes makt viser sterkt sviktende logikk.

Man vet jo aldri hva slike personer kan f.eks gjøre med barn. Det er pga av slike man har advarsler om å ikke tørke barna i mikro osv.

Anonymous poster hash: 078f4...12a

Jeg ser at det også finnes idioter blant ateister-

[BritneyBitch]

Tror nok også at like barn leker best mtp religion, men jeg syns det er synd hvis man velger å lukke øynene helt for religiøse personer. Det kan jo være at det ikke er såå firkanta som du tror.

[Snartvoksen]

Dette er et interessant "problem", men som ikke må gjøres større enn det er. Det vil til slutt handle om hva som er rett for en selv.

Vi gifta oss i sommer, jeg er ikke religiøs, men min mann tror gjerne det er "noe mer". Og det er helt greit, så lenge han gjør det for sin egen del og egentlig ikke prakker noe på meg, for det et da det blir problematisk.

Vi diskuterte lenge hvor og hvordan vi skulle gifte oss, og kom egentlig til en enighet om at det var greit med prest, så lenge det ikke var i kirka, men endte med å gifte oss hos tingretten. Kjempefint var det!

Det er fullt mulig å leve sammen hvor den ene er troende/ikke troende. Det viktigste et at man har noen grunnlegende verdier og et godt menneskesyn, basert på gjensidig respekt. Ikke legg deg for mye bort i hva folk tenker for seg selv, det er deres sak:)

[Betty Blue]

Jeg har tenkt mye i det siste på dette med det å være religiøs... og jeg har kommet frem til at jeg ønsker ikke å være i et forhold til noen som er religiøs. Jeg er helt for at folk skal få tro det de vil, men jeg er egentlig i mot religion selv. Jeg har gode venner som er veldig religiøs, og det går helt greit fordi det er ikke noe vi prater om, men om jeg finner ut at noen som jeg ikke kjenner så godt er religiøs, så endrer det helt på hvordan jeg ser dem. Jeg syns det er ganske trist, fordi jeg vil ikke være en som dømmer folk over hva de tror på, og jeg dømmer ikke de Kristne vennene jeg har fra før.

Men jeg egentlig bestemt meg for at jeg ikke vil innlede et romantisk forhold med en som er Kristen eller Muslim eller whatever. De spiller ingen rolle hva tro noen har for meg, vi kan godt være venner, men jeg ville ikke blitt sammen med noen som var religiøs. Jeg tror det er fordi det er en ganske stor ting å være uenig om.

Hva tenker dere om dette? Er det en tabbe og ikke kunne overse denne detaljen? Det er ikke en liten detalj akkurat... hvis man tror på Gud og Jesus, eller whatever, så er det pretty big!

Anonymous poster hash: 72e90...4d1

Nei, jeg synes ikke det er dumt det du tenker. Har selv venner med ulik tro, men det er noe annet i et samliv.

Jeg tror en viss kompatibilitet når det kommer til et så viktig tema er klokt.

Har selv hatt et forhold da jeg var yngre til en som var veldig kristen, og det ble et stort problem. Hver gang vi var uenige i noe, ble argumentet om hva Gud og bibelen måtte mene om saken brakt på banen... Helt uholdbart for min del.

Og da tør jeg ikke tenke på hvordan det hadde vært om vi hadde fått barn en gang...

Endret 29. desember 2013 av Ibsenfrue