AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #1 Skrevet 28. desember 2013 Jeg er 32 år og har bodd hjemme siden jeg var 23 år. Jeg klarer ikke bli voksen, og jeg sliter veldig. Vet ikke hva jeg skal gjøre ... Trenger bare å prate med noen. Anonymous poster hash: 74099...c06
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #2 Skrevet 28. desember 2013 Jeg har det også sånn. Er ikke like gammel som deg, men klarer ikke å bo alene eller å leve et voksenliv. Det er veldig frustrerende når alle rundt meg er ferdig utdannet, gift og har barn, og jeg klarer ikke en gang å bo alene. Anonymous poster hash: f72c5...a6c
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #3 Skrevet 28. desember 2013 Har det på samme måte. Er bare 17 jeg da, men er livredd for å vokse opp. Vil ikke ha jobb, vil ikke ha bil, vil ikke ha barn og ikke minst alt ansvaret. Anonymous poster hash: 5eaa2...c4d 2
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #4 Skrevet 28. desember 2013 Jeg har det også sånn. Er ikke like gammel som deg, men klarer ikke å bo alene eller å leve et voksenliv. Det er veldig frustrerende når alle rundt meg er ferdig utdannet, gift og har barn, og jeg klarer ikke en gang å bo alene. Anonymous poster hash: f72c5...a6c Føler med deg. Hvor gammel er du da? -TS Anonymous poster hash: 74099...c06
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #5 Skrevet 28. desember 2013 Det er bare en person dere skal ha ansvar for da Deg selv! Anonymous poster hash: 3f52b...275 1
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #6 Skrevet 28. desember 2013 Har det på samme måte. Er bare 17 jeg da, men er livredd for å vokse opp. Vil ikke ha jobb, vil ikke ha bil, vil ikke ha barn og ikke minst alt ansvaret. Anonymous poster hash: 5eaa2...c4d Jeg dro motvillig hjemmefra da jeg var 19 år, nettopp ferdig med vgs, og gikk på fhs 1 år. Jeg hadde et fælt år, men jeg holdt ut. Så flyttet jeg hjem igjen før jeg dro for å bo med noen venninner i en større by. Jeg var der i 3 år, men så klarte jeg ikke mer. Så jeg dro hjem da jeg var 23 år og har bodd hjemme siden... Jeg vet ikke hva som er galt med meg, egentlig... er bare så redd. Vurdere å flytte på hybel for å prøve meg på egenhånd, men kjenner jeg blir dårlig av det hele ... foreldrene mine er i 60-åra, og jeg skjønner jo at jeg ikke kan bo hjemme for alltid. Anonymous poster hash: 74099...c06
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #7 Skrevet 28. desember 2013 Det er bare en person dere skal ha ansvar for da Deg selv! Anonymous poster hash: 3f52b...275 Ja, men det er ille nok, det ... Anonymous poster hash: 74099...c06
79kreps Skrevet 28. desember 2013 #8 Skrevet 28. desember 2013 Seriøst, det er ikke noe dere kan velge bort på den måten dere gjør. Greit du som er 17, men dere som er opp i 20 årene må seriøst se dere selv i speilet og få litt selvrespekt. Alle har hatt en frykt for å bli voksen, bo alene for første gang, alle utgifter som kommer osv, men det er en del av livet der en lærer og blir mer ansvarlig. Det er forresten ikke rart du sliter om du er 32 år å bor hjemme. For min del hadde jeg vært kjempe flau, holdt meg unna venner osv i frykt for at de så ned på en boms som bodde hjemme enda. Det finnes selvsagt unntak der folk kan være syke og har behov for å flytte hjem MIDLERTIDIG, men da jobber en seg tilbake på bena igjen. 4
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #9 Skrevet 28. desember 2013 Føler med deg. Hvor gammel er du da? -TS Anonymous poster hash: 74099...c06 Jeg er 25. Det er bare en person dere skal ha ansvar for da Deg selv! Anonymous poster hash: 3f52b...275 Det er ganske mye. En person, og en husholdning. Anonymous poster hash: f72c5...a6c
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #10 Skrevet 28. desember 2013 Ja, men det er ille nok, det ... Anonymous poster hash: 74099...c06 Hva er det dere forbinder med det ansvaret dere snakker om? Nøyaktig hva er det som skremmer? Kanskje løsningen kan være å bo sammen med andre i et kollektiv ett sted? Ikke nødvendigvis i en by men... Hva hvis dere kutter ut å tenke på ansvar og heller prøver å se for dere hva slags fantastisk liv dere svært gjerne ville ha levd, hvordan er det livet, kan dere beskrive det? Anonymous poster hash: 3f52b...275 4
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #11 Skrevet 28. desember 2013 Jeg er 25. Det er ganske mye. En person, og en husholdning. Anonymous poster hash: f72c5...a6c Det vil gå bedre enn du tror. Anonymous poster hash: 3f52b...275 2
super-s Skrevet 28. desember 2013 #12 Skrevet 28. desember 2013 Kan ikke foreldrene dine komme og hjelpe deg litt når du flytter ut da? Hjelpe deg i begynnelsen med å rydde/vaske leiligheten, vaske klær, handle på butikken, lage mat, betale regninger osv.? De kjenner vel til problemet siden du bor hjemme, og de ønsker sikkert at du skal klare deg selv, så det kan jo være at de stiller opp for deg med glede! Kanskje det kan hjelpe å lage lister over hva som må gjøres og når det skal gjøres i starten. Ta ett skritt av gangen, så skal du se du klarer deg selv etterhvert! 1
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #13 Skrevet 28. desember 2013 Seriøst, det er ikke noe dere kan velge bort på den måten dere gjør. Greit du som er 17, men dere som er opp i 20 årene må seriøst se dere selv i speilet og få litt selvrespekt. Alle har hatt en frykt for å bli voksen, bo alene for første gang, alle utgifter som kommer osv, men det er en del av livet der en lærer og blir mer ansvarlig. Det er forresten ikke rart du sliter om du er 32 år å bor hjemme. For min del hadde jeg vært kjempe flau, holdt meg unna venner osv i frykt for at de så ned på en boms som bodde hjemme enda. Det finnes selvsagt unntak der folk kan være syke og har behov for å flytte hjem MIDLERTIDIG, men da jobber en seg tilbake på bena igjen. Det hjelper ikke akkurat at du mener jeg bør være kjempeflau og skamme meg fordi jeg bor hjemme ... men jeg hadde selvfølgelig bodd for meg selv og levd et normalt liv om jeg hadde kunnet. Foreldrene mine vet ikke hvordan de skal hjelpe meg eller hvordan de skal takle dette. Anonymous poster hash: 74099...c06 5
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #14 Skrevet 28. desember 2013 Jeg er 25. Det er ganske mye. En person, og en husholdning. Anonymous poster hash: f72c5...a6c Hvordan lever du nå , da? Lever du hjemme, sånn som meg? Anonymous poster hash: 74099...c06
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #15 Skrevet 28. desember 2013 Hva er det dere forbinder med det ansvaret dere snakker om? Nøyaktig hva er det som skremmer? Kanskje løsningen kan være å bo sammen med andre i et kollektiv ett sted? Ikke nødvendigvis i en by men... Hva hvis dere kutter ut å tenke på ansvar og heller prøver å se for dere hva slags fantastisk liv dere svært gjerne ville ha levd, hvordan er det livet, kan dere beskrive det? Anonymous poster hash: 3f52b...275 Kanskje det er samfunnet vi lever i som er problemet? Anonymous poster hash: 3f52b...275 1
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #16 Skrevet 28. desember 2013 Hva er det dere forbinder med det ansvaret dere snakker om? Nøyaktig hva er det som skremmer? Kanskje løsningen kan være å bo sammen med andre i et kollektiv ett sted? Ikke nødvendigvis i en by men... Hva hvis dere kutter ut å tenke på ansvar og heller prøver å se for dere hva slags fantastisk liv dere svært gjerne ville ha levd, hvordan er det livet, kan dere beskrive det? Anonymous poster hash: 3f52b...275 Jeg tror det kan bli vanskelig for meg å bo i kollektiv når jeg er 32 år ... dessuten sliter jeg sosialt. Det som skremmer meg er å være helt alene om alt ansvaret. Anonymous poster hash: 74099...c06
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #17 Skrevet 28. desember 2013 Kan ikke foreldrene dine komme og hjelpe deg litt når du flytter ut da? Hjelpe deg i begynnelsen med å rydde/vaske leiligheten, vaske klær, handle på butikken, lage mat, betale regninger osv.? De kjenner vel til problemet siden du bor hjemme, og de ønsker sikkert at du skal klare deg selv, så det kan jo være at de stiller opp for deg med glede! Kanskje det kan hjelpe å lage lister over hva som må gjøres og når det skal gjøres i starten. Ta ett skritt av gangen, så skal du se du klarer deg selv etterhvert! Jeg har ingen problem med noe av det som er uthevet. Det jeg har problem med er rett og slett å bo alene og å klare meg selv helt alene - psykisk og sosialt? Og jeg må jo ha inntekt ... Anonymous poster hash: 74099...c06
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #18 Skrevet 28. desember 2013 Kanskje det er samfunnet vi lever i som er problemet? Anonymous poster hash: 3f52b...275 Ja, det er et stort problem ... det er bare en ting som er rett, og det er kjernefamilien - mor, far og barn. Anonymous poster hash: 74099...c06
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #19 Skrevet 28. desember 2013 Hvordan lever du nå , da? Lever du hjemme, sånn som meg? Anonymous poster hash: 74099...c06 Jeg bor hjemme, ja. Jeg har ingen problem med noe av det som er uthevet. Det jeg har problem med er rett og slett å bo alene og å klare meg selv helt alene - psykisk og sosialt? Og jeg må jo ha inntekt ... Anonymous poster hash: 74099...c06 Jeg sliter med det praktiske, som vasking, rydding, handling, betale regninger, ordne praktiske ting, lage mat - hverdagslige ting. Det verste er nok likevel det sosiale hos meg også, og at jeg ikke klarer å være alene over tid. Anonymous poster hash: f72c5...a6c
AnonymBruker Skrevet 28. desember 2013 #20 Skrevet 28. desember 2013 Jeg tror det kan bli vanskelig for meg å bo i kollektiv når jeg er 32 år ... dessuten sliter jeg sosialt. Det som skremmer meg er å være helt alene om alt ansvaret. Anonymous poster hash: 74099...c06 Mener du ansvaret for å ha et eget liv? Klarer du å utdype det litt? Jeg klarer ikke den type ansvar som betyr familiesammenkomster feks. Å bo alene og fikse alt selv er ok. Det er litt verre når jeg tenker på hvem jeg skal kontakte dersom jeg trenger hjelp til noe. Det skremmer meg. Anonymous poster hash: 3f52b...275
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå